I fjor fikk politiet 328.000 straffesaker til behandling. Det utgjorde en økning på 23.456 saker. Politiet har på landsbasis 1000 påtalejurister til å behandle alle straffesakene. Det blir 328 straffesaker i snitt per jurist. Det er altfor mange.
Vi hadde håpet på en økning på budsjettet i tråd med straffesaksøkningen, slik gikk det ikke. I år må antall påtalejurister i politiet nedbemannes til tross for økning av straffesaker og satsing på omvendt voldsalarm (OVA) der noen har brutt et besøksforbud.
Skal prioritere omvendt voldsalarm
Antall brudd på besøksforbud utgjorde i fjor 3.500 saker. Dette er saker som nå skal prioriteres høyt og samtidig få en hurtigbehandling hos en påtalejurist i politiet som skal beslutte om trusselutøver skal pålegges OVA.
Politijuristene mener at hurtigbehandlingen vil være et godt beskyttelsestiltak for fornærmede. Beslutningen om OVA skal oversendes retten innen fem dager for å få en godkjennelse. Her må det gjøres en grundig og god vurdering før beslutning om OVA treffes og saken sendes over til domstolen. Dersom domstolen omgjør beslutningen fra påtalemyndigheten fordi den ikke var kvalitetsmessig god nok, vil beslutningen bli opphevet og OVA opphøre. Da vil ikke tiltaket ha noen effekt.
Dessverre følger det ingen budsjettøkning til å ansette flere påtalejurister, hverken for å håndtere flere saker eller omvendt voldsalarm.
Mister påtalejurister
Påtalemyndigheten i politiet fikk i 2023 for første gang i historien sitt eget påtalebudsjett. Politijuristene mener at dette var et viktig politisk grep for å synliggjøre hvor mye penger samfunnet bruker på påtalearbeid og aktorering av straffesaker. Da blir det også lettere for politikerne å gjøre investeringer i straffesaksarbeidets sluttfase og måle resultatene direkte.
Årets påtalebudsjett er likevel ikke nok til å dekke lønns -og prisveksten. Det betyr at vi må nedbemanne. Er det et politisk ønske, midt i en krisetid? Bare Oslo politidistrikt må i år nedbemanne med 20 påtalejurister.
Hvor er den politiske visjonen om en velfungerende og effektiv straffesaksbehandling?
Prioriterte saker blir liggende
Å investere i raskere avgjorte straffesaker er det beste forebyggende tiltak politiet kan bidra med. Investeringen vil også lønne seg for samfunnet i form av en høyere oppklaringsprosent og raskere saksbehandlingstid.
Bør sakene ligge på vent hos en påtalejurist slik at bevisene sakte, men sikkert forvitrer? Det er en stor samfunnskostnad at de impliserte partene i en straffesak ikke kommer videre med livene sine.
Selv de mest prioriterte sakene blir liggende. Voldtektsutvalget la frem sin utredning 8. mars. Den viser at halvparten voldtektssakene, som skal være prioriterte, blir liggende ubehandlet i fire uker eller mer.
Årsaken er blant annet mangel på ledige jurister til å behandle sakene. Når saken er ferdig etterforsket, bør saken så raskt som mulig avgjøres av en påtalejurist hvorvidt den skal henlegges eller om det skal tas ut tiltale.
På grunn av årets dårlige påtalebudsjett for 2024 må også disse sakene måtte vente enda lenger enn før. Er det en utvikling politikerne ønsker?
