Høyesterett sier nei til yrkesskaderstatning på pause fra hjemmekontor

Bruken av hjemmekontor skjøt som kjent i været i kjølvannet av pandemien, og dermed har spørsmålet om yrkesskadeforsikringens dekningsområde blitt satt på nye prøver. Etter loven gjelder ordningen for «yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden».

Lovens vilkår «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden» omtales gjerne som «bedriftsvilkåret», og dette kom på spissen i en sak Borgarting lagmannsrett avgjorde i november i fjor. Skadelidte er en lege, som under matpause på hjemmevakt falt og skadet foten på terrassen.

Trygderetten kom under dissens til at legen ikke var «i arbeid» på terrassen, mens Borgarting under dissens kom til motsatt konklusjon. Flertallet mente at matpausen fremsto som en naturlig del av arbeidsdagen. Dette i motsetning til en tidligere avgjørelse, der en arbeidstaker på hjemmekontor skled på isen utenfor hytta si under søppeltømming.

Akademikerne som partshjelp

Ettersom utfallet av Høyesteretts sak kan få betydning for langt flere hjemmekontorister enn leger, har hovedorganisasjonen Akademikerne erklært partshjelp til støtte for legen. Akademikerne er paraplyorganisasjon for blant andre Juristforbundet og Dommerforeningen. Advokat Tom Sørum fra Ness Lundin representerte forbundet i saken.

– Bakgrunnen for at Akademikerne har erklært partshjelp, er at Høyesterett har gitt et signal om at partene skal gi sitt overordnede syn på når bedriftsvilkårene er oppfylt på hjemmekontor, sa Sørum til Rett24 i sommer.

Mandag kom konklusjonen fra Høyesterett, og der kommer retten med tre mot to stemmer til samme konklusjon som Trygderetten gjorde: Pausen på hjemmekontoret faller utenfor lovens virkeområde. Dette til tross for at regelen utvilsomt omfatter både spise- og hvilepauser, trimaktiviteter – så lenge de skjer på det ordinære arbeidsstedet.

Ikke dekket

Førstvoterende Ingvald Falch fremhever at det i hjemmet finnes mange private innretninger, som eiendeler, familie, husdyr, som kan forårsake ulykker, og at formålet med loven er å beskytte mot en «særlige risiko» som følger med arbeid:

«Spørsmålet i saken her er om denne romslige bedømmelsen av tilknytningskravet også skal gjøres når arbeidstakeren har pause fra arbeidet i eget hjem. I bekreftende fall vil skader som skjer under spise- og hvilepauser mellom to arbeidsøkter på hjemmekontor, være omfattet av yrkesskadedekningen. Slik jeg ser det, krever dette at loven tolkes utvidende, ut over sin ordlyd, også i disse tilfellene.

(...)

I perioder arbeidstakeren er i eget hjem og har pause fra arbeidet, vil de skadene som måtte oppstå, i alminnelighet ikke ha noen tilknytning til arbeidet og arbeidslivet. Lovformålet taler derfor mot at pauser på hjemmekontor omfattes av yrkesskadedekningen.»

Flertallets konklusjon er at det ikke foreligger særlige holdepunkter som kan tilsi en slik utvidende tolkning, og legens hjemmepause er dermed ikke dekket.

– Det er positivt at Høyesterett er tydelig på at man er dekket på hjemmekontor når man er i arbeid, men vier skuffet over at flertallet ikke har større vilje til å anvende etablerte tolkninger fra trygderettspraksis på tilgrensende områder, sier Akademikernes prosessfullmektig, Tom Sørum.

Han frykter at det kan oppstå nye grensedragninger i kjølvannet av denne avgjørelsen.

– Hva er for eksempel egentlig pause fra jobben når man er på hjemmekontor? spør Sørum.

Debuterer med dissens

Mindretallet på to dommere fremhever blant annet at trygderettspraksis tradisjonelt har akseptert skader som oppstår under pauser på kurs utenfor arbeidsstedet. Annenvoterende Christian Lund, som dermed skriver sitt første votum som dommer i Høyesterett, skriver: 

«Staten har vist til at formålet med yrkesskadedekningen er å sikre arbeidstakerne kompensasjon for en særlig yrkesrisiko – ikke dagliglivets risiko. Men gjennomgangen ovenfor viser at dekningen også har omfattet en del av dagliglivets risikomomenter, typisk ved skader oppstått i hvilepauser. Formålsbetraktninger kan derfor etter mitt syn ikke få særskilt vekt ved vurderingen i denne saken.»

Mindretallet mener også at det er vanskelig å se at arbeidsgivere har nevneverdig større kontroll over arbeidstakerens arbeidsplass på hjemmekontor, enn de har over andre pausesteder.

Lund tiltrådte som dommer i Høyesterett den 12. august. Han kommer fra stilling som lagmann i Borgarting. Med seg i dissensen har han Bergljot Webster, som dessuten var rettsformann i saken. Flertallet besto, foruten førstvoterende, av Aage Thor Falkanger og Kine Steinsvik.

Dommen finner du her.