Det er gått nesten 11 år siden den famøse episoden i Sofienbergparken, der en ambulansesjåfør ble anklaget for å ha nektet å ta med seg en skadet somalisk mann av rasistiske årsaker. Først nå er den rettslige behandlingen ved veis ende.

Menneskerettsdomstolen i Strasbourg kunnngjorde i dag at den avviser å behandle både Schjenken-saken, og saken om en kirurg som i Avisa Nordland ble anklaget for å fjerne organer fra friske pasienter uten grunn.

Avvisningene betyr at retten finner det klart at det ikke foreligger konvensjonsbrudd fra Norge. 

«Rasismens konsekvens» 

Avisa Nordland ble i Høyesterett dømt til å betale 400.000 i oppreisning til kirurgen, mens Dagbladet i Borgarting ble dømt til å betale 200.000 kroner til Erik Schjenken.

Les Schjenken-dommen her (Lovvdata PRO)

Les kirurg-dommmen her (Lovdata PRO)

I Schjenken-saken gjaldt de omstridte artiklene særlig to kommentarer og en leder.

Lørdag 11. august 2007 skrev Marie Simonsen at «det ambulansepersonellet så da de kom til parken, var en somalisk mann», og at «Det var rasismens stygge og ubarmhjertige konsekvens. Det var resultatet av et menneskesyn, hvor noen er mindre verdt enn andre.»

Ikke aktsom god tro

Samme dag hadde Haddy Njie en kommentar på trykk med overskriften «Grums med full spredning», hvor konklusjonen var: «Og som, i verste fall, lar en hardt skadet mann bli liggende igjen på gresset med blødende hode og munn fordi man ikke ser et offer, men en farlig bråkmaker. Du trenger ikke være uttalt rasist for å begå en rasistisk handling.»

Til slutt trykket Dagbladet en leder, der avisen skrev at «det er nesten som om det skulle vært brannmenn som ikke gadd å slukke en brann fordi det bodde uønskede personer i gården».

Det viste seg snart at Dagbladets skildringer var rikere på patos enn logos, og lagmannsretten la til grunn at avisen ved rasismepåstanden ikke kunne sies å ha vært i aktsom god tro.

Anken til Høyesterett ble forkastet med fire mot én stemme.

Enstemmig

EMD skriver at Høyesteretts flertall baserte seg på en akseptabel vurdering av de relevante fakta, og at retten ikke finner noen grunn til å avvike fra Høyesteretts konklusjon. EMD viser til at uttalelsene i Dagbladets kommentarer hadde en alvorlighetsgrad som berører Schjenkens rett til privatliv etter artikkel 8, og at oppreisningen på 200.000 kroner ikke fremstår uforholdsmessig. 

Konklusjonen i klagen fra Avisa Nordland er likelydende, og begge klagene avvises enstemmig.

– Tydelig trend

Fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Anine Kierulf, sier det er to ting å merke seg ved beslutningene.

– For det første inneholder beslutningene standardformuleringer, men de er basert på reelle vurderinger av både anførsler, dommer og Høyesteretts bruk av relevante kriterier. For det andre ser vi det som har vært en trend over en viss tid, der de legger vekt på at Høyesterett har balansert artikkel 8 og artikkel 10 i tråd med relevant praksis. Det skal sterke grunner til å overprøve den nasjonale vurderingen, når nasjonale myndigheter har gjort en samvittighetsfull prøving av de rette kriteriene, sier Kierulf.

Lettere å avvise

Kierulf forklarer at dette er en praksis som har forsterket seg de senere årene, som et svar på krtikken mot at EMD legger seg for mye opp i nasjonale detaljer.

– Det er en understreking av det såkalte subsidiaritetsprinsippet, at EMDs prøving er subsidiær til nasjonalstatenes primære ansvar for å ivareta menneskerettighetene. Tendensen gjør det lettere for EMD å avvise saker som dette, sier Kierulf.

Les avgjørelsen om Dagbladet her og om Avisa Nordland her