Den oppsagte lederen førte flere vitner som fortalte at han gjorde en god jobb, men etter lagmannsrettens vurdering var ikke det så relevant, all den tid han etter rettens syn ikke gjorde den jobben styret faktisk ønsket.
Saken gjaldt en daglig leder i et eiendomsselskap, der styret ikke lenger hadde tillit til at lederen var i stand til å bringe selskapet videre.
Lederen hadde heller ikke orientert styret om at han ved siden av jobben som daglig leder hadde tilsammen 100 prosent stilling som lærer ved BI og NTNU, et bierverv han i følge seg selv kun brukte 6-7 timer i uken på.
Dokumentasjon
Et tema i saken var hvorvidt den oppsagte lederen hadde fått tilstrekkelige advarsler om at styret ikke var tilfreds. I retten anførte han at han ikke hadde mottatt negative tilbakemeldinger fra styrets leder, og at mistilliten kom overraskende på ham i det avgjørende styremøtet i 2015.
Det var lederen selv som hadde skrevet referatene fra styremøtene, og av disse referatene fremgikk det i liten grad at styret hadde uttrykt misnøye. Først i det siste og avgjørende styremøtet før oppsigelsen, ble styrets bekymring grundig dokumentert. Av protokollen fremgår det her blant annet at styret «diskuterte nok en gang Daglig leders manglende proaktivitet og manglende fokus på behovet for å forsterke kundenes forretningsmuligheter og for å bidra til kundens forretningsmessige utvikling. (...) Daglig leder har ikke vist at han har tatt styrets signaler og gjennomført de nødvendige endringene.»
Innfridde ikke
Lagmannsretten legger til grunn at lederen var blitt orientert om styrets misnøye også før det siste styremøtet. Retten skriver:
«Styrereferatet viser at styret over lengre tid var misfornøyde med (lederens) arbeidsutførelse, og at dette også tidligere hadde vært tema i styret. Dette fremgår derimot ikke av styreprotokollene for 2013 og 2014. Flere av protokollene, som er kortfattede og som ble ført i pennen av (lederen), viser imidlertid at driften av selskapet var et tema. Selv om det er begrenset hva man kan lese ut av styreprotokollene, med unntak av protokollen fra 28. januar 2015, finner lagmannsretten at det på bakgrunn av bevisførselen er mest sannsynlig at (lederen) fra 2013/2014 ble orientert om at styret ønsket en endring i hvordan selskapet skulle drives.»
Eidsivating konkluderer med at når lederen ikke innfridde vedrørende det sentrale målet styret hadde for å utvikle selskapet, og dette ble formidlet til ham uten at det medførte nevneverdige endringer, så ga det grunnlag for oppsigelse.
Les hele dommen her (krever innlogging)
