Gassled er verdens største offshore system for transport og prosessering av gass, og består av gassrørledninger på bunnen av Nordsjøen og Norskehavet, samt en rekke anlegg på land i Norge, Storbritannia, Nederland og Frankrike.

I perioden 2010-2012 solgte Statoil andeler i dette rørsystemet til utenlandske investorer for 32 milliarder. Kjøpernes gevinst skulle ligge lå i avgiften, eller tariffen, som eieren av systemet kan kreve fra de som vil frakte gass gjennom rørene.

Les Rett24s gjennomgang av saken her

Hadde hjemmel

I 2013 besluttet regjeringen Stoltenberg å redusere tariffen for fremtidige ikke-inngåtte kontrakter med 90 prosent. Striden har stått står om hvorvidt dette var noe norske myndigheter hadde adgang til. Investorene mener tariffkuttet manglet hjemmel, og at det reduserer deres inntekter med omkring 15 milliarder kroner etter skatt.

Nå fastslår Høyesterett at departementet hadde hjemmel til å endre tariffen.

Førstvoterende dommer Arnfinn Bårdsen skriver for det første at en kjent regulatorisk risiko er noe partene selv kan ta hensyn til i sine forhandlinger om pris og andre vilkår.

– Ikke hardt rammet

For det andre skriver han at det, ut fra lagmannsrettens bevisbedømmelse og det materialet som er presentert for Høyesterett, ikke er holdepunkter for at departementet har tatt usaklige hensyn verken ved valget av tidspunkt for tariffreguleringen eller ved fastsettelsen av innholdet.

For det tredje skriver han at tariffendringene i 2013 ble utformet slik at de ankende parter i realiteten ikke ble særlig hardt rammet, og at selskapene, på tross av tariffnedsettelsen, etter det de selv har opplyst, i hvert fall vil oppnå en realavkastning på sine respektive kjøpesummer i størrelsesorden 4,5 til 5 prosent før skatt.

Enstemmig

I den enstemmige konklusjonen skriver Bårdsen:

«Jeg ser det slik at endringen av tarifforskriften i 2013 hadde hjemmel i petroleumsloven § 10-18 første ledd og § 4-8 første ledd tredje punktum og petroleumsforskriften § 70, og at endringen av kapitalelementet i tarifformelen var i tråd med retningslinjene i petroleumsforskriften § 63 fjerde ledd. Reguleringen innebar ikke en krenkelse av de ankende parters eiendomsvern etter EMK P1-1. Det er da ikke grunnlag for å kjenne forskriftsendringen ugyldig.»

Tariffnivåene på de mange forskjellige innretningene som i dag utgjør Gassled, ble opprinnelig satt blant annet for å nedbetale de investeringene som ble gjort under konstruksjonen. Når nedbetalingene så var ferdige, skulle tariffen justeres deretter.

Ettersom dagens Gassled består av en svært lang rekke installasjoner av forskjellig alder, er dette bildet i dag særdeles komplisert.

– Det er en klar dom, og jeg er glad for at Olje- og energidepartemetets sysnpunkter er blitt hørt, sier assisterende regjeringsadvokat Tollef Stabell. 

Les hele dommen her