Sist uke avsa Høyesterett en dom der en uttalelse fra Sivilombudet uttrykkelig ble fraveket. Temaet var forholdet mellom EMK og telefonavlytting av innsatte på Ullersmo.
Les: Høyesterett setter strek over Sivilombudets syn på telefonavlytting i fengselet
Samtidig kom Høyesterett for andre gang på kort tid med uttalelser om den rettslige betydningen av Sivilombudets uttalelser. Dette er et tema som har vært gjenstand for mye diskusjon de senere årene.
Les også: SMK sier blankt nei til Sivilombudsmannen
Nye uttalelser fra Høyesterett
I 2016 leverte daværende sivilombud Aage Thor Falkanger en særskilt melding til Stortinget om at kommunaldepartementet nektet å følge hans tolkning av reglene for bygging i strandsonen. Dette medførte en høring i Kontroll- og konstitusjonskomitéen, der Falkanger ble møtt med en forelesning om maktfordelingsprinsippet. Kort tid etter avsa Høyesterett en dom der det ble uttalt:
«Den rettskildemessige vekten av Sivilombudsmannens standpunkter vil variere. Har det utviklet seg en forvaltningspraksis på bakgrunn av standpunktet, eller synspunktet har fått tilslutning fra lovgiveren, som for eksempel i Rt-2002-683 på side 692-693, vil Sivilombudsmannens uttalelser kunne ha betydelig vekt. For øvrig vil Sivilombudsmannens uttalelser hovedsakelig ha vekt på bakgrunn av verdien i de argumenter som presenteres.»
Før jul var ombudets uttalelser på nytt tema i Høyesterett. Denne gangen skrev Høyesterett i et eget avsnitt at «Sivilombudets uttalelse er grundig og må tillegges vekt ved lovtolkningen». Og sist uke kom altså nok en dom. Denne gangen skriver Høyesterett:
«Ombudets uttalelser er ikke bindende, men det er tradisjon for at forvaltningen lojalt retter seg etter ombudets kritikk.»
– Lettvint og upresist
Professor Christoffer C. Eriksen ved UiO mener betydningen av ombudets uttalelse for lovtolkning, og forvaltningens plikt til å rette seg etter ombudets uttalelser, er to separate spørsmål.
– For Høyesteretts egen lovtolkning er det klart ombudets uttalelser ikke er bindende, men når det er tale om grundige uttalelser med selvstendig argumentasjonsverdi, har Høyesterett lagt til grunn at uttalelsene må tillegges vekt ved lovtolkningen. Det er jeg enig i, sier Eriksen.
Han mener det er sjelden spørsmålet om ombudets betydning for forvaltningen kommer på spissen for Høyesterett, men at det helt klare utgangspunktet må være at forvaltningen skal rette seg etter ombudets uttalelser.
– I den nyeste avgjørelsen sier Høyesterett at det er «tradisjon» for dette. Det er etter mitt syn et utsagn som både er lettvint og upresist, sier Eriksen.
Etterlyser presisering
Han fremhever at det i forarbeidene til sivilombudsloven er understreket «en klar forventning fra Stortingets side om at forvaltningen retter seg etter ombudets uttalelser. Dette er en grunnleggende forutsetning for den parlamentarisk forankrede forvaltningskontrollen, også der forvaltningen er uenig med ombudet».
– Dette er noe annet og langt tyngre argument enn tradisjon, det er en klar beskjed fra Stortinget om at forvaltningen skal rette seg etter ombudets uttalelser. For å unngå uklarhet om forvaltningens forhold til Sivilombudet kunne det nok være nyttig at Høyesterett i fremtiden legger til at det er Stortingets forutsetning at forvaltningen skal rette seg etter ombudets uttalelser, også der forvaltningen er uenig med ombudet, mener Eriksen.
