Reisebevis fungerer som pass og identitetsbevis. Uten reisebevis vil en flyktning hverken kunne få utstedt førerkort, bankkort, Bank ID, kjøpe fast eiendom, ta opp lån eller reise utenlands.
Etter ordlyden i flyktningkonvensjonen artikkel 28 skal staten utstede reisebevis til flyktninger som har lovlig opphold, med mindre det foreligger "compelling reasons of national security or public order".
Spiller ballen til lovgiver
Norsk praksis har likevel vært at bare den som kan sannsynliggjøre sin identitet, får utstedt reisebevis. På vegne av tre flyktninger har professor Mads Andenæs anført at dette er i strid med konvensjonen artikkel 28.
Både i Oslo tingrett og i Borgarting lagmannsrett vant flyktningene, men i Høyesterett ble det stopp - med fire mot en stemme.
Samtidig bruker Høyesterett anledningen til rette en direkte henvendelse til lovgiver om å behandle de problemene som oppstår som følge av dette.
Tvil alene er nok
Førstvoterende dommer Kallerud skriver:
"Skulle norske myndigheter utstede reisedokumenter som man mener at mest sannsynlig viser uriktig identitet, ville det stå i klar motstrid til det arbeidet som ellers gjøres på dette området, nasjonalt og internasjonalt. Det er etter mitt syn en reell risiko for at tilliten til norske reisebevis ville bli undergravd om det ble utstedt reisebevis til personer uten sannsynliggjort identitet."
Høyesterett konkluderer deretter med at dersom identiteten ikke er sannsynliggjort, så er dette i seg selv en "compelling [reason] of national security".
Mindretallet, dommer Indreberg, skriver at tvil alene ikke er nok, og at det for hvert enkelt tilfelle må gjøres en konkret vurdering av om det foreligger en "compelling reason".
Fortsetter prosessen
For én av de tre flyktningene endte saken likevel godt. Etter en konkret bevisvurdering kom Høyesterett til at det for denne flyktningen forelå sannsynlighetsovervekt for at identiteten var riktig. Dermed ble vedtaket om å nekte ham reisebevis kjent ugyldig.
Mads Andenæs forteller at prosessen for de andre vil fortsette.
- De må nå se hva de kan gjøre for å sannsynliggjøre sin identitet, og det arbeidet vil bli videreført. Ellers må vi jo bare konstatere at fire av de fem dommerne i Høyesterett legger en annen tolkning til grunn enn tingretten og lagmannsretten. Flertallet godtok ikke våre argumenter om tolkingen av flyktningkonvensjonen. Slik er systemet - Høyesterett er siste instans. Én dommer i mindretallet var enig med oss. Uansett, vi startet med syv, staten godtok lagmannsrettens dom for fire, og i Høyesterett fikk vi medhold for ytterligere én. Så fem av de opprinnelige syv vant frem gjennom denne rettsprosessen, sier Andenæs.
Felles for de to som ble nektet reisebevis, er at de har operert med en rekke forskjellige identiteter siden de kom til Europa.
- Må løses
For staten er saken prosedert av Anders Wilhelmsen ved Regjeringsadvokaten. Han mener det er bra at Høyesterett gjør denne avklaringen.
- Samtidig er det viktig å påpeke at de aller fleste flyktninger klarer å sannsynliggjøre sin identitet, dette gjelder en veldig liten gruppe. Men staten erkjenner at denne gruppen har et problem, og at dette problemet må løses.
I retten ble det opplyst at blant de 23.000 som har fått asyl siden 2014, ble 64 personer nektet reisebevis.
Direkte henvendelse
Også Høyesterett påpeker problemene tolkningen vil skape, og henvender seg direkte til lovgiver:
"En liten gruppe flyktninger med lovlig opphold i landet (...) mangler tilgang til viktige goder og muligheter som befolkningen for øvrig kan ta som en selvfølge. (...) Å sørge for at denne gruppen beboere i Norge får tilgang til i alle fall de mest sentrale godene som de i dag mangler, er en oppgave for myndighetene."
