Saken gjelder en tvist om sakskostnader.
Etter en omstridt artikkel i Aftenposten i 2011 har den tidligere fotballspilleren Morgan Andersen vært inn og ut av rettssaler. De første årene var han representert av advokat Per Danielsen, og det er sakskostnadene knyttet til dette det nå skal prosederes om i Fredrikstad tingrett.
Andersens strid med Aftenposten endte i 2015 med at Høyesterett frikjente avisen for ærekrenkelse. Deretter oppsto det strid med forsikringsselskapet om omfanget av rettshjelpdekningen.
Inngikk forlik
Denne striden endte sommeren 2016 med at det ble inngått et rettslig forlik, der selskapet godtok å utbetale 250.000 kroner. Forliket kom i stand etter at full hovedforhandling i saken var gjennomført. Saken ble omtalt i Dagens Næringsliv.
Morgan Andersens reise gjennom norsk rettsvesen tok imidlertid ikke slutt med dette, for da pengene fra forsikringen omsider ankom, nektet Andersen å videreføre dem til Danielsen & Co. Først etter at byfogden ga Danielsen & Co. arrest i forliksbeløpet, friga Andersen pengene.
Den 23. januar skal partene møtes i Fredrikstad tingrett for å få avklart hvorvidt Andersen skylder enda mer.
Ny regel
Morgan Andersen har ønsket å føre dommerfullmektigen som administrerte den forlikte saken, som vitne. Dette motsatte Danielsen & Co. seg, og dermed var det duket for atter en tvist.
Tidligere var det ikke tillatt å la dommere vitne om saker de har administrert, men i den nye tvisteloven er det gjort unntak for rettslige forlik. Både Fredrikstad tingrett og Borgarting lagmannsrett kom derfor til at dommerfullmektigen, Anders Orerød ved Oslo tingrett, skulle tillates ført som vitne. Borgarting skrev:
«Under noe tvil finner lagmannsretten at Orerød også må kunne forklare seg om forliksbeløpets størrelse sammenliknet med hva et mulig domsresultat etter hans oppfatning ville ha blitt. Det er ikke tale om opplysninger om grunnlaget for en avgjørelse som dommeren har truffet. Det ble ikke avsagt realitetsdom i saken, bare en hevningskjennelse. Orerøds forklaring om dette vil uansett være av hypotetisk art og tingretten må vurdere hvilken vekt det kan legges på forklaringen, eventuelt om denne delen av forklaringen skal begrenses etter tvisteloven § 21-7 annet ledd bokstav b.»
Feil av Borgarting
Høyesteretts ankeutvalg har nå fastslått at deler av Borgartings avgjørelse bygget på feil rettsanvendelse, men likevel slik at Orerød tillates ført som vitne. Ankeutvalget mener Orerød ikke kan vitne om hva et mulig domsutfall ville blitt. Ankeutvalget skriver:
«Etter utvalgets syn er det uforenlig med tvistelovens system og lovgrunnen for bevisforbudet i § 22-4 andre ledd om en dommer skal forklare seg om det mulige utfall av avgjørelser som ikke er truffet, for eksempel fordi saken ble forlikt før dom ble avsagt.»
Ankeutvalget mener derimot at dommere kan gi forklaring om formelle forhold ved saksbehandlingen:
«Utvalget antar at dommerfullmektigen innenfor disse rammer må kunne gi forklaring om hva som rent faktisk fant sted under hovedforhandlingen i tingretten og om grunnlaget for rettsforliket. På dette punkt har lagmannsretten, etter utvalgets syn, tolket loven riktig.»
- Prinsipielt viktig
- Dette er en problemstilling som er kommet inn med den nye tvisteloven, og jeg brakte den inn for Høyesterett fordi jeg mener dette er et prinsipielt viktig spørsmål, sier Per Danielsen til Rett24.
I forarbeidene til den nye loven begrunnes endringen med at rettsforlik vanligvis ikke vil ha noen form for begrunnelse:
«Forklaringer fra dem som deltok i rettsmøtet, herunder dommerne, kan være helt nødvendige for å få klarlagt rettsforlikets innhold», heter det i NOUen (krever innlogging).
Les ankeutvalgets kjennelse her
(Note: Forfatteren av denne artikkelen var ansatt som redaksjonell leder i Aftenposten da striden med Morgan Andersen oppsto i 2011, men har aldri hatt direkte befatning med den aktuelle saken, red.anm.)
.jpg.jpeg?quality=85)