Å bli forespurt om å påta seg styreverv er ofte både smigrende og interessant, men mange styremedlemmer har nok ikke vurdert hvilket mulig betydelig ansvar som kan følge med vervet.

Personlig ansvar for styremedlemmer og daglig leder kan medføre at hele ens formue settes på spill. Og når krybben er tom, kan det fort skje at forsøket på å redde virksomheten til slutt ender med å skje på styremedlemmenes og daglig leders personlige bekostning.

Mange bransjer har de siste årene opplevd en vanskelig økonomisk situasjon, og et betydelig antall selskaper strever for å holde hodet over vannet. Men når verdien av eiendeler er usikker, og likviditeten er presset, kan resultatet fort bli at man driver for kreditorenes regning. Allerede i en pågående restruktureringsprosess er det derfor viktig å vite hvilket handlingsrom selskapet, styret og daglig leder har. Kunnskap om styreansvaret er derfor en viktig erfaring å ha med seg inn i en slik situasjon – enten man er blant kreditorene, eller står på selskapets og styremedlemmenes side.

Mange spørsmål

Et styre har rett til å kjempe for selskapets eksistens, og slik bør det også være, men

  • Hvor går grensen i forhold til at styremedlemmers opptreden kan bli ansett som erstatningsbetingende uaktsom?
  • Når må man gå til skifteretten og begjære oppbud?
  • Kan man inngå nye kontrakter til tross for en presset økonomisk situasjon?
  • Hvilke krav har selskapets kontraktspartnere på informasjon?
  • Må presis informasjon om den økonomiske situasjonen være gitt før man i det hele tatt kan inngå nye kontrakter?
  • Vil ikke dette føre til at selskapet uansett må innstille sin virksomhet?
  • Og hva hvis den økonomiske situasjonen endrer seg etter kontraktsinngåelse?
  • Har det noen betydning hvilken bransje man driver i, eller at kontraktspartneren kjenner til at risikoen er høyere enn vanlig?

Som vi ser kan mange spørsmål reise seg. Noe generelt svar finnes ikke, slik at svaret avhenger etter de nærmere omstendigheter i saken, holdt opp mot den ansvarsterskel som først og fremst er etablert gjennom rettspraksis.

Formalistisk

Vår erfaring er at domstolene ofte har en ganske formalistisk tilnærming, der det fort kan medføre ansvar dersom formelle regler i aksjeloven er overtrådt – for eksempel knyttet til styrets ansvar for regnskaper, eller kravet om at selskapet til enhver tid skal ha forsvarlig egenkapital.

I verste fall kan enkelte dommeres perspektiv være tilbakeskuende og preget av etterpåklokskap. At virksomheten går konkurs kan bli sett som et bevis på at styret har opptrådt uforsvarlig. I styreansvarssaker er det derfor en viktig pedagogisk oppgave å få domstolene til å ta inn over seg at usikkerhet og risiko er en naturlig og uunngåelig del av forretningslivet, og at styremedlemmer og daglig leder ikke kan pålegges å unngå enhver risiko, samt at vurderingen må søkes foretatt i lys av omstendighetene på det aktuelle tidspunktet.

Tillatt risiko

Spørsmålet er hvor stor risiko samfunnet tillater. I styreansvarssaker er det også som ellers viktig å arbeide aktivt for å fremskaffe bevis i saken. Et eksempel kan være å kreve fremlagt bevis om hvilken informasjon kontraktsmotpartene hadde fått om selskapets økonomiske sitasjon, og om hvordan kontraktsmotpartene selv vurderte risikoen på det relevante tidspunktet i saken.

Risikoen for personlig ansvar for styremedlemmer og daglig leder kan bli begrensende for det handlingsrommet selskapet har, særlig i stressituasjoner der styret kan utsettes for press fra kreditorer. Vi oppfordrer alltid til at det tegnes styreansvarsforsikring. Avhengig av forsikringstype vil man da kunne få dekket både advokatkostnader og idømt erstatningsansvar.

Styret bør sikre seg at forsikringsvilkårene gir god dekning også i en konkurssituasjon, og man bør videre forsikre seg om at selskapet fortsetter å betale forsikringspremien også når likviditeten er anstrengt og konkurs truer.