I fjor ble det nedsatt en kommisjon som de neste årene skal utrede den samlede organiseringen av den dømmende myndighet i Norge. Domstolkommisjonen ledes av sorenskriver Yngve Svendsen, og skal avgi sin innstilling i 2020.
Les Svendsens beskrivelse av utfordringene her
Dommerforeningens leder, sorenskriver Ingjerd Thune ved Gjøvik tingrett, mener det nåværende rammeverket ikke er i tråd med internasjonale standarder for dommeres uavhengighet.
På vegne av dommerforeningen har hun formidlet en rekke forslag til endringer som hun mener kommisjonen bør utredes.
- Ikke godt nok
Thune trekker frem særlig tre punkter der hun mener dagens system svikter:
- Regjeringens dominerende rolle ved utnevning av dommere er etter foreningens syn særlig problematisk.
- Det er også problematisk at dommernes lønn fastsettes direkte av de andre statsmaktene.
- Endelig er det problematisk at regjeringen kontrollerer hvem som skal sitte i Innstillingsrådet for dommere, tilsynsutvalget for dommere og Domstoladministrasjonens styre.
- Dette er ikke godt nok. Domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet må sikres bedre, sier Thune.
Utviklingen i andre land
I Polen står justissystemet i dyp krise etter at nasjonalforsamlingen har endret loven, slik at politiske myndigheter nå bestemmer hvem som skal sitte i det som tilsvarer Innstillingsrådet for dommere.
- Det er viktig at det ikke kan reises tvil om norske dommeres uavhengighet og upartiskhet overfor den utøvende statsmakt. Dette må særlig ses i lys av den uheldige utviklingen vi har sett i en del europeiske land de siste årene, der den utøvende makt har fått større innflytelse på dommerutnevnelser. I denne sammenheng er det naturlig også å utrede regler for utnevning av høyesterettsjustitiarius. Det er som kjent ikke gitt lovregler om dette, og det skapte en del unødvendig debatt om prosessen for den siste justitiariusutnevnelsen, sier Thune.
Lønnssystemet
Også Domstoladministrasjons rolle bør gjennnomgås, mener Dommerforeningen:
- Det bør vurderes om dommere som gruppe bør gis sterkere innflytelse over Domstoladministrasjonen, for eksempel ved flere dommerrepresentanter i styret. Domstoladministrasjoner eller domstolsråd finnes i en rekke europeiske land. Det er en utbredt praksis i Europa for at dommerne i domstolsrådene eller i styrene for domstoladministrasjonene velges av dommerne selv.
Av hensyn til uavhengigheten er det også grunn til å stille spørsmål ved ordningen om at de andre statsmaktene ensidig fastsetter dommernes lønn, mener Thune, som også frykter konsekvensen av stadig strammere budsjetter i domstolene.
- Det er i dag ikke sammenheng mellom ressurssituasjonen og de oppgavene domstolene skal utføre. Dette kan få store konsekvenser for den allmenne tilliten til domstolene. Domstolkommisjonen bør vurdere om det er grunnlag for å gi domstolene en mer selvstendig bevilgningsmessig stilling, sier Thune.
