Wiersholm har fått nytt slagord: «Verdidrevet og verdiskapende». I fjor skrev Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas, at forretningsadvokatene bør få anerkjennelse for sin verdiskapning. Er dette tomme fraser fra KOM-avdelingene, eller mener de at forretningsadvokater skal prioritere verdiskapning fremfor verdiflytting og verdiutvinning?
Tre poenger
La oss starte med tre selvsagte poenger. Én, forretningsadvokater ivaretar sentrale verdier, som rettssikkerhet, uavhengighet, rettsstat, osv. To, det er positivt at Advokatforeningen og Wiersholm ønsker at forretningsadvokater skal bidra til verdiskapning i økonomisk forstand (men å være en «viktig motor i økonomien», som Wessel-Aas skrev, er kanskje å sikte litt høyt).
Tre, forretningsadvokater bidrar til verdiskapning i økonomisk forstand. De kan hjelpe virksomheter med finansiering til nye investeringer eller med å få nødvendige tillatelser, som godkjenninger til forskning på nye legemidler. De kan bidra til verdiskapning ved å forebygge og løse konflikter så klientene kan fokusere på business ikke bråk. De kan innovere. Få innovasjoner har muliggjort så mye økonomisk vekst som de juridiske innovasjonene aksjeselskaper og forsikringer. Å hjelpe klientene med verdiskapning er helt sikkert noe de fleste forretningsadvokater synes er verdifullt med sin jobb.
Verdiflytting
Men å hjelpe klienten med å få økt overskudd, er ikke det samme som verdiskapning, enten klienten er privatperson eller et multinasjonalt konsern. Et overskudd kan like godt være resultat av at verdier flyttes eller utvinnes som av verdiskapning.
Et eksempel. Et advokatteam hjelper et legemiddelfirma med å komme fri fra, og deretter reforhandle, en avtale, med resultat at firmaet får høyere betaling for en patentert allergimedisin. Firmaet har ingen planer om å gjøre investeringer for å øke produksjonen, de får bare bedre betalt for det samme. Legemiddelfirmaet får åpenbart bedre marginer og økt overskudd. Er det verdiskapning? Det som har skjedd er at ingenting nytt blir produsert, men penger flyttes fra kjøperne av medisinene til produsenten av medisinene, enten kjøperen er pasientene selv, Vitus apotek eller staten. Advokatene har bidratt til verdiflytting. Om verdiflyttingen er rettferdig er et spørsmål for seg, verdiskapning er det ikke.
Så kan man innvende at virksomheten kan reinvestere det økte overskuddet i å fremforske andre legemidler. Ja, da kan vi tale om at det vil skje ny verdiskapning, men verdiskapningen skjer i så fall ved reinvesteringen, ikke ved prisøkningen.
Et alternativt scenario til reinvestering er at legemiddelfirmaets styre og eiere ønsker ekstra utbytte. Forventet kontantstrøm er jo plutselig sterkt forbedret – for en gangs skyld en realistisk «hockey stick»! Da vil advokatene kunne gi råd om å oppnå eiernes ønsker gjennom share buy-backs, tilleggsutbytte ved ekstraordinær generalforsamling etter asl. § 5-6 eller andre metoder, og så bistå selskapet og eierne med hele gjennomføringen. Selskapet er blitt fattigere, eierne rikere. Advokatene har bidratt til verdiutvinning. Om verdiutvinningen er rettferdig er et spørsmål for seg, verdiskapning er det ikke.
Min utfordring
Hva verdiskapning er og hvordan vi oppnår det er viktige og vanskelig temaer både for forretningsadvokatbransjen og økonomien som helhet. Advokatforeningen og Wiersholm har trykket verdiskapning til sitt bryst. De ønsker å bidra til verdiskapning og ønsker anerkjennelse for at de bidrar til verdiskapning.
Min utfordring til Advokatforeningen og Wiersholm er hva de mener med verdiskapning? Ønsker de at næringen generelt og Wiersholm spesielt skal bidra mer til reell verdiskapning, mindre til verdiflytting og verdiutvinning? Er det egentlig noe rom for advokatene til å prioritere reell verdiskapning innenfor advokatens ansvar til å ivareta klientens interesse?
Advokater bør neppe bli økonomiske dommere som avviser klienter de mener ikke driver med verdiskapning, men vil man forsøke å rådgi klientene i retninger som er mer verdiskapende? Tar man andre grep? Er det noen substans her, eller er slagordet egentlig: «Verdidrevet og overskuddsskapende – uavhengig av overskuddets grunnlag»?
