Mens Domstolkommisjonen har fått i oppgave å se på den samlede organiseringen av rettsprosessene i Norge, skjer det stadig små reorganiseringer parallelt. Graver-utvalget har som kjent foreslått å innlemme fylkesnemndene i tingrettene, og fra nyttår etablerer Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP) et helt nytt organ for å tilkjenne oppreisning i diskrimineringssaker.

Nemnda skal håndheve diskriminering på grunnlag av kjønn-, etnisitet, livssyn eller lignende, men ikke handlinger definert som seksuell trakassering etter likestillingsloven paragraf 13 første ledd.

Til Bergen

Diskrimineringsnemnda har riktig nok eksistert lenge. Men nå blir nemnda en uavhengig institusjon med langt større myndighet enn tidligere. Dessuten flyttes sekretariatet til Bergen.

Likestillingsombudet var ikke begeistret da endringen ble kunngjort, ettersom nemnda skal finansieres ved å hente ressurser fra dagens Likestillings- og diskrimineringsombud.

– Regjeringen sier i sitt forslag at ressurser tilsvarende 12 til 18 personer vil bli fjernet fra dagens ombud. Dette er rundt dobbelt så mange som jobber med klagesaksbehandling i dag, og innebærer en betydelig svekkelse av ombudet, uttalte Hanne Bjurstrøm til NTB.

Med rett til å dømme

Tidligere har diskrimineringsnemnda kun hatt adgang til fastslå hvorvidt klageren var blitt utsatt for et lovbrudd. Om klageren så ønsket erstatning eller oppreisning for uretten, så var han eller hun overlatt til å forfølge dette selv. 

For å styrke klagernes posisjon skal den nye nemnda nå få myndighet til å utmåle erstatning og oppreisning, og vedtakene skal være gyldige som tvangsgrunnlag.

Tre dommere skal lede

Ettersom dette er en virksomhet som til forveksling ligner på hva domstoler normalt driver med, er det for tiden på høring en forskrift om hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Her legges det opp til både kontradiksjon, offentlighet og muntlige forhandlinger, og det skal dessuten utpekes dommere til å lede de nye nemndene. Høringsfristen går ut fredag denne uken.

I statsråd 10. november besluttet Barne- og likestillingsdepartementet at nemnda skal ha tre ledere. De tre sitter alle i nemnda også i dag, og er

  • Lagdommer Ivar Danielsen (Agder lagmannsrett)
  • Lagdommer Susann Funderud Skogvang (Hålogaland lagmannsrett)
  • Tingrettsdommer Jon Østensvig (Oslo tingrett)

Kraftige protester

Da forslaget om en "dømmende" diskrimineringsnemnd var på høring i 2016, var NHO blant de som reagerte kraftig. NHO skrev at de var "i tvil om nemnda vil være i stand til å fatte riktige avgjørelser i alle saker", og at det er "svært betenkelig dersom nemnda gis myndighet til å tilkjenne oppreisning og erstatning".

"Dersom det skal opprettes et tvisteløsningssystem på siden av det etablerte domstolssystemet, er det helt avgjørende at rettssikkerheten er fullt ut ivaretatt. (...) Departementet foreslår en skjerping av kompetansekravene til nemndlederne. Dette er det eneste av forslagene som udelt vil bidra til styrking av rettssikkerheten. De øvrige forslagene vil i hovedsak ikke bidra til økt rettssikkerhet, snarere tvert imot", skrev NHO.

Også i Virke var det negative reaksjoner på forslaget. De uttalte:

"Spørsmålet om nemnda skal ha myndighet til å fastsette oppreisning og erstatning har blitt diskutert ved flere anledninger. Virke har vært en sterk motstander av at nemnda skal få en slik kompetanse. (...) Vi vil vise til at det i Norge i dag ikke er noen andre nemnder som har fullt ut sammenlignbar kompetanse som den som foreslås for den nye Diskrimineringsnemnda".

- Ikke domstolsaktig

Departementet opplyser overfor Rett24 at rettssikkerheten til de involverte parter etter deres syn vil være tilstrekkelig ivaretatt gjennom de saksbehandlingsreglene som nå etableres, og avviser at dette kan kalles et domstolsaktig organ.

- Det er ikke riktig å si at Diskrimineringsnemnda blir et domstolsaktig organ. Nemnda skal være et uavhengig forvaltningsorgan og et alternativ til domstolsbehandling ved brudd på diskrimineringsregelverket, slik Klagenemnda for offentlige anskaffelser er det på anskaffelsesområdet. Det har vært et grunnleggende premiss for å gi nemnda oppreisningsmyndighet at det er rettssikkerhetsmessig forsvarlig. Nemndas ledere skal derfor som hovedregel ha dommererfaring. Dette sikrer god bevisbedømmelse og dermed også partenes rettssikkerhet. I tillegg til dette gis partene en ubetinget rett til å kreve muntlige forhandlinger i saker hvor det er fremmet krav om oppreisning, opplyser departementet.  

Den nye nemnda får tre avdelinger med hver sin leder, mens den gamle kun hadde to.

I 2016 behandlet den nåværende nemnda 71 saker.