En helhetlig prosess for et helhetlig vern av domstolenes uavhengighet

De verserende grunnlovsforslagene innebærer kun en minimumsregulering, og overlater på vanlig måte de nærmere detaljene til den demokratiske lovgivningsprosessen.

Tilstrekkelig utredet

Eivind Smith og LO har etterlyst bredere debatt om forslagene som Stortinget har til behandling om helhetlig vern av domstolens uavhengighet. Vi er enig i at flere enn jurister er påvirket av, og ideelt sett burde deltatt i debatten om grunnlovsforslagene.

Et annet spørsmål er imidlertid om forslagene er tilstrekkelig utredet. Det mener vi klart at de er. Domstolkommisjonens omfattende utredning, som dannet grunnlaget for forslagene, var bredt sammensatt. Kommisjonen baserte sine vurderinger både på innspillsmøter og omfattende eksterne utredninger (blant annet fra NIM) og kommisjonens rapport (med grunnlovsforslagene) var ute på bred høring. I tillegg har kontroll- og konstitusjonskomiteen arrangert muntlig høring. Dette gir Stortinget et betryggende grunnlag for å gjøre sine vurderinger. Det er, om noe, vanskelig å se at det skulle komme et bedre tidspunkt for å vedta disse forslagene enn nettopp nå.

Men faglig diskusjon om forslagene er selvsagt et gode, og kan bidra til viktige presiseringer i Stortingsbehandlingen. Vi vil her konsentrere oss om tre spørsmål vi mener er særlig viktige:

Politisk styring

For det første har både Eivind Smith, LO og Nils Gunnar Skretting stilt seg kritiske til forslaget om en uavhengig administrasjon av domstolene, med utgangspunkt i usikkerhet om hvordan dette vil påvirke adgangen til å styre lokalisering og finansiering av domstolene.

Vi deler ikke denne bekymringen. Maktfordelingsprinsippet, som forslaget forsøker å gjennomføre, krever at vi har to tanker i hodet samtidig: Statsmaktene, inkludert den dømmende makt, skal på den ene siden være separate og på den andre siden ha gjensidig innflytelse over hverandre. 

Separasjon forutsetter at statsmaktene har en viss egenstyring og organisering. En rekke internasjonale anbefalinger understreker betydningen av å sikre uavhengig administrasjon av domstolene, fordi uavhengigheten indirekte kan påvirkes også via administrative beslutninger.

Samtidig forutsetter maktfordeling gjensidig innflytelse. Stortingets kontroll og innflytelse ligger i å bestemme hvordan begge de andre statsmaktene skal innrettes i lov, og hvilke budsjetter de skal ha. Dette er sentralt for å sikre de andre statsmaktenes demokratisk legitimitet.

Samtlige som uttalte seg i høringen var tydelige på at dette forslaget ikke står i veien for legitim demokratisk og administrativ styring. Kommisjonsmedlem Ragna Aarli påpekte at det fortsatt vil ligge til Stortingets lovgivningsmyndighet å fastsette hvilke rettssteder vi skal ha, og Domstolkommisjonen selv forutsatte at deres forslag ikke var noen utvidelse i forhold til dagens ordning.

Som vi har pekt på, kan kontroll- og konstitusjonskomiteen eventuelt gjenta i innstillingen at forslaget ikke er ment å endre dagens adgang til politisk styring, for å fjerne enhver tvil om dette. Smith viser til at slike forarbeider er «upålitelige venner», men det er klart er i tråd med god norsk metode at lovgiver klargjør sine formål og intensjoner.

Uavhengighet og frykten for selvrekruttering

For det andre uttrykker LO og andre skepsis til både uavhengig administrasjon og uavhengig innstillingsråd «[d]els fordi vi fryktar ei svekking av dommarane og domstolane sin uavhengighet frå Domstolsadministrasjonen og dels fordi vi fryktar ‘sjølvrekruttering’».

Dette er viktige poenger: Det er sentralt å både unngå selvrekruttering og å sikre den enkelte dommers uavhengighet.

Når vi likevel mener at dette ikke er en sentral innvending mot grunnlovsforslagene er det fordi hovedformålet med et grunnlovsvern er å beskytte mot fremtidige stortingsflertall, og at sentrale sider av maktfordelingen og rettsstaten skal kunne avskaffes med en vanlig lovendring. Men Grunnloven selv kan ikke gi svar på alle spørsmål, nærmere regulering vil måtte skje ved vanlig lov. Hensynet til beskyttelse av den enkelte dommer, og regler for å sikre en balansert rekruttering, blant annet gjennom sammensetningen av innstillingsrådet, kan vedtas i vanlig lov, på måter som også ivaretar hensynet til demokratisk legitimitet. Nettopp derfor forutsetter grunnlovsforslagene at det skal gis nærmere regler om både uavhengig administrasjon og uavhengig innstillingsråd. Her vil Stortinget kunne fastsette hvilke hensyn og vilkår som skal vektlegges, og LOs perspektiver blir viktige når den diskusjonen kommer. 

Bør reflektere rettstilstanden

Samlet sett tror vi ikke forslagene er mer uklare enn det som er vanlig i en norsk grunnlovstradisjon med kortfattede bestemmelser som nettopp forutsettes utbrodert i forarbeid og praksis. Det er en god tradisjon som gjør Grunnloven lettlest og samtidig gir Stortinget nødvendig spillerom. Forslagene bidrar til at de sentrale elementene av vår samfunnsform fremgår av Grunnloven. Dette var et uttalt mål med grunnlovsreformen. Det har en pedagogisk funksjon og gjør den norske rettsstaten mer tilgjengelig for alle.   

Etter vårt syn er ikke de innvendingene som er fremmet i nærheten av å være tilstrekkelige til å la være å vedta viktige minimumsregler som bedre verner domstolenes uavhengighet i Grunnloven og gir et styrket bolverk mot en fremtid vi ikke kjenner. Å ikke vedta forslagene vil sende et uheldig signal til verden rundt oss hvor nettopp slike prinsipper er under massivt press.

Forslagene styrker grunnlovsvernet av våre uavhengige domstoler og den stabiliteten som er nødvendig for eventuelle regnværsdager. Det frarøver ikke den demokratiske fleksibiliteten som er nødvendig alle andre dager.