De nye reglene skal ifølge EU-kommisjonen gjøre det lettere å flytte, fusjonere og fisjonere på tvers av fellesskapet. Samtidig fremhever kommisjonen at reglene skal sikre ansattes rettigheter og motvirke skatteflukt.

I pressemeldingen uttaler kommissær for justis- og forbrukerpolitikk Vera Jourovà at forslaget dels skal åpne for at flere land skal innføre digitale selskapsetableringer, slik Norge har hatt lenge gjennom Brønnøysund, og dels at «ærlige» selskaper skal ha valgmuligheter når det gjelder hvor de skal drive eller reorganisere virksomheten.

Annonse

Har du prosedyreerfaring, og trives med å arbeide med rettsprosesser innenfor erstatnings- og forsikringsrett?

Fragmentert

Senioradvokat i Wikborg Rein med Ph.D. i selskapsrett Hedvig Bugge Reiersen forteller at forslaget er en justering av selskapsrettsdirektivet som ble vedtatt i fjor sommer.

– Utviklingen av en enhetlig europeisk selskapsrett har hittil vært nokså fragmentert. I juni i fjor ble det vedtatt et generelt selskapsrettsdirektiv med formål å legge til rette for en mer enhetlig regulering. Kommisjonens forslag som ble lagt frem i sist uke omhandler enkelte endringer i direktivets regulering av grenseoverskridende omdanning, fusjon og fisjon av selskaper, samt legger til rette for digitaliserte prosesser med opprettelse og drift av selskaper.

Norge langt fremme

Reiersen tror de norske reglene i europeisk målestokk ligger såpass langt fremme når det gjelder digitale løsninger, at endringene neppe vil medføre behov for norske lovendringer.

hbr_hedvig_bugge_reiersen_5
Ph.D. Hedvig Bugge Reiersen, Wikborg Rein

– Når det gjelder det siste, digitaliserte stiftelsesprosesser, er mitt inntrykk at Norge ligger langt fremme i europeisk sammenheng. Brønnøysundregistrene legger til rette for elektronisk stiftelsesprosess, og for senere elektroniske meldinger om endringer i selskapenes kapitalforhold, styresammensetning, signaturregler og vedtekter. Aksjeselskaper har også adgang til å signere en rekke selskapsdokumenter elektronisk. Dette er forhold som blir lagt merke til av utenlandske aktører. Jeg kjenner ikke detaljene i kommisjonens forslag på dette punkt, men vi ønsker generelt velkommen initiativ som det er grunn til at på sikt også vil lette tilgangen til informasjon om europeiske selskaper på tvers av landegrenser. Det ser for meg ikke ut til at forslaget vil ha direkte betydning for norsk rett.

Annonse

Konkurranserettsteamet i Haavind opplever økt oppdragsmengde og søker en ny advokat eller advokatfullmektig for å styrke teamet!

Dyrt i dag

Også dagens regelverk inneholder regulering av reorganiseringer på tvers av fellesmarkedet, men kommisjonen mener tydeligvis at disse ikke er tilstrekkelige.

– Jeg har ikke enda hatt anledning til studere detaljene i kommisjonens forslag om selskapers flytting, fusjon og fisjon. Vi har allerede i dag regler om fusjon og fisjon av selskaper på tvers av landegrenser, det vil si at ett selskap som er stiftet i en EU/EØS- medlemsstat kan fusjonere/fisjonere med selskaper stiftet i en annen medlemsstat. Vår erfaring er nok likevel at reglene i praksis ikke legger tilstrekkelig rette for at slike grenseoverskridende transaksjoner kan gjennomføres effektivt nok. Det er i dag betydelige transaksjonskostnader forbundet med denne typen øvelser. Ett uttalt formål med kommisjonens forslag er å legge til rette for en enklere praktisering av reglene om grenseoverskridende fusjon og fisjon, og det er i så fall bra. Samtidig forstår jeg det slik at forslaget også har til hensikt å ivareta ansattinteresser, kreditor og minoritetsinteresser og forhindre skattemisbruk. Generelt sett mener vi det er positivt med regler som legger til rette for at seriøse aktører kan operere på tvers av landegrenser, uten at de av den grunn skal bli mistenkt for å ønske å slippe unna regler som skal beskytte slike interesser.

Omdanning

Reiersen mener det området som har størst behov for avklaring, er spørsmålet om omdanning av selskaper på tvers av statene.

– Når det gjelder omdanning av selskaper på tvers av landegrenser, har EU domstolen avgjort at medlemsstatene har plikt til å tillate grenseoverskridende omdanninger, det vil si omdanning av et selskap stiftet i en medlemsstat til et norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, dersom medlemsstaten tillater omdanning av nasjonale selskaper. Vi mener nok at det har vært usikkert om norsk selskaps- og registreringslovgivning åpner for grenseoverskridende omdanning. I så måte er ethvert forslag fra kommisjonen som kan bidra til avklaring bra for både selskapene og oss advokater, som i så fall kan gi klare råd på dette området, sier Reiersen.

Les kommisjonens pressemelding her