Etter å ha ventet i nesten to år på å få svar på en klagesak, bestemte advokat Frode Sulland seg i desember for å sjekkke hva som egentlig foregår hos Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Også i en relativt prekær sak om Norges eneste prøveløslatelse av en utilregnelig innsatt, tok saksbehandlingen svært lang tid, og Sulland skrev:
«Med bakgrunn i de to sakene, tillater vi oss å spørre om Sivilombudsmannen er et relevant klageorgan».
I svaret til Sulland bekrefter Ombudsmannen at saksmengden nå er så stor, at restansene hoper seg opp selv blant prioriterte saker.
Kraftig vekst
Årsaken ble tydelig da Ombudsmannen onsdag la frem årsmeldingen for 2017. Antall klagesaker har skutt i været med 16 prosent, og tendensen har fortsatt inn i 2018. Nå ber Ombudsmannen Stortinget om penger til å øke staben, for å kunne ta unna alle klagene.
– At vi får flere klager, tyder på at vi anses som en relevant institusjon – og det er bra. Men hvis vi ikke makter å følge opp klagene på tilfredsstillende måte, kan pendelen raskt snu. Vi er nå kommet til et punkt der vi trenger mer ressurser for å forhindre dette, sier Aage Thor Falkanger.
Det er Stortingets presidentskap som innstiller rammen for Ombudsmannens budsjett, og saken er nå til behandling der. Ombudsmannen ønsker ikke å opplyse om hvor mange stillinger han har bedt om.
Klager mest på staten
I alt mottok Ombudsmannen 3.604 klager og henvendelser i 2017, det høyeste tallet noen gang. På klagetoppen ligger saksbehandlingstid og manglende svar. 73 prosent av klagene er rettet mot statlig forvaltning, primært fylkesmennene og Nav.
«Gjennomgående er mitt inntrykk fra 2017 at forvaltningen har behandlet våre henvendelser på en skikkelig måte og gitt den informasjon vi trenger for å fylle mandatet. Forvaltningen har også i hovedsak fulgt opp vår kritikk i enkeltsaker. I noen tilfeller har jeg imidlertid måttet purre gjentatte ganger, og til og med oppsøke forvaltningsorgan personlig for å få det nødvendige gjennomslag. Dette er ikke holdbart og klart i strid med Stortingets forutsetninger», skriver Ombudsmannen i årsmeldingen.
Måtte rykke ut
Saken Falkanger viser til der han måtte ut personlig for å undersøke, gjaldt Nesodden kommune. Bakgrunnen var at Ombudsmannen ville undersøke hvorfor innbyggere i Nesodden klaget på at de ikke fikk svar fra kommunen.
Undersøkelsen viste seg imidlertid vanskelig, ettersom Ombudsmannen ikke fikk svar fra kommunen.
Advokat Frode Sulland skrev forøvrig i januar et brev til Stortingets presidentskap, for å uttrykke sin bekymring over tregheten.
Sulland opplyste onsdag at brevet fortsatt er ubesvart.
