Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD) har gjennom mange år druknet i saker fra det gamle Øst-Europa, noe som har gjort ventetiden i domstolen svært lang.

Fire land – Romania, Russland, Ukraina og Tyrkia  står for mer enn halvparten av alle klagene, og disse landene følger i svært begrenset grad opp dommene de pådrar seg. Russland har eksempelvis per i dag bare fulgt opp 593 av de 2282 fellende dommene landet har pådratt seg. Tilsvarende tall for Norge er 28 av 28.

Da Danmark overtok formannskapet i Europarådet i høst, erklærte den danske regjeringen at reform av EMD skulle ha høyeste prioritet. Men da tenkte de ikke bare på de enorme restanseproblemene. Regjeringen skrev:

«Det danske formandskab vil prioritere at kaste lys over, hvordan vi kan håndtere den udfordring, der følger af at menneskerettighedsdomstolen i dag træffer afgørelser på en række centrale politikområder, som er af stor betydning for medlemsstaterne og deres befolkninger»

Danskene har deretter invitert alle medlemslandenes justisministre til et møte i København om denne «utfordringen». Danskenes mål er å få vedtatt en erklæring om hva EMD kan og ikke kan legge seg opp i.

Møtet begynner torsdag, og kan altså bli et veiskille i EMDs historie.

Her er 9 ting du bør vite før ministermøtet:

1) Europarådet har gjennom flere konferanser jobbet for å reformere domstolen og sette den i stand til å håndtere, eventuelt begrense, sakstilgangen. Disse er kjent som Interlaken- (2010), Izmir- (2011), Brighton- (2012) og Brussel-konferansene (2015). Københavnkonferansen i neste uke blir altså den femte i rekken.

2) I kraft av sitt formannskap i Europarådet har Danmark lagt frem et kontroversielt forslag til ny erklæring om EMDs mandat. Dokumentet omtales som Københavnerklæringen, og det er denne som skal behandles på møtet. Utkastet kan du lese her, merk særlig punktene 25 og 26.

3) Danmarks mørkeblå regjering har foreslått en ordlyd som klart begrenser EMDs rolle som overprøvingsmekanisme. Asylretten fremheves som et rettsområde der EMD særlig skal holde fingrene av fatet. Ingen andre rettsområder fremheves.

4) Storbritannia har allerede lagt konkrete planer om å melde seg helt ut av Menneskerettighetskonvensjonen (EMK), som et svar på det britene mener er feiltolkninger av konvensjonens innhold. Britene deler danskenes misnøye med EMDs avgjørelser i en rekke asylspørsmål.

5) Den norske regjeringen har levert en «høringsuttalelse» til København-erklæringen. Denne inneholder ingen innvendinger mot asylrettsforslaget. Dette i kontrast til både Finland og Sverige, som begge har bedt om at avsnittene om EMDs forhold til asylsaker fjernes fra erklæringen. (OPPDATERING: Les brevet som ble sendt fra JD sist uke)

6) Europarådets parlamentarikerforsamling vedtok i mars en skarp kritikk av det danske forslaget. Forsamlingen skriver at utkastet «gir inntrykk av at EMD skal være ærbødig, eller til og med underordnet, de nasjonale myndighetenes rolle», og at erklæringens «negative tilnærming, og mye av innholdet, står i fare for å skade systemets kjernestruktur, samt å undergrave vernet av menneskerettigheter i Europa».

7) Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) kritiserte i mars Justisdepartementet for ikke å ha diskutert saken eksternt – hverken med fagmiljøene eller med Stortinget. I et debattinnlegg i Aftenposten skrev NIM at «et hovedsiktemål med Københavnerklæringen er at domstolen i mindre grad skal 'blande' seg inn i statenes avgjørelser». Institusjonen stiller spørsmålstegn ved om erklæringen er egnet til å avbøte det som etter NIMs syn er EMDs primære problem, nemlig saksmengden.

8) I et tilsvar til NIMs kronikk, skrev deretter den danske jusprofessoren Mads Bryde Andersen at kritikken mot EMD ikke bare handler om utvisning av kriminelle utlendinger, men også om maktfordeling. Andersens poeng er at EMD etter hans syn har opphøyet seg til en lovgiver utenfor politisk kontroll: «At medlemsstatene forsøker å sende politiske budskaper til EMD, er derfor både forståelig og legitimt», skriver han. Mads Bryde Andersen er fra tidligere kjent som en sterk kritiker av EMDs dynamiske tolkninger.

9) Det som begynte som en diskusjon om hvordan man skulle sette EMD i stand til å håndtere sin popularitet (les alt for mange saker), er dermed dreid til å bli en diskusjon om hvordan man skal håndtere EMDs upopularitet blant dem som ønsker mindre overnasjonalitet i kontroversielle innenrikspolitiske spørsmål.

Det avgjørende ministermøtet finner altså sted torsdag og fredag denne uken. Rett24 vil følge saken.

Kilder: Udenrigsministeriet, Europarådet, NIM, Stortinget, Justisdepartementet, Aftenposten, Berlingske m.fl., ref. lenker i teksten.