Å holde oversikt over lovgivningsprosessen i EU er blant de mer kompliserte tornekratt en norsk jurist kan komme i skade for å vikle seg inn i. Men heller ikke i medlemslandene er det udelt begeistring for dagens prosess.
Etter initiativ fra Nederland er det nå forfattet et brev til Brussel, der signatarene lanserer fire forslag til forbedringer. Representanter fra 20 av EUs 28 medlemsland har underskrevet brevet, blant andre Sverige og Danmark.
Blant de som ikke har skrevet under, er stormaktene Tyskland, Frankrike og Spania. Tilsammen utgjør disse fire nasjonene nestyen 200 av EUs 514 millioner innbyggere.
Fire tiltak
Stortingets EØS-nytt har oppsummert de fire forslagene slik:
- Lovgivningsdokumenter må systematisk bli offentliggjort uten forsinkelse. Nye rutiner og arbeidsmetoder må på plass i Rådet, og definisjonen av «lovdokument» må utvides.
- Rådet må vedta regler for hvordan man rapporterer om drøftelsene knyttet til ny lovgivning. Utfyllende informasjon om dagsorden må publiseres, og referatene fra møtet må omtale diskusjonene, innspill fra medlemsland og eventuelle avstemningsresultater.
- Uformelle, men innflytelsesrike organer, som «EU-27 Brexit» og Euro-gruppen, må formaliseres, og begynne å bruke forordningen om innsyn i EUs dokumenter.
- Rådet og Kommisjonen oppfordres til å gjenoppta forhandlingene om endringer i innsynsforordningen, blant annet for at dagens regler skal utvides til også å gjelde EU-byråer og andre EU-organer. Forslaget ble lagt fram i 2008, men Rådet har blokkert forhandlingene.
Brevet er rettet til lederne i Det Europeiske Råd, Rådet og Euro-gruppen. De nasjonale parlamentene ber om en tilbakemelding innen juni 2018.
