Tirsdag kunne Advokatbladet fortelle at Høyesterett, i et brev til Justisdepartementet, har bedt om at det opprettes et særskilt innstillingsråd for Høyesterett. Dette skal være annerledes sammensatt enn det vanlige Innstillingsrådet for dommere. I brevet foreslår justitiarius Toril M. Øie at rådet skal bestå av
- lederen for det ordinære innstillingsrådet
- høyesterettsjustitiarius
- den av Høyesteretts dommere som er Høyesteretts representant i Dommerforeningen
- en advokat med møterett for Høyesterett, og
- en representant fra offentligheten.
Mer innflytelse
Dette vil gi Høyesterett langt større innflytelse på hvem som skal utnevnes til Høyesterett enn i dag, og det er også hensikten. Øie skriver:
«Høyesteretts dommere har inngående kjennskap til de kvalifikasjoner og egenskaper som er viktige for å fungere godt som høyesterettsdommer. Det er derfor et tankekors at Høyesteretts innflytelse i utnevnelsesprosessen er så begrenset som den er i dag.»
Høyesteretts innflytelse består i dag av at justitiarius avgir en uttalelse til innstillingsrådets innstilling, men «denne uttalelsen gjøres offentlig kjent av Høyesterett, noe som gjør det vanskelig å gå imot rådets innstilling», skriver Øie.
Ser til nabolandene
Professor Hans Petter Graver sier til Rett24 at han mener dette er fornuftige forslag, uten å utdype mer. Hans kollega i Bergen, Eirik Holmøyvik, mener Høyesterett argumenterer godt for at deres funksjon og virke er såpass annerledes enn i de andre domstolene, at det forsvarer en særordning.
– Jeg er ikke overrasket over at Høyesterett ønsker både en særskilt sammensetning av innstillingsrådet, og større påvirkning på utnevningene. I andre land som vi liker å sammenlikne oss med, som Finland og Nederland, finnes det særlige prosedyrer for utnevning av høyesterettsdommere. Der har den nasjonale høyesteretten også avgjørende påvirkning på utnevningene. Synspunktet til Høyesterett er sånn sett i samsvar med en tendens i Europa i retning av større dommerpåvirkning på utnevninger, sier Holmøyvik.
Han sitter for tiden i innstillingskomitéen som skal finne Norges kandidat til menneskerettsdomstolen.
Egen ordning for justitiarius
I brevet til departementet stiller justitiarius spørsmål ved om innstillingsrådet i dag rådet har gode nok forutsetninger for å ivareta Høyesteretts behov.
«Medlemmene i et innstillingsråd for Høyesterett bør ha inngående kjennskap til domstolene og Høyesteretts virksomhet, og fortrinnsvis være jurister med svært gode faglige kvalifikasjoner», skriver Øie.
– En må likevel passe på at et slikt innstillingsråd ikke blir for navlebeskuende, dersom de fleste medlemmene er dommere eller advokater med møterett. Personlig tenker jeg at et særskilt innstillingsråd for Høyesterett kan ha godt av en representant fra akademia - ettersom Høyesterett jo skal se på retten i et større perspektiv enn bare enkeltsakene, sier Eirik Holmøyvik.
I brevet tar Øie også opp spørsmålet om det skal være en ytterligere særskilt ordning for utnevning av justitiarius. Dette er et spørsmål som snart får aktualitet, ettersom Øie fyller 70 i 2030. Domstolkommisjonen har foreslått at det skal oppnevnes et særskilt råd for denne oppgaven, men har ikke sagt noe om at Høyesterett selv skal være representert her.
«Høyesterett er i utgangspunktet positiv til Domstolkommisjonens forslag om lovregulering. Slik Høyesterett ser det, er det imidlertid en svakhet ved forslaget at Høyesterett ikke er tiltenkt noen rolle i prosessen. Som tidligere justitiarius Tore Schei påpeker i artikkelen «Uavhengighet for dommere og domstoler» fra 2018, er det svært viktig for at Høyesterett skal fungere på en god måte, at justitiarius har tillit blant dommerne», skriver Øie.
