– Dette er en ulovlig aksjon, og de har ansvar for å avslutte den, uttalte Mehl i mars, ifølge Advokatbladet.
Siden den gang har Rett24 bedt departementet om å utdype på hvilket grunnlag det mener aksjonen er ulovlig. Så langt har vi ikke fått svar, senest under henvisning til at samme spørsmål er stilt skriftlig fra stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland (SV), og at dette måtte besvares først.
Gjentar ikke
Onsdag kom så statsrådens skriftlige svar til Unneland. Der skriver justisminister Emilie Mehl (Sp) at aksjonen ikke kan kalles en «streik», slik foreningen selv har omtalt den som. Hun viker imidlertid tilbake fra å konstatere at aksjonen per i dag er ulovlig.
«Advokater er selvstendig næringsdrivende som får betalt av staten for offentlige oppdrag. Det er frivillig for advokatene å ta offentlige oppdrag, og det er frivillig å søke seg til verv som for eksempel fast forsvarer der man stiller seg til disposisjon for å ta disse oppdragene», skriver Mehl.
Hun viser til at det dermed er næringslivets konkurranserettslige rammeverk som gjelder, samt forbudet mot rettstridige boikottaksjoner. Mehl skriver:
«Det er flere grunnlag for at en boikott kan være ulovlig. Dette vil blant annet bero på en nærmere vurdering av de skadevirkningene den har. De sakstypene det er offentlig kjent at er rammet av aksjonen har blant annet betydning for virket til våre hemmelige tjenester og muligheten tjenestene har til å få gjennomført overvåkningstiltak med videre. Dette er noe jeg følger løpende med på.»
– Forsnakket seg
– Det er bra at ministeren nå moderer seg og ikke lenger påstår streiken er ulovlig. Det kan virke som ministeren forsnakket seg med sine tidligere uttalelser. Jeg håper denne oppklaringen kan bidra til bedre dialog mellom partene og at ministeren heller vil være konstruktiv istedenfor å kaste ut påstander om ulovligheter, sier Andreas Sjalg Unneland i en kommentar til statsrådens svar.
– Nå må man fokusere på sakens kjerne, som handler om forholdene til landets forsvars- og bistandsadvokater, sier Unneland.
– Fullstendig retrett
– Statsrådens svar fremstår som en fullstendig retrett med hensyn til hennes forbeholdsløse påstand før påske om at aksjonen var «ulovlig». Det er fint, men ikke overraskende. Det overraskende og oppsiktsvekkende var at en justisminister fremmet slike ubegrunnede påstander offentlig, skriver Advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas, i en epost.
Han mener boikottloven ikke rammer aksjonen, ettersom den ikke tar «sikte på å hindre eller vanskeliggjøre en persons eller virksomhets økonomiske samkvem med andre», som er boikottlovens definisjon.
– Staten kan selvsagt ikke, verken gjennom boikottloven eller på annet rettsgrunnlag, tvinge uavhengige advokater til å påta seg slike oppdrag, mener Wessel-Aas.
Arbeidsrettspesialist Kurt Weltzien, som er førsteamanuensis II ved Handelshøyskolen BI, har på sin side ment at aksjonen er en boikott.
– Advokatene er ikke ansatt, men selvstendig næringsdrivende. Advokatene driver en boikottaksjon, ved å nekte å påta seg oppdrag på de aktuelle satsene. Hvorvidt boikottaksjonen er lovlig eller ei, beror på en vurdering av boikottloven § 2.
– Hva er din vurdering da?
– Hvorvidt boikotten er lovlig koker fort ned til en forholdsmessighetsvurdering etter paragraf 2 c. Det er spørsmål om svake grupper lider av aksjonen. Advokatforeningen har åpnet for såkalte «dispensasjoner», men aksjonen fort blir ulovlig om det ikke blir gitt dispensasjoner, uttalte Weltzien til Rett24 i påsken.
