Da forvaring som straffalternativ ble innført i 2001, var tanken å lage et system som kunne sikre samfunnet i ubegrenset tid mot de aller farligste kriminelle.
Da de første forvaringsfangene begynte å nå minstetiden ti år senere, ble det etter hvert en utbredt oppfatning at ordlyden i forvaringsbestemmelsene gjorde det lettere å slippe ut av forvaring enn å slippe ut på prøve fra ordinær fengselsstraff.
Lex Nokas
Blant annet vakte det oppsikt at Nokas-dømte Metkel Betew slapp ut tidligere enn flere av de andre i ranslaget - som i motsetning til ham ikke fikk forvaring.
- Betew har nå modnet, har tatt videregående skole og er godt i gang med universitetsstudier i sosiologi, uttalte hans advokat Marius O. Dietrichson til Stavanger Aftenblad da løslatelsen ble gjort i fjor.
Til tross for sosiologistudiene, er Betew nå tilbake i fengsel, tiltalt for drapsforsøk, narkotikainnførsel, våpenanskaffelser og planer om ran av et verditransportfly på Gardermoen. Sist uke la statsadvokat Geir Evanger ned påstand om 20 års forvaring for forholdene.
Riksadvokatens initiativ
Riksadvokat Tor-Aksel Busch har mot denne bakgrunnen foreslått endringer i loven. Et lovforslag fra Justisdepartementet, som stort sett er i tråd med Riksadvokatembetets forslag, har nettopp vært på høring.
Straffeloven paragraf 44 første setning, som i dag lyder «Den domfelte kan løslates på prøve før utløpet av forvaringstiden», foreslås gitt tillegget «dersom det anses sikkerhetsmessig forsvarlig. Det skal særlig legges vekt på domfeltes atferd under straffegjennomføringen og om det er grunn til å tro at domfelte vil begå nye lovbrudd».
Advarer sterkt
Advokatforeningens lovutvalg for strafferett, ledet av advokat Halvard Helle i Schjødt, går nå kraftig ut mot lovforslaget. Lovutvalget mener forslaget bygger på en «grunnleggende feiloppfatning» om at forvaring er ment å være en strengere reaksjon enn fengsel:
«Det var i 2014 oppsiktsvekkende da Riksadvokaten uten særlig forvarsel og uten rettslig forankring forsøkte å endre rettstilstanden på dette området. Det er fortsatt oppsiktsvekkende når det samme
synspunkt nå forsøkes bragt inn via lovgiver uten at (...) helt grunnleggende sider ved forvaringsstraffens legitimitet blir tillagt særlig vekt, verken av Riksadvokaten eller Justisdepartementet. Advokatforeningen vil ut fra dette sterkt fraråde at forslaget om endring av vilkåret for prøveløslatelse fra forvaring blir vedtatt», skriver Advokatforeningen.
«Misforståelse i media»
Advokatforeningen setter også spørsmålstegn ved selve grunnpåstanden om at det er lettere å slippe ut av forvaring, enn av vanlig fengsel:
«Virkelighetsbildet som skisseres er således at man etter dagens lovverk 'lettere' slipper ut fra forvaring etter endt minstetid, enn fra fengselsstraff i tilsvarende situasjon. Advokatforeningen kan ikke se at det foreligger noe empirisk belegg for en slik påstand», skriver lovutvalget, og legger til at «dette synes også å være en utstrakt misforståelse i media i forbindelse med dekning av straffesaker».
Til Rett24 sier Halvard Helle at Advokatforeningen også er skeptisk til å gi økt makt til kriminalomsorgen i spørsmålet om prøveløslatelse.
- Det er svært viktig å beholde en effektiv domstolskontroll. Vi legger merke til at også Dommerforeningen mener at domstolene bør ha det siste ordet i dette spørsmålet, sier Helle.
- Overfladisk
Også Juristforbundet stiller spørsmål ved regjeringens virkelighetsbeskrivelse, og skriver at «holdbarheten av forutsetningen må utredes nærmere før det eventuelt danner grunnlag for ny lovgivning».
Heller ikke Juridisk fakultet i Bergen er imponert over forslaget, og skriver blant annet at «det er vanskelig å komme med gode innspill når forslaget som presenteres fremstår som så overfladisk».
Kriminalreformforeningen skriver at «det fremstår for KROM som om departementet ikke har evnet å ha egne meninger på dette feltet, men nærmest ukritisk lanserer Riksadvokatens innspill som lovendringsforslag».
Støtte fra domstolene
Mens advokatene er negative, støtter Dommerforeningen i sin høringsuttalelse forslaget. Foreningen skriver at «både hensynet til samfunnsvernet som begrunner forvaringsstraffen, og prinsippet om at en forvaringsstraff ikke bør være kortere enn det en dom på ordinær fengselsstraff ville ha vært, tilsier at reglene harmoniseres».
Forslaget får tilsvarende støtte fra de enkeltdomstolene som har uttalt seg, samt fra blant andre påtalemyndigheten, Kriminalomsorgens Yrkesforbund og fra Stine Sofies Stiftelse.
Siste høringsuttalelse ble levert fredag i forrige uke, og høringsfristen er nå utløpt.
