På vegne av 180.000 fondskunder har Forbrukerrådet saksøkt DNB. I Oslo tingrett tapte Forbrukerrådet saken, og nå blir den anket til Borgarting.

Andelseiernes krav bygget på to faktiske hovedanførsler:

  • At de aktuelle verdipapirfondene i henhold til fondenes vedtekter, prospekt og nøkkelinformasjon skulle forvaltes som aktive fond.
  • At de aktuelle fondene likevel ble forvaltet tilnærmet passivt.

Tapte meravkastningen

Tapet for fondet ble for tingretten beskrevet som at det ble frarøvet den mulighet for meravkastning som skulle fulgt med aktiv forvaltning. Saksøker beregner dette tapet til differansen mellom faktisk betalt honorar og riktig honorar for forvaltningen det fikk i perioden. Dette skulle utgjøre maksimalt NOK 536.481.754.

DNB har bestridt kravet, og avviser anførselen om at fondene har vært forvaltet passivt. I Oslo tingrett anførte DNB at fondets resultater klart viser at fondene har vært forvaltet aktivt, og at forvaltningen var egnet til å skape meravkastning etter kostnader.

I perioden 2005 til 2014 ga forvaltningen meravkastning i de fleste perioder på fem år eller mer, fremholdt DNB.

Dette er kjernen i søksmålet

- Ingen minstegrense

Oslo tingrett konkluderte i januar med at det har foreligget tilstrekkelig aktiv forvaltning av fondet:

«Etter en samlet vurdering finner retten ikke grunnlag for å konkludere med at andelseierne ikke har fått den ytelsen de har betalt for. Retten mener andelseierne har hatt krav på en grad av aktiv forvaltning som ga dem en reell mulighet for meravkastning. En slik forvaltning har de også fått. Utover dette bør ikke domstolene, etter rettens syn, oppstille noen regel om minstegrense for graden av aktiv forvaltning.»

- Dette kan vi ikke si oss enige i. Bare i ett enkelt år betalte kundene 140 millioner i gebyrer for fondet DNB Norge for å holde fire forvaltere i jobb. Det var seks ganger så dyrt som å ha i disse pengene enn i et indeksfond. Hva bør kundene forvente å få for 140 millioner kroner? Vi mener vi har god dokumentasjon på at kundene fikk lite igjen for dette. Prisen var rett og slett for høy, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet, i en pressemelding.