Med 85 av 100 poeng er Norges ranking på Transparency Internationals «Corruption Perceptions Index» uendret. Men ettersom både Sverige og Sveits rykker ned, klatrer Norge til delt tredjeplass på listen, kun slått av New Zealand (89 poeng) og Danmark (88 poeng).
Sverige mister hele fire poeng på skalaen på den siste indeksen. Dette skyldes ifølge Dagens Juridik flere offentlige skandaler gjennom 2016. Først ble det avslørt at en lege på Karolinska Institutet i Stockholm hadde fusket med forskningsartikler som handler om implantasjonen av kunstige luftrør. Deretter kom det frem at en leder i Skatteverket hadde forsøkt å advare en politisk venn, og til slutt måtte flere i ledelsen av Riksrevisionen gå av som følge av at de hadde lovet bort ikke-utlyste jobber til venner.
- Att det går i feil retning er alarmerende, sier Ulla Andrén, leder for Transparency International Sverige, till Sveriges Radio.
– Korrupsjon forekommer
Generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International Norge, mener store offentlige skandaler kan påvirke resultatene.
– Vi så for eksempel at Norge falt etter at Aftenposten avslørte vannverkskandalen i 2005. Men selv om vi generelt har en god åpenhetskultur i Norge, så oppnår vi jo ikke 100 poeng. Vi vet at korrupsjon og korrupt praksis forekommer også i det norske samfunnet, så det er ingen grunn til å ta det med ro, sier Slettemark.
– Hvilken praktisk verdi har en slik indeks?
– Vårt inntrykk er at indeksen blir brukt som et slags førsteinntrykk når bedrifter skal orientere seg mot andre land. Men den må suppleres av andre undersøkelser, som gir mer nyansert bilde, sier Slettemark, og peker på at undersøkelsen er, som navnet sier, en indeks, basert på andre mer spesifikke spørreundersøkelser i de enkelte land.
Den konkrete årsaken til Sveriges fall på siste indeks, er at en underliggende spørreundersøkelse blant næringslivsledere viste et skifte i retning av at flere hadde sett eller hørt om tilfeller av korrupsjon.
.jpg.jpeg?quality=85)