Regjeringsplattformen som ble presentert på Jeløya søndag inneholder mange generelle vendinger, noen tydelige signaler og enkelte konkrete tiltak.
For justissektoren er det verdt å merke seg hvilke tre punkter som nevnes først. Regjeringen vil prioritere
- synlig politi
- kapasiteten i domstolene, og
- soningskøene
Regjeringen vil ikke lenger prioritere å skjerpe straffene.
Vil utrede påtaleskille
Diskusjonen om forholdet mellom politi og påtalemyndighet har skutt fart i kjølvannet av bant annet påtaleanalysen. Når varsler regjeringen at den vil utrede «fordeler og ulemper med å skille politi og påtalemyndighet.»
Skjerpede straffer er ikke lenger prioritert på topp. Den forrige regjeringserklæringen inneholdt straffskjerping, men et lovforslag om dette ble nedstemt i fjor sommer. Siden da har blant andre riksadvokat Tor-Aksel Busch signalisert at straffene nå er tilstrekkelig høye, og nå er setningen fjernet fra regjeringsplattformen. I stedet står det at regjeringen «vil beholde det generelle straffenivået, men åpne for mindre justeringer».
En annen setning som er fjernet, er den som sa at regjeringen ønsket å innføre generell bevæpning av politiet. I stedet er det kommet inn en setning om «punktbevæpning på sårbare steder», og en setning om at det skal gjennomføres forsøk med elektrosjokkvåpen.
Salær-seier
Etter at den offentlige salærsatsen ble stående urørt i høstens statsbudsjett, demonstrerte Advokatforeningen i november for forhandlingsrett om denne satsen.
I den blågrønne plattformen kan det se ut som om foreningen har vunnet en delvis seier. Regjeringen varsler at den vil «fastsette salærsatsens størrelse i statsbudsjettet etter konsultasjoner med Advokatforeningen.» Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen, er positiv.
- Venstre hadde dette i sitt partiprogram, så dette ser vi frem til.
- Ordet «forhandlingsrett» er ikke brukt, men hva tror du ligger i ordet «konsultasjoner»?
- Jeg antar det betyr at Advokatforeningens rolle i salærfastsettelsen vil bli styrket, sier Smith.
Styrke domstolene?
Kapasiteten i domstolene var bare indirekte nevnt i den forrige regjeringserklæringen, men nå er dette tydeliggjort i innledningen. Der sies det nå at «domstolene skal ha kapasitet til å behandle saker i tråd med lovbestemte frister».
Det varsles imidlertid ingen konkrete økninger, bare at regjeringen vil «vurdere dagens organisering av domstolene (...) med sikte på å frigjøre midler til raskere saksbehandling.»
V-dissens på personvern
Regjeringen varsler en stortingsmelding om forbrukerpolitikk med «særlig vekt på forbrukernes rettigheter og personvernet i den digitale økonomien».
Mer betent er at regjeringen varsler at den vil gå videre med planene om et såkalt «digitalt grenseforsvar». Personvern utfordringene knyttet til dette var hovedtema på høstens årsmiddag i Advokatforeningen.
Venstre varsler allerede nå at partiet tar forbehold om dissens på dette punktet. Venstre har også måttet gi seg på å få stoppet overføring av norske fanger til soning i Nederland.
Muligens som et plaster på såret, er de tre partiene enige om at det skal settes ned en personvernkommisjon for å vurdere personvernets stilling i Norge. Denne skal blant annet se på «personvern i justissektoren, og hvordan personvernet kan sikres ved økt bruk av digitale løsninger, herunder rettighetene til brukere av sosiale medier.»
