Høyesterett omgjør dom om tvungent psykisk helsevern

Høsten 2016 ble adgangen til å idømme tvungent psykisk helsevern utvidet. Fram til da kunne slik dom bare avsies ved lovbrudd som "krenker andres liv, helse eller frihet eller utsetter disse rettsgodene for fare".

Etter første oktober 2016 kan tvungent psykisk helsevern brukes på bestemte vilkår også som reaksjon på "gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art".

Innbrudd

Saken Høyesterett nå ha behandlet gjelder innbrudd i private hjem, i en barnehage og tyveri fra personer.

Under behandlingen i lagmannsretten fortalte den 29 år gamle mannen at det var "litt kult" å være ansett som utilregnelig og ha frikort til å kunne utføre lovbrudd uten konsekvenser. 

Både Alta tingrett og Hålogaland lagmannsrett kom til at det var grunnlag for dom. I Høyesterett kommer flertallet til at gjerningsmannens utsikter til et behandlingsopplegg var avgjørende for et motsatt resultat. 

Tvil

Førstvoterende Bergh skriver:

"Oppfølgingen som er beskrevet, vil bli gitt dersom A dømmes til tvungent psykisk helsevern. Sykehuset opplyser samtidig at A vil få samme tilbud dersom han frifinnes, og at han har oppgitt at han ønsker å takke ja til et slikt tilbud. Sykehuset presiserer at et botilbud og oppfølging i så fall vil være avhengig av As samtykke og ønske om hjelp og behandling. Etter mitt syn innebærer dette at saken står i en annen stilling enn da den ble behandlet av lagmannsretten. Det foreligger nå en konkret plan for behandling og oppfølging av A som ikke er avhengig av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern"

Flertallet konkluderer deretter under "en viss tvil" med at terskelen for tvungent psykisk helsevern ikke er nådd.

Førstvoterende understreker samtidig at det vil være aktuelt å reise ny sak om lovbruddene fortsetter, fordi han da "ikke lenger være i en situasjon der han, slik han selv har uttrykt det, vil ha "frikort" til å kunne utføre lovbrudd uten konsekvenser."

Mindretallet

Mindretallet, dommer Noer, peker på at resultatet kan gi uheldige konsekvenser. Hun skriver:

"Dersom domstolene frifinner tiltalte på grunn av kommende behandlingsopplegg i slike saker, kan det dessuten gi litt uheldige incentiver til de aktørene som skal planlegge tiltak for den domfelte. For påtalemyndigheten kan det oppfattes som et signal om at man må vente med å få på plass opplegg for den domfelte til dommen er rettskraftig, dersom man mener det er viktig å opprettholde særreaksjonen."

Les hele avgjørelsen her