I forbindelse med siktelsen mot den nå tidligere advokaten Amir Mirmotahari, har politiet beslaglagt en lang rekke av advokatens PCer, telefoner og andre databærere. Samlet antall filer er anslått til å være flere millioner.
Spørsmålet for Høyesterett har vært hvem som skal lete etter filer som er underlagt advokaters taushetsplikt - og dermed omfattet av beslagsforbudet: Skal tingretten gjøre finsorteringen, som vanlig, eller er omfanget her så eksepsjonelt stort at deler av jobben kan overlates til politiet selv?
«Akseptabel risiko»
Både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett samtykket til at filene kan oversendes til politiet uten manuell gjennomgang i tingretten. Filene er kun rensket elektronisk, basert på predefinerte lister med søkeord, blant annet klientnavn.
Stikkprøver viste at det etter denne silingen fortsatt er rundt to prosent av filene som er underlagt taushetsplikt. Lagmannsretten la på den bakgrunn til grunn at «risikoen for feil ved at taushetsbelagt materiale ikke blir fanget opp, er på et akseptabelt nivå sett i forhold til hva det er realistisk å oppnå ved gjennomgåelse av et så omfattende og sammensatt materiale som denne saken gjelder.»
– Uriktig lovtolkning
Nå sier Høyesterett enstemmig nei til denne vurderingen. I kjennnelsen skriver Høyesterett at lagmannsretten ikke har stilt opp strenge nok krav til den gjennomgangen som tingretten må foreta for å hindre at politiet får tilgang til taushetsbelagt advokatkorrespondanse i et tilfelle som dette:
«Lagmannsretten legger opp til en form for hensiktsmessighetsvurdering – i stor grad basert på praktiske behov − som det ikke er rettslig grunnlag for. Dette er uttrykk for en uriktig lovtolking.»
Retten gjennomgår deretter praksis fra EMD om hvilke krav som skal stilles til å sikre fortroligheten mellom advokat og klient.
«Riktignok vil det også ved en manuell kontroll kunne skje glipper, slik at taushetsbelagte filer eller dokumenter overses. Påtalemyndigheten har fremhevet dette poenget til støtte for sitt syn. Jeg kan for min del ikke se at dette er et argument for å slakke på kravene til rettens gjennomgang. (...) Selv om det alltid vil være en viss risiko for at ikke alt taushetsbelagt materiale er luket ut før utlevering til politiet, må dette være det klare målet. Søkemetodene må raffineres med det for øye, det må tas stikkprøver, og siktede og dennes advokat må fortløpende trekkes inn for å gjøre listene over søkeord så gode som mulig. Før det kan bli aktuelt å utlevere sikret materiale, må risikoen for at det fortsatt inneholder noe som er beslagsfritt, være lav.»
– Brosveet
Advokat Anders Brosveet er fornøyd med nok en gang å ha fått medhold i Høyesterett i denne saken.
- Dette er fjerde gang Høyesterett behandler spørsmål i forbindelse med beslagsgjennomgangen i denne saken, og fjerde gang vi får medhold i at påtalemyndighetens juridiske argumentasjon ikke holder mål. Tre av spørsmålene har vært behandlet av Høyesterett i avdeling. Selv om Oslo politidistrikts stadige forsøk på å skape ny juss både materielt og prosessuelt i denne saken har gitt anledning til flere runder med interessant rettsavklaring i Høyesterett, mener jeg det er på tide at høyere påtalemyndighet snart griper inn slik at ressursene snart kan fokuseres på å få behandlet ferdig saken heller enn å måtte rydde opp i en stadig strøm av i beste fall kreativ juss fra politiets side. Det spørsmålet Høyesterett har avklart nå har nok mye større betydning for beskyttelsen av klientkonfidensiell informasjon hos advokater generelt, enn noen større praktisk betydning for Mirmotaharis sak. Men prinsippet i saken er svært viktig. Sammen med uttalelsene Høyesterett kom med i sin forrige avgjørelse knyttet til Mirmotahari (HR-2018-104-A) føyer avgjørelsen seg inn i en serie av klare avgjørelser fra Høyesterett om rekkevidden og den prosessuelle beskyttelsen av klientkonfidensialiteten, sier Brosveet.
Det var VG-journalistene Bjørnar Tommelstad og Rolf J. Widerøe som i 2016 avslørte at Amir Mirmotahari hadde spurt en torpedo om å kidnappe et voldtektsoffer. Hensikten var å få voldtektssaken henlagt.
Mirmotahari er nå siktet for inngåelse av drapsforbund, forbund om ulovlig frihetsberøvelse, rettsstridig påvirkning av aktør i rettsvesenet, grov motarbeidelse av rettsvesenet, korrupsjon, dokumentfalsk, narkotikaforbrytelser, økonomisk utroskap, brudd på bokføringsloven og skadeverk.
– Ikke kreativ juss
Økokrim avviser kritikken fra Brosveet.
– Vi registrerer at advokat Anders Brosveet er kritisk til påtalemyndighetens behandling av det beslagsspørsmålet som ble avgjort av Høyesterett, og at Brosveet fremholder at påtalemyndighetens argumentasjon var kreativ og ikke holdt mål, skriver statsadvokat Henrik Horn. Han fremholder at Høyesterett i utgangspunktet sier seg enig i den metoden påtalemyndigheten argumenterte for.
– Det helt sentrale spørsmål i saken som var oppe for Høyesterett, var hvordan domstolene skal sortere ut beslagsfri korrespondanse i et stort elektronisk beslag tatt hos en advokat. I norsk rett er det slik at domstolen i et slikt tilfelle skal sørge for at beslagsfri dokumenter fjernes fra beslaget før det overlates til politiet for at politiet skal kunne vurdere og eventuelt selv foreta beslag. Konkret gjaldt spørsmålet for Høyesterett om domstolen etter å ha sortert ut det beslagsfrie ved hjelp av et filter med søkeord som er utarbeidet for å fange opp mest mulig av det som er beslagsfritt, kan overlevere «restbeslaget» til politiet, eller om domstolen før utlevering til politiet må gjennomgå hvert enkelt dokument manuelt. Forsvarer mente at domstolen måtte velge den sistnevnte metoden, påtalemyndigheten argumenterte for at den førstnevnte var lovlig. Leser man kjennelsen, er det ingen tvil om at Høyesterett på dette punktet er enig med påtalemyndigheten. Når Høyesterett likevel opphevet underrettenes avgjørelser, er det fordi Høyesterett mener disse har tolket loven uriktig ved å legge vekt på praktiske hensyn, noe det ikke er anledning til. Vi synes ikke at påtalemyndighetens argumentasjon i denne saken gir grunnlag for kritikk. Saken er nå tilbake i Oslo tingrett, og dommeren der vil på ny ta stilling til hvordan beslaget skal sorteres, sier Horn.
