I statsråd fredag ble det lagt frem en proposisjon om ny arvelov. Lovforslaget er en oppfølging av NOU 2014:1, som blant annet satte seg fore å styrke gjenlevende ektefelles stilling i arveretten.
Et av de mer omdiskuterte forslagene fra Arvelovutvalget, var at ektefellens arv skulle økes fra dagens én fjerdedel, til en halvpart. Et sentralt moment var en samfunnsutvikling der det i stadig økende grad finnes særkullsbarn etter avdøde, og gjenlevendes behov for økonomisk sikkerhet i den sammenheng.
Forkastes
Etter en lengre drøftelse av høringsuttalelsene, er nå Justisdepartementet kommet til at dette forslaget ikke skal følges opp.
Advokatforeningen var blant de som støttet forslaget om å gi ektefellen halvparten. I høringsrunden skrev foreningen blant annet:
«Advokatforeningen er enig med Utvalget i at hensynet til at gjenlevende skal kunne beholde felles bolig bør veie tungt. Gjeldende andel på 1/4 er etter Advokatforeningens syn ikke stor nok til å sikre dette, under dagens forhold med blant annet høye boligverdier. Dersom testasjonsadgangen utvides slik Utvalget foreslår, vil ektefellene ha større rom for å sikre gjenlevende ved testament, enn de har hatt etter dagens lovgivning.»
Andre var mer negative. Sør-Trøndelag tingrettt uttalte blant annet:
«Situasjonen når lengstlevende faller bort byr imidlertid på langt større utfordringer. Dette fordi lengstlevendes arvinger får vesentlig mer av arven etter førsteavdøde enn førsteavdødes arvinger. Denne indirekte effekten av ønsket om å sikre gjenlevende fremstår mindre belyst og begrunnet. Den kan dessuten utfordre grunnleggende likhets- og rettferdighetsbetraktninger i samfunnet. Den legger også grobunn for konflikter, ikke bare etter førsteavdødes dødsfall og lengstlevendes dødsfall. Den har også et potensiale for å være konfliktskapende før førsteavdødes dødsfall – nettopp fordi konsekvensen av et etablert samboerskap/ekteskap truer særkullslivsarvingenes arveutsikter.»
– Forskjellsbehandling
Departementet oppsummerer diskusjonen med at utvalgets forslag går for langt i å begunstige den gjenlevende ektefellen på bekostning av den avdødes særskilte livsarvinger. Departementet legger avgjørende vekt på at forslaget innebærer en redusert arv til særkullsbarna, samt at det fører til en forskjellsbehandling som kan oppfattes mindre rimelig.
«Departementet har forståelse for utvalgets forslag om å sørge for den gjenlevende ektefellen ved en utvidet arverett. Som utvalget anfører, har ektefellen gjerne delt et livsfellesskap med arvelateren, og etter dødsfallet er det ønskelig at den gjenlevende ektefellen gis et økonomisk grunnlag for å kunne fortsette livet tilnærmet som før. Som utvalget også peker på, må imidlertid prioriteringen av en gruppe arvinger nødvendigvis innebære en tilsvarende reduksjon av andre arvingers arverettigheter. Departementet er som nevnt skeptisk til en slik prioritering på livsarvingenes, og da særlig særkullsbarnas, bekostning. Departementet legger videre vekt på at ektefellen ofte vil være godt ivaretatt ved reglene om uskifte.»
Arv og skifte i ett
I proposisjonen foreslås det forøvrig å slå sammen arveloven og skifteloven til én lov, og å gjøre endel pedagogiske endringer for å gjøre loven lettere å anvende for lekfolk.
Blant annet blir begrepene «legatar» og «loddeier» i skifteloven erstattet av fellesbegrepet «arving». I lovforslaget brukes heller ikke lenger ord som «utlodning» og «boslodd».
I proposisjonen heter det at lovforslaget i stor grad hviler på de samme prinsippene som gjeldende arvelov, og at det først og fremst dreier seg om justeringer av den nåværende arvelovens regler.
En vesentlig endring er at pliktdelsarven øker fra det statiske én million kroner, til det dynamiske 25 G, i dag ca 2,4 millioner.
Ny regel for dødsulykker
Blant de mer kuriøse justeringene, er innføringen av en ny regel for hvordan man skal behandle situasjoner der arvelater og arving dør mer eller mindre samtidig, typisk i en ulykke. Regjeringen mener at man i disse tilfellene skal anse arven som ikke å ha falt, selv om arvelater rent teknisk skulle dø før arvingen:
«I slike tilfeller kan det være særlig vanskelig å forsone seg med at dødsrekkefølgen skal ha betydning for fordelingen av arven. (...)
Departementet foreslår en regel om at arvingen skal regnes for ikke å ha overlevd arvelateren hvis de to "dør straks etter hverandre som følge av samme hendelse". Med en slik regel unngår man at arverekkefølgen blir avgjort av en ren tilfeldighet der det like gjerne kunne ha vært den ene som den andre som døde først.»
.jpg.jpeg?quality=85)