Dagens samfunn er preget av en stadig økende rettsliggjøring, hvor det blir viktigere for den enkelte både å avklare og hevde sine rettigheter. Dette mener Jussbuss at øker behovet for rettshjelp. For å sikre at borgerne, ikke bare formelt, men reelt har mulighet til å hevde sine rettigheter, må dagens rettshjelpsordning endres. I 2018 satte regjeringen ned et utvalg som skulle gjennomgå rettshjelpsordningen.

I NOU 2020:5 Likhet for loven har Rettshjelpsutvalget foreslått å ta inn flere saksområder i ordningen for fri rettshjelp. De foreslåtte saksområdene er saker om utbetaling av lønn og feriepenger, saker om sosialstønad og saker om utvisning på grunn av straffbare forhold. Jussbuss er svært positive til at rettshjelpsordningen skal dekke disse områdene, men vi mener at flere saksområder må omfattes. Jussbuss mener at saker om bestridelse av krav ved ID-tyveri, saker om tvangssalg av bolig og saker om isolasjon og tvangsinngrep under straffegjennomføring må inntas i rettshjelpsordningen.

Disse saksområdene mener vi at er av stor velferdsmessig betydning for den enkelte og samfunnet. Vi har også erfaring med at disse saksområdene bringer med seg alvorlige konsekvenser for enkeltskjebner. En fellesnevner for disse saksområdene er at man står i en svært sårbar situasjon. Man risikerer for eksempel å miste sin eneste bolig og havne på gata, eller man blir utsatt for ulovlig isolasjonsbruk i fengselet. I tillegg er man i disse sakene den svake parten i et skjevt maktforhold, enten motparten er fengselet, banken i ID-tyverisaker eller en sterk kreditor i tvangssalgsaker.

Hvis det ikke innvilges tilgang til rettshjelp i disse sakene, vil et stort rettshjelpsbehov stå udekket blant de som trenger det mest. I dagens dyrtid har de som allerede sliter fått det enda trangere økonomisk. Derfor er det behov for at flere blir omfattet av den offentlige rettshjelpsordningen.

For å sikre rettshjelp i saker av stor velferdsmessig betydning mener Jussbuss at skjønnsbestemmelsen i den nye rettshjelpsloven §9 burde endres. Skjønnsbestemmelsen gir mulighet til fri rettshjelp i saker som faller utenfor de prioriterte områdene. FNs menneskerettighetskomité har tidligere kritisert Norge for at det saklige dekningsområdet for rettshjelpsordningen er for snevert. Jussbuss mener at ordlyden i bestemmelsen må endres fra «kan» til «skal». Vi opplever at dagens «kan»-bestemmelse blir brukt i svært liten grad. For at bestemmelsen skal ha en realitet og fange opp saker med stort behov for fri rettshjelp må den bli en «skal»-bestemmelse.

Nå må resten av NOU 2020:5 følges opp. Den nye rettshjelpsloven må dekke fri rettshjelp innenfor flere saksområder. Uten en fungerende rettshjelpslov kan vi ikke si at Norge er en rettferdig rettsstat med et velfungerende rettssystem.