EMD har satt fokus på norsk barnevern, og har sluppet inn hele ni saker. Den første av dem ble endelig avgjort i september i fjor. Norge ble der frifunnet for brudd på artikkel 8 om privatlivets fred.

Den andre dommen falt i november. Igjen ble Norge frikjent, denne gang under dissens 4-3. Klageren anket imidlertid inn dommen til EMDs egen ankeinstans, storkammeret, og mandag ble anken sluppet inn. Dermed blir det full ny behandling av saken

Mens de ordinære EMD-sakene behandles av 7 dommere, sitter det 17 dommere i storkammeret. 

Rett24 dekket dommen her

– Vanskelige avveininger

Saken gjelder et tilfelle der den biologiske moren klager over at barnet hennes med tvang ble bortadoptert til fosterforeldrene.

– Saker om omsorgsovertakelse og adopsjon dreier seg alltid om vanskelige vurderinger, der barnets beste må være det avgjørende hensynet. I dommen fra november konkluderte flertallet med at Norge ikke hadde krenket den biologiske morens rett til familieliv. Flertallet la vekt på at det hadde vært en rettferdig prosess for Fylkesnemnda og tingretten, der alle involverte var blitt hørt og der ulike synspunkter og hensyn var blitt grundig vurdert sier Marius Emberland ved Regjeringsadvokaten, som prosederer saker på vegne av Norge for EMD.

Ulike meninger

At dommen ble avsagt under dissens, viser at det er ulike meninger om tolkningen av retten til familieliv og hvordan den skal anvendes i den enkelte sak, sier Emberland.

– Fra statens side er det et sentralt poeng at EMD skal føre kontroll med at nasjonale myndigheter har foretatt en rettssikker og forsvarlig vurdering, Det kan være ulike oppfatninger i EMD om hvor inngående kontrollen med nasjonale myndigheter skal være, selv når nasjonale prosesser har vært grundige og balanserte. Staten mener flertallets vurderinger fra i høst er riktig, og vi vil gjøre nærmere rede for dette overfor storkammeret.

Nåløyet for å slippe inn til storkammerbehandling i EMD, anses å være ekstremt trangt. Sist Norge var i en storkammersak, var for tre år siden, i en en sak som gjaldt spørsmål om hvorvidt tilleggsskatt og fengsel utgjorde dobbeltstraff. Norge vant den saken 16-1.

Fikk for lite mat

I saken som nå vil komme opp på nytt, anførte den biologiske moren at tvangsadopsjon bare skal kunne gjøres i ekstraordinære tilfeller, og at det ikke er tilstrekkelig å dokumentere at barnet vil ha et mer fordelaktig oppvekstmiljø andre steder.

Fosterforeldrene overtok omsorgen for det aktuelle barnet da det var én måned gammelt, etter at det oppsto tvil om hvorvidt barnet mottok nok mat til å kunne overleve.

Gjennom de neste årene ble det konstatert at barnet hadde særskilte behov, og at moren hadde fundamentale mangler ved sin omsorgsevne. Når hun i kontrollerte rammer hadde fått ha samvær med barnet, hadde barnet i etterkant vært «utrøstelig».

I 2011, da barnet var blitt tre år gammelt, ble det besluttet at fosterforeldrene skulle adoptere barnet, og det er denne beslutningen som nå vil bli gjenstand for storkammerbehandling.

Under lupen

Emberland ved Regjeringsadvokaten skrev i 2016 en artikkel i Lov og Rett om EMDs fokus på norsk barnevern. Sakene kommer etter at Norges barnevern internasjonalt er blitt gjenstand massive private protester, både med demonstrasjoner og aksjoner i sosiale medier.

En utbredt holdning er at norske omsorgsovertakelser er begrunnet i et ønske om systematisk berikelse av private barnevernsaktører.

VG oppsummerer mye av protestene i denne artikkelen fra 2016.

«Det er (...) verd å merke seg at EMD nå har besluttet å sette det norske barnevernet under lupen – og det i et omfang og på en måte som bør påkalle oppmerksomhet», skrev Emberland i Lov og Rett. Videre skrev han:

«Det er også verd å bemerke at de EMK-rettslige aspektene ikke har vært ansett som prinsipielle av de norske rettsinstansene som har vurdert sakene. Om det i ettertid viser seg å være en rettslig forsvarlig tilnærming, gjenstår selvsagt å se».

Storkammerbehandlingen vil ikke finne sted før i 2019.

– Saker om omsorgsovertakelse og adopsjon innebærer alltid vanskelige vurderinger, der barnets beste må være det avgjørende hensynet. Vi imøteser nå en grundig behandling av saken i storkammeret, sier statsråd Linda Hofstad Helleland i en pressemelding.