John Christian Elden sier til VG at personer som har vært utsatt for urimelig eller feilaktig etterforskning, inkludert bruk av skjulte agenter og omfattende overvåking, kan ha grunnlag for å søke erstatning.
– Dette er særlig relevant hvis etterforskningen har pågått over en lengre periode og har påført betydelig psykisk stress eller skade, sier han til avisen.
Flyttet inn
VG skrev i forrige uke om Aslak, som i ni år har vært mistenkt for et drap i Ørje fra 2000. Uten å gjøre 79-åringen oppmerksom på mistanken, flyttet en hemmelig politiagent inn i en hybel i huset hans i åtte måneder i 2015 for å etterforske saken.
Aslak innrømmet aldri noe drap, og han fikk ikke noen forklaring fra politiet i årene som gikk på hvorfor han var drapsmistenkt. Først i april i år ble etterforskningen henlagt. I helgen fremkom det at samme undecoveragent hadde vært involvert i et forsøk på å avsløre den siktede i Tengs-saken.
Elden anslår at erstatningskravet i en sak som Aslaks kan ligge på mellom 100.000 og 200.000 kroner avhengig av omstendighetene og den dokumenterte belastningen.
Ikke mottatt noe krav
Også leder i Forsvarergruppen, advokat Mette Yvonne Larsen, tidligere leder i Forsvarergruppen, advokat Marius Dietrichson og advokat Maria Hessen Jacobsen sier alle at Aslak har krav på erstatning.
Hanne Skallerud, seksjonssjef i Politidirektoratet (POD), sier de skal ta stilling til et krav når de eventuelt mottar det.
(©NTB)
.png?filter=sharpen%28%29)
.png)
.png)
.png)
.png)
.png)
.jpg.jpeg?quality=85)
