Drøyt fem uker er gått siden Advokatforeningen startet protestaksjonen mot nivået på rettshjelpssatsen. Onsdag kom justisministerens svar på spørsmålet om aksjonens lovlighet, der hun ikke gjentar uttalelsen fra mars om at aksjonen var ulovlig.
«Det er flere grunnlag for at en boikott kan være ulovlig. Dette vil blant annet bero på en nærmere vurdering av de skadevirkningene den har. De sakstypene det er offentlig kjent at er rammet av aksjonen har blant annet betydning for virket til våre hemmelige tjenester og muligheten tjenestene har til å få gjennomført overvåkningstiltak med videre», skrev statsråden.
Ikke lenger kjellersaker
Sistnevnte er imidlertid en sannhet med modifikasjoner, for den delen av aksjonen som rammet de hemmelige tjenestene, pågår ikke lenger. Dette dreide seg om oppdrag etter e-tjenesteloven § 8-5, der en liten gruppe forsvarere med strengt hemmelig-klarering, på vegne av allmennheten og eventuelle siktede, skal stå for kontradiksjonen i saker som berører rikets sikkerhet.
Foreningens leder Jon Wessel-Aas opplyser at akkurat denne aksjonsformen var ment å vare i fire uker, og at den perioden nå er utløpt.
– Den aksjonen som rettet seg mot de såkalte kjellersakene, er avsluttet, i første omgang. De sakene er selvfølgelig alvorlige, og selv med dispensasjonsadgangen mente vi det var riktig at den skulle vare i kun fire uker. Men det kan bli aktuelt å gjenoppta.
– Var dette for å unngå at man kunne komme over i en rettsstridig boikottssituasjon?
– Nei. Selvfølgelig er det ikke slik at vi gir blaffen i relevant lovgivning, men vi har aldri opplevd at vi har vært i nærheten av noe rettsstridig. Vi mener at dette ikke engang rammes av definisjonen i boikottloven, men vi er opptatt av ansvarlighet oppi det her. Vi aksjonerer fordi vi mener at vilkårene for rettshjelp er uforsvarlige, og advokatene har ingen plikt til å ta disse oppdragene, sier Wessel-Aas.
Resten fortsetter
Selv om kjellersakene ikke rammes, er det fortsatt stopp for de ordinære begjæringene om kommunikasjonskontroll, som ikke kan behandles uten at det oppnevnes en skyggeadvokat. I tillegg er aksjonen de senere ukene blitt utvidet til å ramme bistandsadvokater knyttet til barnehus i Tromsø og Bodø. Også disse sistnevnte er mente kun å vare noen uker av gangen, forteller Wessel-Aas.
– Vi har mange aksjonsformer i ermet, og så har vi dispensasjonadganger, som er tilpasset de enkelte ordningene. Disse brukes nærmest daglig, og er der ikke bare for syns skyld. Men for KK-sakene er det ingen tidsbegrensning. Der er det kun dispensasjonsordningen som gjelder, og dispensasjon er unntakene. Aksjonene – i forskjellige former – vil vedvare inntil regjeringen viser at den vil følge opp den avtalen som ble inngått, sier Wessel-Aas, og sikter til opprettelsen av det uavhengige salærrådet.
Rådet har lagt frem en anbefaling om langt høyere rettshjelpssats enn hva regjeringen har funnet penger til.
Hemmelige konsekvenser
Leder for retts- og påtaleavdelingen i Kripos, Erik Marthinussen, vil ikke svare på hva som er status i etterforskningssfæren etter fem uker med aksjon.
– Vi kan ikke kommentere hvor mange eller hvilke type saker som er rammet av denne aksjonen, da slike etterforskninger av natur må holdes hemmelig. Det vi kan si, er at aksjonen har konsekvenser for vår etterforskning av meget alvorlige straffesaker, sier Marthinussen.
Mener det er boikott
Førsteamanuensis på BI Kurt Weltzien mener Advokatforeningen tar feil når den anfører at boikottloven ikke rammer denne type aksjon.
– Jeg registrerer at Advokatforeningens leder mener at aksjonen ikke er en boikott, ettersom den ikke tar «sikte på å hindre eller vanskeliggjøre en persons eller virksomhets økonomiske samkvem med andre», jamfør boikottloven § 1. Det er direkte feil. Det er tilstrekkelig at boikotteren avbryter sitt eget samkvem med den boikottede – eller som her – at advokatene avbryter sitt økonomiske samkvem med staten. Dette følger både av boikottlovens forarbeider, av Boikottdomstolens dom i BDD 1935.14 Dokka elveforening, og er lagt til grunn i litteraturen.
– «Boikottdomstolen»...?
– «Domstolen for boikottsaker» var særdomstol for boikottspørsmål fra reglene om boikott så dagens lys i 1933. Den gang var reglene om boikott et eget kapittel i arbeidstvistloven. I samtiden ble reglene imidlertid omtalt som "boikottloven", selv om det altså ikke var en egen lov. Formelt besto antakelig Boikottdomstolen som en særdomstol frem til 1947, da vi fikk en egen boikottlov. Da ble boikottspørsmål overført til de alminnelige domstoler. Jeg har imidlertid ikke funnet noen aktivitet i Boikottdomstolen etter krigsutbruddet i 1940 – heller ikke noen kommissarisk Boikottdomstol, forteller Weltzien.
