Saken Høyesterett henviste til behandling sist uke, stammer fra den såkalte Nordic Securities-saken, som har vært mye omtalt i næringslivsmedier. Gründerne bak selskapet er tiltalt for bedrageri av investorer på flere titalls millioner.
Underveis er saken delt i to, slik at én straffesak gjelder bedrageriene, mens en annen sak gjelder tiltale for brudd på god forretningsskikk. Der er den siste av disse som nå skal få en runde i Høyesterett.
Glemte setning
Forholdene som tiltalen i denne siste gjelder, skjedde i 2016. Det som gjør den spesiell, er at bestemmelsen de er tiltalt for, i en perioden på seks måneder i 2019, ikke eksisterte.
Årsaken er at Stortinget endret straffebestemmelsen om brudd på god forretningsskikk, men tilsynelatende glemte å ta med den setningen som likestilte styremedlemmer og daglige ledere med selve selskapet.
Fra januar 2019 og frem til den rette ordlyden kom plass igjen i juni samme år, fantes det altså, etter ordlyden, bare foretaksansvar i straffebudet.
Forsvarer Anders Brosveet har anført at de tiltalte, på bakgrunn av det såkalte lex mitior-prinsippet, ikke kan straffes for et forhold som i tiden etter gjerningstidspunktet har vært straffritt. Dette uavhengig av om det senere, på nytt, er blitt straffbelagt.
Dette var Borgarting lagmannsrett enig i, da saken ble behandlet der i vinter.
Fikk medhold
Lex mitior-prinsippet springer ut av EMK artikkel 7, og går ut på at dersom en lov er blitt endret til tiltaltes gunst etter at handlingen er begått, så skal den mildere bestemmelsen anvendes. Lagmannsretten skrev:
«Som det fremgår foran mener lagmannsretten at lex mitior-prinsippet, slik dette er utledet av EMK artikkel 7, innebærer at de tiltalte har krav på å behandles etter den mildeste straffelovgivningen i hele perioden fra og med handlingstidspunktet til og med domstidspunktet. Det er ikke noe krav om at den mildere straffelovgivningen foreligger på domstidspunktet. Dette innebærer at de tiltalte skal nyte godt av en eventuell mildere straffelovgivning i perioden fra 1. januar til 21. juli 2019, selv om det igjen forelå en strengere straffelovgivning på domstidspunktet.»
Retten fant det klart at bestemmelsen om god forretningsskikk, fra januar til juni 2019, ikke inneholdt noen uttrykkelig bestemmelse om hvilke personer tilknyttet foretaket som omfattes av kravet til god forretningsskikk. At dette neppe var lovgivers hensikt, får ikke betydning:
«Det avgjørende spørsmålet blir etter dette om det må gjøres unntak fra lex mitior-prinsippet i denne saken, fordi virkningen av opphevelsen av § 10-11 ellevte ledd var utilsiktet fra lovgivers side. Som nevnt foran mener lagmannsretten, basert på praksis fra EMD, at det ikke foreligger noe generelt og alminnelig unntak fra lex mitior-prinsippet utledet av EMK artikkel 7 i tilfeller der den mildere lovgivningen ikke skyldes et endret syn på straffverdigheten fra lovgivers side.»
Dermed endte lagmannsretten opp med å frifinne de to aksjemeglerne for denne posten, etter at tingretten opprinnelig hadde landet på sju måneder fengsel.
– Prinsipiell sak
Økokrim har anket frifinnelsen, og sist uke besluttet altså Høyesteretts ankeutvalg å fremme den til behandling i avdeling, så langt den gjelder anvendelsen av straffeloven § 3 første ledd, om straffelovens virkeområde tid.
– Selv om EMD har akseptert et tilfelle der dødsstraff ble satt til side som konstitusjonsstridig av domstolene, og der lovgiver etter kort tid erstattet dette med livstidsstraff, er det utenkelig å tenke seg unntak fra «lex mitior» ved ordinære lovvedtak som i denne saken. Lovvedtak har konsekvenser, men det er et rettsspørsmål som åpenbart hører hjemme i Høyesterett, sier forsvarer Anders Brosveet fra Elden.
Resten av straffesaken, som gjelder bedrageritiltalen, ligger lenger bak i løypa. Her starter ankeforhandlingene i Borgarting i august, etter at tingretten i 2022 dømte de to til tre år og ni måneders fengsel.
Lagmannsrettens drøftelse av lex mitior-prinsippet finner du her.
