Hålogaland lagmannsrett kom sist uke til samme resultat som tingretten: Troskaps-avtalen mellom de to nå forhenværende samboerne er hverken i strid med Christian den femtes ærbarhetsregel fra 1682 eller avtalelovens paragraf 36. Avtaler skal holdes - og har du først lovet å gi bort hus og bil om du er utro, vel, så bør du antagelig velge dine apper med omhu.
Møttes på Tinder
Historien bak Hålogalands dypdykk i grunnfagspensum startet da saksøkte i 2014 kom i skade for å få en riktig god match på Tinder. Forholdet som oppsto, ble avslørt ett år senere, men etter en oppvaskrunde ble de to helt nybakte småbarnsforeldrene enige om å fortsette samboerskapet.
Kvinnen hadde imidlertid søkt råd hos sin far, som er dommer, og la frem et klokkeklart kontraktsforslag: Dersom samboeren på ny var utro, skulle han overføre hus og bil til henne.
Vederlagsfritt
Avtaleforslaget ble utarbeidet skriftlig, gjennomlest og justert. Blant annet ble det i avtalen inntatt en definisjon på utroskap. Avtalen som ble inngått, lød:
«Ved utroskap (kjønnslig/intim omgang med andre enn samboer) vil jeg overføre min halvdel av bolig i [ZZ] + 100 000 kr. (andel av bil) til min samboer. Det vil si at min samboer blir 100 prosent eier av nevnte felles bolig og bil uten ytterligere vederlag enn å overta ansvaret for respektive samboers lån.»
Nye meldinger
En sen natt noen få måneder senere, oppdaget kvinnen at det på ny tikket inn utvetydige meldinger på samboerens telefon. Meldingene var fra den samme kvinnen som sist, og dermed var tvisten et faktum.
I hovedforhandlingen anførte 38-åringen at avtaleinngåelsen hadde vært preget av sterke følelser, og at det etter hans syn ikke var avtalt en reell økonomisk sanksjon ved avtalebrudd.
Den nå forhenværende samboeren anførte på sin side at avtalen var klar og tydelig, og at den ikke inneholder noe som strider mot hverken rimelighet eller ærbarhet. Tvert imot, avtalen var nettopp ment å forebygge umoral.
Rettens vurdering
Lagmannsretten finner det klart at avtalen hverken strider mot «ærbarhet» eller rimelighet i avtalelovens forstand:
«Lagmannsretten finner det klart at avtalen ikke kan settes til side på dette grunnlag. Som det framkommer ovenfor hadde avtalen et aktverdig formål; å forhindre framtidig utroskap fra [A]s side og på denne måten bidra til at samlivet kunne fortsette. Lagmannsretten kan heller ikke se at avtalen legger urimelige begrensninger på [A]s frihet eller at avtalen krenker hans integritet. Etter lagmannsrettens oppfatning må avtalen forstås slik at [A] når som helst kunne avslutte samboerforholdet med [B] uten at avtalens økonomiske sanksjoner ville komme til anvendelse. [A] stod dermed fritt til å innlede romantiske forbindelser til andre så lenge han først avsluttet forholdet til [B]. Den eneste begrensingen avtalen la på [A]s handlefrihet var at han forpliktet seg til ikke å innlede et romantisk forhold til andre så lenge samboskapet bestod. Etter lagmannsrettens oppfatning er troskap en grunnleggende moralsk forutsetning for et samboerforhold, og kan normalt ikke betraktes som en særlig tyngende forpliktelse.
Lagmannsretten kan heller ikke se at utroskap er definert så vidt i avtalen at den setter urimelig snevre rammer for partenes handlefrihet. Lagmannsretten er ikke enig med ankende part i at betegnelsen «kjønnlig/intim omgang» er så ubestemt at det kan favne nærmest enhver fortrolig samtale med andre enn partneren.»
Foruten tap av hus og bil til en samlet verdi av rundt halvannen million, må mannen nå dekke eks-samboerens saksomkostninger - drøyt en halv million kroner for to rettsrunder.