Nye grep ved behandlingen av sivile saker

Av Hanne Sofie Bjelland fra Oslo tingrett, Jussi Erik Pedersen fra Hålogaland lagmannsrett, Christian Lund fra Borgarting lagmannsrett, Bjørn O. Berg fra Frostating lagmannsrett, avdelingsleder/tingrettsdommer Anette Barth fra Oslo tingrett, nestleder/tingrettsdommer Anne Marie Selvaag fra Trøndelag tingrett, advokat Christian Reusch fra Simonsen Vogt Wiig, kommuneadvokat i Oslo Camilla Selman, Elin Helen Kvalvik Utvik fra DA og Karianne Pedersen fra DA

Økningen i sakskostnader i sivile saker har fått mye fokus de siste årene, og blant annet har Stortinget anmodet regjeringen om å utrede hvordan partenes sakskostnader kan bli lavere. Problematikken var også sentral i Domstolkommisjonens arbeid. Det er med andre ord en sterk oppfatning av at noe må gjøres med utviklingen.

Domstoladministrasjonen nedsatte høsten 2023 en arbeidsgruppe i samarbeid med Den norske dommerforening og Den Norske Advokatforening med mandat om å utarbeide nye retningslinjer for behandling av sivile saker. Sentralt i mandatet er at retningslinjene skal bidra til reell tilgang til domstolene, at behandlingen av den enkelte sak begrenses til det nødvendige og at veksten i sakskostnader begrenses. Arbeidsgruppen leverer nå en rapport med tilhørende retningslinjer i tråd med den oppgaven som ble gitt oss, og det foreslås nye grep for å snu utviklingen de siste årene.

Arbeidsgruppen har identifisert økt tidsbruk hos advokatene og lengre hoved- og ankeforhandlinger som en vesentlig årsak til den økning i sakskostnader som har skjedd. De fleste av arbeidsgruppens forslag og tiltak retter seg mot dette. I tillegg har arbeidsgruppen et forslag om rettens utmåling av sakskostnader.

De viktigste forslag fra arbeidsgruppen – slik de er reflektert i veilederne og de utarbeidede malene – kan oppsummeres som følger:

1. Omfattende veiledere

Et av arbeidsgruppens hovedgrep har vært å utarbeide omfattende veiledere for behandlingen både i tingretten og i lagmannsretten. Veilederne er inspirert av Høyesteretts advokatveileder. De utarbeidede veilederne gir en rekke råd og veiledning om forberedelser og gjennomføring av tvistesaker for tingretten og lagmannsretten. Arbeidsgruppen har også utarbeidet en rekke maler – for eksempel på stevning og tilsvar – som ligger som lenker til veilederne. I tillegg har arbeidsgruppen utarbeidet maler til protokoller fra de saksforberedende møtene (planmøtene), der også dommerne gis råd og veiledning om forhold som bør tas opp og behandles i planmøtene.

2. Normering av rettsmøtetid

Undersøkelser arbeidsgruppen har gjennomført viser at median hovedforhandlingstid i tingrettene er på litt over 11 timer, det vil si mellom halvannen og to rettsdager. I saker med tvistesum under 1 million kroner, er median hovedforhandlingstid 9 timer. Ut fra Domstolkommisjonens undersøkelser økte hovedforhandlingstiden markant i dette sjiktet av saker i perioden 2008 - 2018. Det er ingen grunn til å tro at tidsbruken har gått ned siden den gang. Arbeidsgruppen mener at tidsbruken kan reduseres, og foreslår at i saker med tvistesum opp til 1 million kroner, normeres til én rettsdag.

Arbeidsgruppen foreslår også at rettsmøtetid normeres ut ifra sakstype. Basert på undersøkelser av tidsbruk i ulike sakstyper, foreslår arbeidsgruppen at følgende sakstyper i tingretten normeres til halvannen rettsdag: barnevernssaker, foreldretvister, utlendingssaker, avhendingslovssaker, bustadoppføringssaker, person- og pasientskadesaker og arbeidsrettssaker (stillingsvern). Saker om psykisk helsevern foreslås normert til én rettsdag.

Advokatene må derfor argumentere og begrunne hvorfor det i den enkelte sak er nødvendig å fravike normeringen. Arbeidsgruppen tror dette vil endre diskusjonene om hva som er nødvendig tid til hovedforhandlingen.

3. Lovforslag om normering av sakskostnader

Arbeidsgruppen foreslår at tvisteloven endres slik at i saker om formuesverdier der tvistesummen er under 1,5 millioner kroner, kan sakskostnader normalt bare erstattes med inntil 30 prosent av sakens tvistesum når det ses bort fra merverdiavgift. Kostnadsbegrensningen bør gjelde for hver instans, men ikke for Høyesterett. Arbeidsgruppen understreker at 30 prosent ikke angir et normalt kostnadsnivå, men et maksimalnivå.

4. Antall prosesskriv må ned

En sentral erkjennelse for arbeidsgruppen har vært at partene utveksler for mange og for lange prosesskriv i forkant av hovedforhandlingen. Partene går ofte betydelig lenger enn tvisteloven forutsetter i å argumentere for realitetene og rettsspørsmålene i saken. Utarbeidelsen av slike prosesskriv er kostnadsdrivende. Dette gjelder særlig fordi dommerens rolle under saksforberedelsen ikke er å gå dypt inn i partenes argumentasjon om faktiske eller rettslige forhold. Det skrives med andre ord for mye som ikke leses grundig av dommeren under saksforberedelsen. Prosessfullmektigene må derfor under hoved- og ankeforhandlingen gjenta argumentasjonen fra prosesskrivene muntlig. Dette gir et dobbeltarbeid som er kostnadsdrivende.

 Arbeidsgruppens veiledere og maler for stevning/ankeerklæring og tilsvar/anketilsvar fremhever dette problemet og legger til rette for at prosesskrivene utformes i tråd med tvistelovens forutsetninger.

5. Føring av dokumentbevis

Et annet viktig tema for arbeidsgruppen er føring av dokumentbevis i rettsmøter. Arbeidsgruppen mener at det brukes for mye tid – og langt mer enn tvisteloven krever – på opplesning av dokumentbevis i rettsmøter. Det vil normalt være tilstrekkelig å påpeke hva dokumentet omhandler, slik at opplesning kun bør skje dersom ordlyden har selvstendig betydning for de rettslige vurderingene.

6. Preklusjon i ankebehandlingen

Da tvisteloven ble vedtatt, var det et uttalt formål å gjøre ankebehandlingen til en overprøving – og ikke en fornyet behandling – av tingrettens dom. Arbeidsgruppen mener dette er et av de områdene der formålene med tvisteloven ikke er nådd. Alt for ofte er det fortsatt slik at behandlingen i lagmannsretten blir en helt ny prøving av tingrettsbehandlingen.

Veilederen og malene som er utarbeidet for lagmannsretten legger til rette for at de virkemidler som allerede ligger i tvisteloven, benyttes for å oppnå en mer effektiv og konsentrert ankebehandling. Arbeidsgruppen foreslår også at Domstolkommisjonens forslag om preklusjon av bevis og påstandsgrunnlag mellom tingretten og lagmannsretten bør utredes nærmere.

Dette utgjør et kort innblikk i arbeidsgruppens vurderinger og forslag. Både dommere og advokater oppfordres til å lese arbeidsgruppens rapport, samt å studere veilederne. Dette er et tema som vil bli diskutert videre, og arbeidsgruppen håper dette arbeidet vil bringe oss alle sammen videre i arbeidet med å få redusert kostnadsnivået og dermed sikre reell tilgang til domstolene!