– Det som står på spill er likebehandling av psykisk syke, sa professor og leder av Straffelovrådet Linda Gröning til Rett24 i november.

Foranledningen var en artikkel hun hadde publisert i Jussens Venner, der hun sammen med psykiater Karl Heinrik Melle pekte på problemer i kjølvannet av at utilregnelighetsbestemmelsen i straffeloven ble endret.

Annonse

Fag- og opplæringsansvarlig tung tvang (vikariat), Namsfogden i Innlandet

Fikk kritikk

Forhistorien til dagens paragraf går tilbake til kontroversen om tilregnelighet i 22. juli-saken. Et utvalg ble nedsatt for å gjennomgå regelen, og NOU'en ble levert i 2014. I 2018, kom Justisdepartementet til Stortinget med en proposisjon, men med helt andre forslag enn de lovutvalget hadde foreslått.

Forslagene som kom til Stortinget hadde derfor aldri vært på høring, og ble slaktet i den åpne høringsrunden i Justiskomitéen. Kjernen i forslaget var at psykosebegrepet fra straffelovens paragraf 20 skulle erstattes med «alvorlig sinnslidelse».

Etter massiv kritikk ble ordlyden endret til «sterkt avvikende sinnstilstand», uten at det dempet kritikken om at forslaget ville gi en uklar norm for hvor grensen for tilregnelighet skal gå. I 2020 trådte den nye paragrafen i i kraft, og siden den gang er den ikke blitt klarere, uttalte Gröning til Rett24 i høst.

Slapp inn to

For å bøte på dette besluttet Høyesterett i vår å slippe to forvaringssaker inn til forent behandling. Begge de to stammer fra Borgarting lagmannsrett, og begge er avsatt under dissens.

Den ene gjelder en mann som er tiltalt for et stort antall trusler mot både offentlige myndigheter, aktører i rettsvesenet og private. Mannen ble frikjent fordi et bestemmende mindretall bestående av meddommere mente mannen var utilregnelig på gjerningstidspunktet. Den andre saken gjelder en mann som i mars ble dømt til åtte års fengsel for drapsforsøk. Lagmannsretten kom enstemmig til at mannen led av akutt paranoid psykose på handlingstidspunktet, men bare én av fagdommerne mente dette gjorde ham utilregnelig.

Høyesterett mener de at sakene faller ned på hver sin side av grensen for utilregnelighet. Mannen tiltalt for trusler blir dømt, mens mannen som var tiltalt for drapsforsøk frifinnes. Sistnevnte sak dreier seg om en sak der mannen forsøkte å drepe sin ektefelle ved å frontkollidere på E6.

Annonse

Vi søker advokater/advokatfullmektiger

To vilkår

I den første av de to sakene, oppsummerer retten det nye grunnvilkåret på utilregnelighet slik:

«Begrepet omfatter først og fremst de aktive psykosene, men også andre lidelser med tilsvarende symptomtyngde kan unntaksvis oppfylle vilkåret. Sykdommen må ha en avgjørende innflytelse på virkelighetsforståelsen for å være omfattet – det må være tale om en massiv sykdom på sinnet. Personlighetsforstyrrelser faller utenfor.»

Er dette vilkåret oppfylt, skal utilregnelighet bare skal konstateres ved «grunnleggende realitetsbrister som gjør at gjerningspersonen mangler evnen til å analysere totalsituasjonen på handlingstidspunktet. Vrangforestillinger medfører ikke uten videre utilregnelighet. Det må – også i lys av tiltaltes funksjonsevne – vurderes konkret om det er rimelig og rettferdig å anvende straff».

Den først avsagte av de to dommene finner du her, den andre finner du her.