Som advokat er man pliktig til å opplyse klienten om hvilke dekningsmuligheter som finnes for advokatutgifter. Rettshjelpsforsikring er en av mulighetene som forsikringstaker har for å få dekning for utgifter til juridisk bistand i tvistesaker, og finnes inkludert i de fleste ansvarsforsikringer og innboforsikringen.
Som skadelidtadvokat er rettshjelpsforsikringen et alternativ som må undersøkes dersom skadelidte ikke får dekket advokatutgiftene sine gjennom andre ordninger. En rettshjelpsdekning kan ved første øyekast være lys i enden av tunnelen for en skadelidt som kjemper alene mot forsikringsselskapet. Likevel skal man gjennom flere hindre før dekningen er en realitet.
Ordningen med offentlig fri rettshjelp har med rette vært i fokus de siste årene. Det er på tide å rette et kritisk blikk mot rettshjelpsforsikringer.
Dekning for utgifter til advokat og sakkyndig
Rettshjelpsforsikring er en refusjonsordning som kan dekke utgifter til advokat, sakkyndig bistand, vitner og/eller rettsgebyr når man er part i en tvist. Forsikringssummen under innboforsikringen er maksimalt på kr. 100.000,-
Alle rettshjelpsdekninger krever en egenandel fra sikrede. Egenandelen er todelt, slik at det trekkes et fast beløp mellom kr. 2.000-4.000,-, og et variabelt beløp (20 %) av det overskytende utover det faste beløpet. Dette er naturligvis langt lavere enn hva det ville kostet å ha utgifter til sakkyndig og advokat fullt ut.
Flere og flere unntak
En stor utfordring med rettshjelpsforsikringer er at de har unntak for en rekke typetilfeller. I personskadesaker er det særlig unntaket for tvist som har sammenheng med yrke som skaper størst problemer. De fleste forsikringsselskap tolker dette svært bredt, antakeligvis bredere enn det unntaket var tiltenkt.
Enkelte forsikringsselskap har unntak for personskadesaker generelt, frem til motpart har avslått å dekke utgifter til juridisk bistand. Det er også vanlig å ha unntak for tvist om sakkyndig eller tvist om advokatutgifter. Noen forsikringsselskap har alle disse unntakene.
Det er vanskelig å forstå hvorfor unntakene blir flere og flere, annet enn selskapenes egne økonomiske interesse. De som er utsatt for en personskade er i målgruppen for behov for rettshjelp. Ikke bare kan saken være medisinsk og juridisk komplisert, men skadelidte står også overfor en sterk motpart – forsikringsselskapet. For mange oppleves dette som en «David mot Goliat»-situasjon. I tillegg har mange skadelidte falt ut av jobb, og sliter økonomisk. De færreste har da mulig å engasjere advokat på vanlige vilkår.
Rettshjelpsforsikringen har også unntak for saksområder som fri rettshjelpsloven dekker, for eksempel tvist knyttet til offentlige forvaltningsvedtak (før søksmål) og familierettssaker. Det er likevel noe paradoksalt, ettersom de lave inntektsgrensene gjør det vanskelig å få innvilget offentlig rettshjelp. Personer som har behov for juridisk bistand i disse sakene, faller ofte mellom to stoler.
Urørt i snart to tiår
En annen stor utfordring med dagens dekning er størrelsen på forsikringssummen. På starten av 2000-tallet var forsikringssummen vanligvis på kr. 80.000,-. I 2001 ble det innført moms på advokattjenester, men selv ikke dette førte til en økning av forsikringssummen.
Noen år senere økte forsikringssummen til kr. 100.000,-, men etter dette har det vært stillstand. Dette til tross for at både advokattjenester og sakkyndig bistand har blitt dyrere.
Samtidig har forsikringsselskapene økt forsikringspremien jevnlig. Det betyr samtidig at det oppstår et misforhold mellom den prisen som betales, og den rettshjelpen som forsikringstaker får tilgang til, når forsikringssummen holdes nede.
Norge ligger også langt bak nivået i flere av de andre nordiske landene. I Sverige har enkelte forsikringsselskap dekning opp til kr. 340.000,-. Dette gir helt andre rammer for å ivareta forsikringstakerens rettshjelpsbehov.
I NOU 2002: 18, Rett til rett, En vurdering av konkurranseforholdene i markedet for juridiske rjenester, foreslo utvalget at forsikringssummen burde vært indeksregulert. Dette kunne vært et alternativ for å sikre at forsikringssummen gjenspeiler nivået på hva det faktisk koster å motta juridisk og sakkyndig bistand.
Et rettssikkerhetsproblem?
Offentlig fri rettshjelp er kun aktuelt når andre dekningsmuligheter er uttømt, inkludert private forsikringer som dekker rettshjelp. Det betyr at en forsikringssaker først må benytte seg av rettshjelpsdekningen, dersom tvisten faller inn under det saklige dekningsområdet.
Hvis vedkommende først har fått innvilget privat rettshjelpsdekning, skal det svært mye til å få innvilget offentlig fri rettshjelp for det «resterende» behovet. I rundskriv SRF-1/2017 om fri rettshjelp er det lagt til grunn at bistand utover det som dekkes av forsikringen «sjeldent vil være nødvendig». Så lenge forsikringssummen ikke øker i tråd med prisstigningen for både juridisk og sakkyndig bistand, er dette imidlertid et premiss som ikke nødvendigvis er riktig. Det kan i mange tilfeller være behov for bistand utover rettshjelpsdekningens forsikringssum.
Det er på tide at forsikringsselskapene er bevisst sitt ansvar for å styrke rettssikkerheten, og går sammen om en økning av forsikringssummen og utvidelse av dekningsområdet.
