.JPG.jpeg?quality=85)
En undersøkelse gjennomført av Ipsos gir grunn til feiring i landets rettsbygninger. Aldri før har det vært målt høyere tillit til den dømmende statsmakt i Norge.
Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra Domstoladministrasjonen i november, og resultatene er egnet til å gi en snev av nordkoreansk julestemning: I befolkningen generelt har 89 prosent svært eller ganske stor tiltro til domstolene. Blant de med høyere utdannelse spesielt, er tiltroen 94 prosent.
- Kvalitet og åpenhet
Justitiarius Toril M. Øie sier til domstolmagasinet Rett på Sak at hun tror kvalitet og offentlighet er sentrale årsaker:
- Viktige elementer er at norske domstoler gjennomgående avsier avgjørelser av god
kvalitet innen rimelig tid etter betryggende saksbehandling. Det er også sentralt at dommere opptrer tillitvekkende, og at domstolene er – og oppfattes som – åpne overfor allmennheten. Dette bygger tillit – år for år, sier Øie.
Driften av norske domstoler ble første november 2002 flyttet ut fra Justisdepartementet, og over til den mer uavhengige Domstoladministrasjonen (DA) i Trondheim.
Informasjonssjef i DA Iwar Arnstad jubler:
- Det er helt fantastiske tall. Tilliten har økt kontinuerlig siden 2001 og vi trodde nok ikke den kunne bli mye høyere, men nå er det rekord igjen. Det er viktig for hele samfunnet at folk har denne tilliten til at når det finnes en uenighet mellom to, så kan uavhengige og velfungerende domstoler avgjøre tvisten, sier Arnstad til Rett24.
Kjønnsforskjeller
Selv om tallene er ekstremt gode, er det fortsatt åpenbare forskjeller etter særlig kjønn og og utdanning. Ettersom langt de fleste straffesaker har menn på tiltalebenken, skulle man kanskje tro at menns tillit til systemet var svakere.
Tvert imot viser undersøkelsen at mens 44 prosent av mennene har «svært stor» tiltro til domstolene, så er det samme tallet for kvinner bare 32 prosent.
Og mens tiltroen til dømmende myndighet er på 94 prosent blant de med høyere utdanning, er den nede på 76 prosent blant de som bare har grunnskole.
18 prosent av de uten grunnskole svarer at de har liten eller ingen tiltro til domstolene. Blant respondenter med mindre enn 500.000 kroner i husholdningsinntekt, svarer 19 prosent at de har liten eller ingen tiltro.
