«Det å saksøke eller anlegge en privat straffesak mot en person er i seg selv ikke en ulovlig handling. Lagmannsretten finner likevel at As utsagn er å anse som en trussel i lovens forstand», heter det i dommen som ble avsagt av Borgarting lagmannsrett sist uke.

Bakgrunnen var en NAV-klient som var svært misfornøyd med sine vedtak, og mente seg utsatt for systematisk brudd på forvaltningsloven.

Trusselen ble fremsatt i et møte mellom domfelte og to medarbeidere ved det aktuelle NAV-kontoret.

Sto og pekte

Follo tingrett frifant mannen for trusler mot offentlig tjenestemann, men Borgarting domfeller under dissens fra to av meddommerne. Lagmannsretten legger til grunn at domfelte sto oppreist, pekte på fornærmede, og sa rolig til henne at hun «skulle følge med i nærmeste fremtid som privatperson» eller noe tilsvarende.

«Utsagnet A kom med kan tolkes på ulik måte, herunder som en trussel om at B kunne bli utsatt for vold eller andre straffbare handlinger. Lagmannsretten finner likevel ikke bevismessig grunnlag for å tolke det slik. På bakgrunn av As egen forklaring finner lagmannsretten ikke å kunne legge mer i utsagnet enn et varsel om at A kunne komme til å saksøke B, eventuelt ved å anlegge privat straffesak.»

Lovendring

– Dette er et interessant eksempel på hvordan bitte små, nesten umerkelige straffeskjerpelser summerer seg opp til å bli et ganske spesielt resultat.

Hjort-Helge
Advokat Helge Hjort. (Foto: Sulland)

Det mener domfeltes forsvarer, Helge Hjort. Han sier at bakgrunnen for resultatet er en lovendring som kom inn sammen med den nye straffeloven.

– I den gamle straffeloven var det straffbart å true for å oppnå urettmessigheter. Men nå er det også gjort straffbart å true for å oppnå lovlige handlinger, for eksempel gjennom politianmeldelse eller søksmål. Det var det som ble tiltaltes bane i dette tilfellet. Han truet med søksmål for det han mener er systematiske brudd på saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Et forhold som strengt tatt ikke er helt uvanlig. Jeg synes det er spesielt, sier Hjort.

Anker til Høyesterett

Trusler om ikke-rettsstridige handlinger er ikke uttrykkelig behandlet i forarbeidene til den nye straffeloven § 155, men retten viser i dommen til Straffelovens kommentarutgave av Magnus Matningsdal, der det står:

«Trusselen behøver ikke bestå i at man truer med å begå en rettsstridig handling, jf. Kjerschow s. 363, Skeie II s. 494 og Mæland s. 1319. Handlingen rammes dermed om man f.eks. truer en offentlig tjenestemann med en rettmessig politianmeldelse for å få vedkommende til å foreta en urettmessig tjenestehandling.»

Lagmannsretten skriver at den ikke har funnet saker fra Høyesterett der en slik sak er behandlet, men lander på 16 dager betinget fengsel ut fra en sammenligning med en annen Borgarting-dom fra januar, der en mann fikk 18 dager betinget for å si til en politimann som ba ham fjerne seg at «jeg kommer til å huske navnet ditt, og du er ferdig».

– Klienten har varslet at han vil anke. Så vi får se, sier Hjort.

– Ikke sett tidligere

Professor ved Politihøgskolen Morten Holmboe mener det ville være interessant å få Høyesteretts avklaring av dette spørsmålet.

– Det er på det rene at trussel om vold eller annen rettsstridig atferd for å få noe man uansett har krav på, rammes av straffeloven § 155. Det er også på det rene at trussel om politianmeldelse eller søksmål for å få noe man ikke har krav på, som for eksempel raskere behandling, rammes. Men å straffe for trussel mot offentlig tjenestemann når borgeren sier han vil gå til lovlig søksmål for å få forvaltningsorganet til å gjøre det borgeren mener forvaltningen er forpliktet til, har vi ikke sett tidligere, sier Holmboe. 

Les hele dommen her