DHL Global Forwarding (Norway) er norsk filial av den tyske fraktgiganten DHL Group. I årene mellom 1998 og 2019 har selskapet gått systematisk i underskudd, slik at det det fremførbare underskuddet er kommet opp i nesten en kvart milliard kroner.

Staten mener at selv om virksomheten i Norge har tapt penger, så har DHL som konsern sett seg tjent med ordningen. Tanken er at dersom DHL Norge var en uavhengig aktør, så ville selskapet krevd kompensasjon, i stedet for å akseptere årevis med underskudd. I slike tilfeller kan det beregnes en skjønnsmessig «service fee», i dette tilfellet på 242 millioner kroner, etter Skatteetatens syn.

Annonse

Fag- og opplæringsansvarlig tung tvang (vikariat), Namsfogden i Innlandet

– Håpte på overskudd

Straks skattekontoret i 2019 varslet DHL om kontrollen, begynte selskapet å gå i overskudd, både i 2020, 2021 og 2022. Spørsmålet Oslo tingrett nå har vurdert, er altså om selskapet skal få beholde den skattemessig fordelen som ligger i et så stort fremførbart underskudd.

EY - Hanne Kristin Skaarberg Holen_4899.jpg
Hanne Skaarberg Holen representerte DHL.

DHL anførte blant annet at bestemmelsen om skjønnsmessig «service fee» ikke er anvendelig i dette tilfellet, ettersom virksomheten i Norge rent faktisk ble drevet med håp om å gå i overskudd – ikke for å gi andre konsernselskaper en fordel.

Staten anførte på sin side at det ikke kan være andre årsaker enn konserntilknytningen til DHL Group som forklarer hvorfor virksomheten i Norge fikk fortsette så lenge, til tross for de store underskuddene.

Fullt medhold

Situasjonen er at DHL Norge «ikke mottar "adequate compensation from the MNE group of which it is a part in relation to the benefits derived from its activities", jf. OECD-retningslinjene», heter det i statens anførsler.

Oslo tingrett gir imidlertid DHL fullt medhold og fulle sakskostnader, og mener staten ikke har dokumentert konkrete avtaler eller internprisinger som underbygger påstanden om at underskuddet ikke er reelt.

Bærebjelken i statens argumentasjon for skjønnsadgang er de vedvarende underskuddene, skriver tingretten, og videre:

«Retten er ikke enig i at en spesiell nytteverdi for konsernet er den eneste plausible forklaringen til at virksomheten til DGF Norway har blitt opprettholdt (...). En vel så sannsynlig forklaring er at selskapet og konsernet har vært overbevist om at det er mulig å drive med overskudd, men at uventede kostnader, markedsmessige forhold, dårlig ledelse eller kombinasjoner av slike forhold har stått i veien for å lykkes med det som i utgangspunktet har vært forretningsmessige strategier og beslutninger som ikke avviker fra armlengdeprinsippet. Selskapet gikk med store overskudd fra 2020, året etter kontrollperioden og etter betydelige driftsmessige endringer var gjennomført.»

Annonse

Vårt skatteteam er i vekst og vi trenger flere på laget

Vurderer anke

Ifølge dommen har DHL foreløpig ikke benyttet det fremførbare underskuddet, tross overskudd på over 100 millioner de siste tre årene.

– Som det fremgår av dommen har DHL Global Forwarding AS hatt underskudd i flere år. Skatteeffekten av tingrettens avgjørelse er at selskapet beholder underskudd til fremføring på cirka 240 millioner kroner, og beløpsmessig virkning avhenger av selskapets fremtidige inntjening, sier Hanne Skaarberg Holen fra EY, som har representert DHL i saken.

Skatteetaten har ennå ikke bestemt seg for om saken skal tas videre til lagmannsretten.

– Staten registrerer at tingretten mener at underskuddene ved driften i Norge i over 20 år på rad kan forklares med andre årsaker enn at virksomheten i Norge har gitt fordeler for konsernet som helhet. Skatteetaten vil nå se nærmere på dommen, og vurdere om denne skal ankes, sier Karen Mellingen fra Regjeringsadvokaten.

EY tilkjennes sakskostnader på 3,4 millioner kroner.