Dommen EFTA-domstolen avsa torsdag, stammer fra en en sak som for tiden verserer i Trygderetten. Temaet er en praksis NAV innførte for 11 år siden, der trygdede nektes det såkalte garantitillegget dersom de har deler av opptjeningen sin utenlands.
Garantitillegget er et tillegg som slår inn dersom opptjeningen din er lavere enn minstesats. I dette tilfellet var det snakk om en ufør nordmann som hadde bodd noen år i Irland. Spørsmålet er om trygdeforordningen pålegger NAV å yte garantitillegget uansett hvor i EØS vedkommende har oppholdt seg under opptjeningen.
– Alvorlig for tilliten
Trygderetten forela spørsmålet for EFTA-domstolen, som sist uke ga et svar som i praksis gir den uføretrygdede mannen medhold i sin anførsel.
– Norge har med dette tapt fire av fem saker om trygdespørsmål som har vært forelagt EFTA-domstolen, sier Olav Lægreid, som har representert den trygdede i EFTA-domstolen.
– At Norge taper 80 prosent av sakene om trygd i EFTA-domstolen er svært alvorlig for tilliten til NAVs regelkunnskap på dette området, mener Lægreid.
Departementet har foreløpig ikke kommentert avgjørelsen.
Skrevet separat
Det gjennomgående problemet i de norske trygdesakene, har vært at den norske trygdeloven opererer med en rekke oppholdskrav knyttet til hvorvidt man er i Norge eller ikke. Som for eksempel i det som ble kjent som NAV-saken, der folketrygdloven sier at du ikke kan reise utenlands mens du er på sykepenger, med mindre du søker først.
Samtidig har vi gjort EØS-reglene til norsk lov, og sagt at de skal gå foran ved motstrid. Rettsanvenderen har derfor måttet ta høyde for at den reelle regelen kan være stikk motsatt av det som står i folketrygdloven. Dette har som kjent vært en blandet suksess.
– Denne saken er vel enda et eksempel på at det er krevende å vurdere reglene i folketrygdloven opp mot trygdeforordningens krav, fordi de to regelsettene er skrevet uavhengig av hverandre og ikke snakker samme språk, sier professor ved UiB Halvard Haukeland Fredriksen.
Etterlyser reform
Nylig deltok både Fredriksen og EFTA-dommer Michael Reiertsen på en EØS-debatt hos Wikborg Rein, i forbindelse med lansering av boken «EØS-lovgivningen – fra EU-rett til EØS-rett og norsk rett». Denne er skrevet av Torje Sunde fra Wikborg Rein og Jon Lunde og Ida Sørebø fra Lovavdelingen, med Fredriksen som sparringpartner.
Under debatten sa Fredriksen at det etter hans syn er på tide å lage en helt ny folketrygdlov, der forpliktelsene som følger av EØS-retten legges som et grunnpremiss for utformingen.
– Dagens folketrygdlov ble skrevet før, og uavhengig av, EØS-avtalen. Dette øker risikoen for at det er krav i trygdeforordningen som vi ikke lykkes fullt ut med å forstå konsekvensene av for norsk trygderett, sier Fredriksen.
Han tror det finnes en ubegrunnet frykt for at et ny lov vil legge nye begrensninger på den nasjonale «råderetten» over trygdesystemet.
– De EØS-rettslige forpliktelsene er der allerede. En ny lov som i større grad forholder seg til disse, vil kunne bidra til å synliggjøre det handlingsrommet som EØS-retten overlater til lovgiver og nasjonale trygdemyndigheter, mener Fredriksen.
