Når helsevesenet skal beslutte om en ny medisin eller metode skal tas i bruk i offentlige sykehus, er det Beslutningsforum for nye metoders oppgave å si ja eller nei.
Beslutningene kan bety mye for pasientene, men har også store økonomiske konsekvenser for legemiddelprodusentene. Høsten 2016 besluttet forumet å si nei til blant annet en ny medisin mot livmorhalskreft. Vurderingen var at kostnadene var for høye, vurdert mot legemiddelets effekt for pasientene.
Ikke enkeltvedtak
Legemiddelselskapet bak medisinen, Roche Norge, ønsket å klage beslutningen inn til Helse- og omsorgsdepartementet, men ble avvist. Departementet mener beslutningen ikke er et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Et annet selskap som også hadde fått tommel ned fra Beslutningsforumet, fikk samme beskjed.
– Ettersom spørsmålet om det er klagerett på Beslutningsforums avgjørelser er av prinsipiell karakter med betydning ut over de konkrete klagene, besluttet ombudsmannen å ta opp saken med departementet av eget tiltak og på generelt grunnlag, skriver sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i uttalelsen som ble publisert sist uke.
Privat autonomi
Uttalelsen inneholder en omfattende drøftelse av begrepet enkeltvedtak, og gir føringer for skillet mellom offentlige organers private autonomi og utøvelse av offentlig myndighet.
Ombudsmannen skriver generelt:
«Å pålegge borgerne byrder eller plikter forankret i lov, vil typisk være i kjerneområdet for offentlig myndighetsutøvelse. Det samme gjelder langt på vei å tilstå borgerne lovbestemte goder, slik som f.eks. folketrygdens økonomiske ytelser. I begge tilfeller er det tale om myndighetsutøvelse som er utslag av statens høyhetsrett, både lovgivende, og for trygdeytelser også bevilgende myndighet. I andre enden av skalaen er inngåelse av gjensidig bebyrdende kontrakter som ledd i utpreget konkurranseutsatt næringsvirksomhet. Grensen er imidlertid ikke klar, og det må foretas en konkret vurdering.»
Ombudsmannen skriver videre at avgjørelsen av hvilke metoder statens inntekter skal brukes på, har et klart samfunnsmessig formål, og at offentlige spesialisthelsetjenester er et knapphetsgode, i den forstand at det innenfor budsjettrammene må foretas en prioritering av hvilke behandlinger og metoder som skal tilbys pasientene.
– Fratatt muligheten
Samtidig påpeker han at det ikke er like treffende å hevde at statens utvelgelse av metoder innebærer en fordeling av knapphetsgoder overfor legemiddelfirmaene.
«Fordi det er nødvendig å prioritere midlene innenfor helsesektoren, kommer man ikke unna en slik prioriteringsavgjørelse som Beslutningsforum foretar. At prioriteringen skjer i forkant av anskaffelsesprosessen, med den konsekvens at enkelte tilbydere av metodene ved en nei-avgjørelse utestenges fra denne, kan etter ombudsmannens syn ikke medføre at prioriteringen må anses som offentlig myndighetsutøvelse overfor tilbyderne.»
– Roche Norge tar Sivilombudsmannens uttalelse til etterretning, men er skuffet over at pasienter og legemiddelprodusenter fremdeles vil være fratatt muligheten til å påklage Beslutningsforums avgjørelser, sier selskapet gjennom deres advokat, Eivind J. Vesterkjær fra Thommessen.
Forsvarlig saksbehandling
Ombudsmannen understreker samtidig at selv om beslutningen ikke er et enkeltvedtak, vil den fortsatt være underlagt kravene til forsvarlig saksbehandling, knyttet til for eksempel inhabilitet og myndighetsmisbruk.
«Det er klart at Beslutningsforums avgjørelser om å ta i bruk en metode i den offentlige spesialisthelsetjenesten har stor økonomisk betydning for legemiddelfirmaene som tilbyr metodene. Ut over dette er det vanskelig å se at hensynet til disse firmaenes rettsikkerhet med særlig tyngde taler for at avgjørelsene bør regnes som enkeltvedtak. Som nevnt tas avgjørelsene som ledd i en anskaffelsesprosess på bakgrunn av statens plikt overfor borgerne. Det er forutsatt at beslutningsprosessen skal være åpen og transparent, og saksbehandlingen er underlagt viktige offentligrettslige skranker.»
