To måneder er gått siden tidligere høyesterettsdommer Erik Møse ble oppnevnt som leder av FNs undersøkelseskommisjon som skal etterforske potensielle krigsforbrytelser i Ukraina. Ekspertgruppen skal ifølge mandatet «investigate all alleged violations and abuses of human rights and violations of international humanitarian law and related crimes in the context of the aggression against Ukraine by the Russian Federation".
De to andre som skal delta i granskningen er Jasminka Džumhur fra Bosnia og Herzegovina, og Pablo de Greiff fra Colombia.
– Det vi har gjort siden oppnevningen er først og fremst å gjennomdrøfte hvilke spørsmål som reises i mandatet, og hvordan vi skal gå frem. Vi har hatt mange videokonferanser. Gruppen møttes fysisk for første gang i Geneve tidligere i mai. Der hadde vi møter med blant andre medlemsstater, frivillige organisasjoner og riksadvokaten i Ukraina, forteller Møse.
Drar snart på befaring
Ennå har de tre granskerne ikke fått på plass sitt eget sekretariat, men dette er nå under etablering i Wien.
– I mellomperioden har vi fått hjelp av sekretariatet til FNs høykommissær for flyktninger, så vi har kunnet arbeide effektivt fra start. 12. mai vedtok FN-menneskerettighetsråd en ny resolusjon, der det blir bedt om at vi særlig gransker begivenheter i fire bestemte regioner i Ukraina. Det dreier seg om steder der en rekke sivile skal ha blitt drept i slutten av februar og i mars. Vi tar sikte på raskest mulig å foreta befaringer i Ukraina.
– Vil du reise personlig til åstedene for å granske, eller er din rolle mer overordnet?
– De tre kommisjonsmedlemmene vil selv foreta befaring og vurdere bevisene. Det er viktig at den uavhengige kommisjonen kan innestå for bevisbedømmelsen i den rapporten vi skal legge frem for FN senere.
– Når kan dere komme i gang med dette?
– Kommisjonen vil besøke Ukraina så snart som mulig. Det er jo dette som er dens kjerneoppgave. Vi har nå tilstrekkelige ressurser til å foreta vår første undersøkelse på bakken. I tillegg kan vi bygge på arbeidet til Høykommissærens «monitoring mission» i Ukraina. Den har 50-60 medarbeidere, følger utviklingen tett og har siden 2014 rapportert jevnlig fra landet. Dette vil være sentralt for vårt arbeid.
– Hva gjøre dere, rent praktisk, når dere kommer til disse områdene?
– Opplegget er å møte relevante myndigheter og få tilgang til områdene. Vi kommer også til å treffe frivillige organisasjoner med kunnskap om forholdene, snakke med personer som har vært vitne til handlinger som skal etterforskes, samt foreta befaring.
Vil sikre videobeviser
Møse forteller at arbeidet på bakken i Ukraina blir en klassisk bevissikringsjobb, der målet er så langt som mulig å fastslå hvem som er ansvarlig for eventuelle lovbrudd. Deretter skal ekspertgruppen gi en anbefaling tilbake til FN om hvordan identifiserte personer kan bringes til ansvar. Alternativene er en nasjonal prosess i Ukraina, eller en internasjonal domstol. Møse var i sin tid leder av FNs straffedomstol for Rwanda, med sete i Arusha i Tanzania.
Ekspertgruppen har to sentrale datoer å forholde seg til. Den første er i september, når det skal avleveres en muntlig rapport til FNs menneskerettighetsråd. Den andre er i mars neste år, når den skriftlige rapporten skal avgis.
– Hvordan vil du sammenligne dette arbeidet med det arbeidet dere gjorde i Rwanda?
– I Rwanda gjaldt bevisene handlinger som lå mange år tilbake i tid. For det andre var situasjonen slik at det for en stor del dreide seg om vitneforklaringer. I Ukraina dreier det seg om ferskere opplysninger, og dessuten finnes det et bredere tilfang. Ikke bare er det mange vitner, men også bildemateriale som videoopptak og satellittbilder. Mange har observert begivenheter eller foretatt etterforskning, også internasjonale aktører.
Mange søkere
I tillegg til undersøkelser der handlinger skal være begått i Ukraina, kan det bli behov for å oppsøke steder hvor vitner har flyktet.
– En viktig del av planleggingen er å finne mest mulig bevis med de tilgjengelige ressursene, sier Møse.
– Det at du er norsk, betyr det at du tar med deg et team fra Norge?
– Nei, jeg har ingen rolle i rekrutteringen, den foretas av FN-systemet. Det gledelige er at det var svært mange som søkte på disse stillingene, flere enn det pleier å være til undersøkelseskommisjoner. Det gjenspeiler nok det engasjementet som denne konflikten har vekket.
Møse var president for Rwanda-tribunalet fra 2003 til 2007, og returnerte til Norge i 2009, da han ble utnevnt til dommer i Høyesterett. I 2011 tiltrådte han som dommer i EMD. Der ble han frem til 2018, da han valgte å gå av rundt to år før perioden hans utløp, og gjenoppta embetet i Høyesterett.
Til Rett24 fortalte han den gangen at han hadde lyst til å avslutte karrieren i Norge. Møse gikk av for aldersgrensen høsten 2020.
