Du har kanskje en gang møtt jusstudenten som etter et par semestre på nakken plutselig begynner å skrive som var han rådgiver for stattholderen i Kristiania. I så fall er du ikke alene. Men nå skal enkelt språk løftes frem som eget fagområde under studiet.
Bakgrunnen er Klarspråk-avtalen, som ble inngått mellom Universitetet i Oslo og daværende Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sannner i 2016. Departementet forpliktet seg der til å stille 30 millioner kroner til rådighet over en 10-års periode, og målet er ifølge avtalen at uteksaminerte jusstudenter skal ha «utviklet ferdigheter i å skrive
klare og forståelige juridiske tekster».
«Lovgivningslære» som fag
Foreløpig er prosjektet blitt ledet av en arbeidsgruppe med professor Tarjei Bekkedal som ansvarlig, men sist uke tok fakultetet skrittet fullt ut, og ansatte en egen førsteamanuensis. Valget falt på Jon Christian Fløysvik Nordrum, som har lang erfaring som lovsnekrer, blant annet i lovavdelingen.
– Jusstudiet har stort sett vært rettet inn mot tolkning, men man har ikke lært å skrive lover, forskrifter, utredninger og lignende. Dette er veldig viktige instrumenter i samfunnet, og det er nær sammenheng mellom lovgivningslære og klarspråk.
– «Lovgivningslære» er et begrep jeg må innrømme at jeg ikke har hørt før.
– Nei, og det er jo symptomatisk. Jeg arbeidet fem år i lovavdelingen, og jeg ble overrasket over hvor lite materiell jeg kunne konsultere dersom jeg lurte på hvordan for eksempel en lovbestemmelse burde utformes.
Utredningsekspert
Nordrum leverte i fjor sin Ph.d. om «Årsak-virkningsanalyser i norsk reguleringsprosess - med eksempler fra miljøregulering av næringsvirksomhet», og er med det blitt ekspert på blant annet Utredningsinstruksen. Utredningsinstruksen omtales gjerne som Norges viktigste styringsdokument, og er ledsaget av denne hendige veilederen på 85 sider i PDF-format.
I tillegg til ansettelsen av Nordrum, har Universitetsstyret vedtatt at det innen lingvistikken skal opprettes en bachelor i klarspråk, der behovet for et samvirke mellom lingvistikk og juss er betont.
– Det er fantastisk at KMD har sett potensialet her, og har satt av 30 millioner. Vi trenger rett og slett å bygge opp et fag om hva som er godt juridisk språk, og ikke minst lovspråk. Her er det dessuten viktig å trekke inn andre fagmiljøer enn det juridiske, ikke minst lingvistikken, sier Nordrum.
– Hva var det som gjorde denne stillingen interessant for deg?
– Jeg har et engasjement for å forbedre samfunnets bruk av rettslig styring. Språket er selve virkestoffet for rettslig styring, og det ligger opplagt et demokratiaspekt i dette. Hvis folk skal kunne mene noe om de reglene som gjelder i samfunnet, så må de jo forstå dem, sier Nordrum.
Mange byråkrater i offentlig forvaltning vil forøvrig gjenkjenne den nye språksjefen fra kurset «Praktisk regelteknikk», som han har holdt i 10 år.
– Milepæl
Statssekretær Paul Chaffey i KMD ønsker Nordrum lykke til.
– Ansettelsen av Jon Christian Fløysvik Nordrum som leder av arbeidet med å bygge opp klart juridisk språk som et eget fagområde, er en milepæl. Vi ser frem til å følge utviklingsarbeidet videre, og har store forventninger til at denne satsingen på sikt vil bidra til at tekster fra forvaltningen blir klarere, sier Chaffey.
