Høyesterett nekter fremleggelse av skriftlige forklaringer fra fornærmede

Saken Høyesterett skal behandle i neste uke, dreier seg om definisjonen på «ute av stand til å motsette seg handlingen». Settingen er en nachspielsituasjon, der det var inntatt alkohol og kokain.

Fornærmede hadde først hatt frivillig seksuell omgang med en av de andre på festen, og sovnet. Ifølge hennes politiforklaring våknet hun senere på natten av at hun ble kysset på kinnet, før tilnærmelsene eskalerte med fingre i skjeden. Kvinnen antok at dette var samme mann som tidligere, og samtykket. Da hun etter hvert oppdaget at det var en annen person fra festen som nå hadde seksuell omgang med henne, ble det i stedet anmeldelse for voldtekt.

Dømt til fengsel

Lagmannsretten dømte i høst mannen til to år og 10 måneder fengsel, og la til grunn at kvinnen «i alle fall var i ein sterkt omtåka tilstand» på tidspunktet for inntrengningen.

Mannen, som var 19 år på gjerningstidspunktet, ble også dømt til å betale 165.000 kroner i oppreisning. 

Når saken nå skal opp i Høyesterett, ønsket forsvarer Mette Yvonne Larsen å fremlegge utskrifter av hva kvinnen forklarte på overgrepsmottaket, til politivakten, korrespondansen hun hadde med sin mor og et vitne morgenen etterpå, samt forklaringen fra tingretten.

– Høyesterett skal bare vurdere lovanvendelsen, men problemet er at lagmannsrettens rettsanvendelse bygger på et faktum det ikke er dekning for i bevisene. Det står uforklart, og derfor la vi inn denne begjæringene, for å kunne påvise rekkefølgen i disse forklaringene. Høyesterett må jo vurdere om det som er bevist dekker gjerningsbeskrivelsen i straffebudet, sier Larsen.

Sier nei

Påtalemyndigheten motsatte seg at dokumentene skulle fremlegges, og mente de ville belyse et mer utvidet faktum enn det lagmannsretten bygget på. Selv om Høyesterett skal prøve domsgrunnene, så er det ikke adgang til å revurdere bevis, anførte statsadvokatene.

Høyesterett er enig, og besluttet fredag å nekte fremleggelsen. Ankeutvalget skriver:

«Forsvarer har bedt om tillatelse til å fremlegge en rekke av sakens sentrale bevis. Det er ikke redegjort for hvorfor en slik omfattende bevisførsel er nødvendig for å vurdere saksbehandlingsanken. Bevisførselen foranlediger også ytterligere bevisførsel fra motparten.

Høyesterett kan ikke prøve bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet jf. straffeprosessloven § 306. Under ankeforhandlingen for Høyesterett er det derfor ikke adgang til å føre bevis som kan medføre at det faktiske hendelsesforløpet som lagmannsretten har lagt til grunn for sin dom, kan bli endret eller justert, jf. HR-2018-2383-U.

På denne bakgrunn har utvalget vanskelig for å se at en slik omfattende bevisfremleggelse som er begjært i den foreliggende saken, kan anses nødvendig. Siden Høyesterett – i motsetning til lagmannsretten – ikke kan høre partenes muntlige forklaringer, kan fremleggelsen av de aktuelle bevisene også gi et misvisende bilde av bevissituasjonen i lagmannsretten.»

Strømmes

Mette Yvonne Larsen har tidligere uttalt at hun er bekymret over de senere års rettspraksis på sovevoldtektsfeltet.

– Sovevoldtekter er vårt tiårs justismord. Jeg har jobbet mye med denne sakstypen i mange år nå, og jeg har sett flere domfellelser hvor jeg tenker at det er stilt alt for lave beviskrav. Her er jeg redd for at det sitter flere som er uriktig dømt, sa Larsen til Rett24 i januar.

Høyesteretts forhandlinger holdes på tirsdag i neste uke, og vil bli strømmet.

Kjennelsen finner du her.