EMD har satt fokus på norsk barnevern, og har sluppet inn hele ni saker. Den første av dem ble endelig avgjort i september i fjor. Norge ble der frifunnet for brudd på artikkel 8 om privatlivets fred.

Den andre dommen falt i november. Igjen ble Norge frikjent, denne gang under dissens 4-3. En anke over dommen er imidlertid slupppet inn til EMDs egen ankeinstans, storkammeret. Dermed blir det full ny behandling av denne saken, trolig først i 2019.

I dag kunngjorde så Menneskerettsdomstolen den tredje av de ni avgjørelsene.

Annonse

Vi søker 15 nye kolleger

Staten frikjent igjen

For tredje gang er EMD kommet til at den norske beslutningen om tvangsadopsjon ikke krenket de biologiske foreldrenes rett til privatliv etter EMK art 8.

I dette tilfellet dreide deg seg om et tilfelle dere barnefaren var voldelig. Barnevernet mente, etter en lang prosess, at moren ikke var i stand til å beskytte barnet mot mishandlingen. Fosterfamilien, som barnet hadde knyttet seg til, overtok deretter foreldreretten.

«Lokale myndigheter var klart motivert av behovet for å beskytte (barna), og for å sikre dem et oppvekstmiljø tilpasset dere spesielle sårbarhet, av de personene som de var blitt knyttet til», skriver EMD.

Dommen er enstemmig.

Les hele avgjørelsen her

Internasjonale protester

Marius Emberland ved Regjeringsadvokaten skrev i 2016 en artikkel i Lov og Rett om EMDs fokus på norsk barnevern. Sakene kommer etter at Norges barnevern internasjonalt er blitt gjenstand massive private protester, både med demonstrasjoner og aksjoner i sosiale medier.

En utbredt holdning er at norske omsorgsovertakelser er begrunnet i et ønske om systematisk berikelse av private barnevernsaktører.

VG oppsummerer mye av protestene i denne artikkelen fra 2016.

«Det er (...) verd å merke seg at EMD nå har besluttet å sette det norske barnevernet under lupen – og det i et omfang og på en måte som bør påkalle oppmerksomhet», skrev Emberland i Lov og Rett. Videre skrev han:

«Det er også verd å bemerke at de EMK-rettslige aspektene ikke har vært ansett som prinsipielle av de norske rettsinstansene som har vurdert sakene. Om det i ettertid viser seg å være en rettslig forsvarlig tilnærming, gjenstår selvsagt å se».