Olav Helge Thue ble i fredagens statsråd utnevnt til førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet.

Thue kommer fra Oslo statsadvokatembeter, og blir med andre ord igjen kollega med riksadvokat Jørn S. Maurud. De to var i sin tid Norges mest omtalte statsadvokater, da de i tospann aktorerte Orderud-saken i to runder (bildet er fra domsavsigelsen i 2001).

I tillegg blir to av dagens statsadvokater ved Riksadvokatembetet forfremmet. Det gjelder Birgitte Istad og Per Eirik Vigmostad-Olsen, som begge utnevnes til førstestatsadvokater.

Lovrådgiver Sarah Rytterager fra Lovavdelingen og advokat Alf Butenschøn Skre, sistnevnte med bakgrunn fra Norges institusjon for menneskerettigheter, er utnevnt til statsadvokater ved Riksadvokatembetet.

Justisdepartementet har i tildelingsbrevet til POD fulgt opp vedtaket fra statsbudsjettet i høst, og spesifisert en økning til påtalejuristene i politiet.

Bevilgningen til påtale i politiet øker i 2021 med 39 millioner kroner. I forbindelse med at tildelingsbrevet nå er sendt, skriver Justisdepartementet i en pressemelding at formålet er å «bygge ned restansene i domstolene, samtidig som de gode resultatene knyttet til straffesaksrestanser i politiet opprettholdes».

I statsbudsjettet ble det også satt av 20 millioner kroner til Den høyere påtalemyndighet. Økningen forventes å kunne gi rundt 30 nye stillinger i politiet, og rundt 10 faste statsadvokatembeter.

Fra lørdag vil det i hele Frankrike bli forbudt å gå utendørs etter klokka 18. Frankrike har hatt en kraftig oppblomstring av smittetilfeller de siste ukene.

Den radikale reguleringen har allerede vært gjeldende i enkelte distrikter, men blir nå nasjonal i 15 dager, opplyste regjeringen i går. I tillegg blir det krav om negativ koronatest for innreise til landet, skriver Politico.

Over to år etter Helge Ingstad-havariet er det uvisst om noen skal straffeforfølges. Riksadvokaten har fortsatt ikke mottatt fregattsaken til behandling.

– Helge Ingstad-saken er til behandling hos påtalemyndigheten. Saken er omfattende, og det er for tidlig å si når det kan foreligge en endelig påtaleavgjørelse i saken, sier statsadvokat Magne Kvamme Sylta til Skipsrevyen.

Etter å ha innhentet uttalelser fra Generaladvokaten og Sjøfartsdirektoratet ble politiets innstilling sendt over til Statsadvokaten i Hordaland og Sogn og Fjordane. Etter at Statsadvokaten har vurdert saken, sendes den til Riksadvokaten, som er øverste påtalemyndighet.

– Saken er ikke mottatt hit ennå, opplyser kommunikasjonsrådgiver Mie Skarpaas ved Riksadvokatembetet.

Fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte med tankskipet Sola TS ved Stureterminalen i Øygarden i Vestland fylke tidlig om morgenen 8. november i 2018. Fregatten pådro seg omfattende skader og gikk etter hvert ned.

Vaktsjefen på fregatten har status som mistenkt i saken. Det har også kapteinen og losen på tankskipet, samt operatøren på Kystverkets sjøtrafikksentral på Fedje.

Ifølge konsulentselskapet PwC kostet det 765 millioner kroner å heve fregatten. Åtte personer ble lettere skadd i ulykken.

(©NTB)

Et fransk nyhetsnettsted nådde ikke frem med en klage over et pålegg de hadde fått om å avpublisere ulovlige lydopptak.

Lydopptakene var gjort i hjemmet til Liliane Bettencourt, som i 2017 døde som en av verdens rikeste kvinner. Grunlaget for formuen arvet hun fra sin far, som grunnla L'Oréal-konsernet i 1937.

Klagen ble levert i 2015, og kommunisert til Frankrike bare noen måneder før Bettencourt døde, 94 år gammel.

Franske domstoler påla redaktøren å fjerne lydopptakene, som var gjort på ulovlig vis. Journalistene mente dette krenket ytringsfriheten etter EMK artikkel 10, men fikk ikke gehør. Dommen er kun tilgjengelig på fransk, men i det offisielle sammendraget skriver EMD:

«The Court reiterated that Article 10 of the Convention did not guarantee a wholly unrestricted freedom of expression, even with respect to media coverage of matters of serious public concern. Exercise of this freedom carried with it “duties and responsibilities”, which also applied to the press. The applicants had been aware that disclosure of recordings made without Ms Bettencourt’s knowledge was an offence, which ought to have led them to show prudence and precaution. The Court reiterated the principle that journalists could not claim an exclusive immunity from criminal liability for the sole reason that, unlike other individuals exercising the right to freedom of expression, the offence in question had been committed during the performance of their journalistic functions.»

Retten legger vekt på at Bettencourt, selv om hun var søkkrik, ikke hadde noen offentlige funksjoner.

Sammendraget finner du her.

En 30 år gammel mann er i Oslo tingrett varetektsfengslet for å krenke straffedømtes privatliv.

Mannen har tidligere fortalt TV 2 at han mener han har rett til å oppsøke de han mener er «pedofile», for å eksponere dem for nabolaget der de bor, og på sosiale medier.

30-åringen ble pågrepet av politiet tirsdag, og fremstilt onsdag. Tingretten mener det er grunnlag for fire uker varetekt på grunn av gjentakelsesfare, og skriver:

«Det har vært anført at forholdene i siktelsen post III og IV ikke er straffbare fordi det dreier seg om å spre dommer som er offentlig tilgjengelig. (...) Retten mener at den spredningen som har skjedd her går langt utover det som er vernet av ytringsfriheten. Ytringsfriheten kan ikke brukes i trakasseringsøyemed. Informasjonsspredningen fremstår som utført på en sjikanøs og hevnpreget måte.»

Til TV 2 fortalte siktede i sommer at han kjørte landet rundt og tok «oppdrag» fra fornærmede som ønsket sine gjerningsmenn uthengt i sosiale medier, og eksponert for nabolaget.

– Jeg ønsker et register over overgrepsdømte. Rett og slett et register, som hvem som helst kan gå inn i, og sjekke om naboen din er en dømt overgriper, uttalte han til kanalen.

Advokat Ole Andreas Thrana ble før jul frikjent for medvirkning til grov omsorgsunndragelse, men blir nå likevel fratatt bevillingen, skriver Dagbladet.

Det er Thranas forsvarer Camilla Hagen som bekrefter dette overfor Dagbladet.

– Vedtaket er tatt til etterretning og er påklaget, skriver Hagen i en SMS til avisen

Thrana nektet å vedta et forelegg han fikk for ved to anledninger å ha rådet en klient til å reise ut av landet med sine to barn, for å unngå iverksetting av Fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse. Klienten fulgte rådet, og reiste til Malaysia, der hun ifølge tiltalen ble værende i nesten to år.

Sør-Trøndelag avsa før jul frifinnende dom i saken.

Hagen opplyser til Dagbladet at Thrana for tiden er sykmeldt, og at han i prosessen har hatt begrensede muligheter til å ta til motmæle mot anklagene.

Barnevernet i Oslo gjorde ikke nok for å forhindre at en jente fikk narkotika og ble utsatt for overgrep da hun besøkte moren og stefaren, mener statsadvokaten.

Barnevernet unnlot «å iverksette tilstrekkelige tiltak for å gi NN (jenta, red.anm.) den nødvendige hjelp og omsorg», heter det i grunnlaget for forelegget på 2 millioner kroner. Statsadvokaten understreker at barnevernstjenesten var kjent med besøkene, og at stefaren tidligere var anmeldt for seksuelle overgrep mot jenta. Barnevernstjenesten mottok dessuten flere bekymringsmeldinger vedrørende hennes liv og helse, framgår det av grunnlaget.

Kommunen avviser forelegget. Saken kommer derfor opp for Oslo tingrett tirsdag. Den skal behandles over tre dager.

– Et tema under etterforskningen har vært om enkeltpersoner i denne saken kan straffeforfølges, men vi har kommet til at det ikke er funnet grunnlag for det. Derfor er det kun foretaksstraff i form av et forelegg som er aktuelt, sier statsadvokat Asbjørg Lykkjen til NTB.

(©NTB)

Justisministeren åpner for at portforbud-forslaget fra sist uke aldri blir videresendt til Stortinget.

Regjeringen sendt sist uke er lovforslag om portforbud ut på høring. Forslaget, og ikke minst den korte høringsfristen på bare tre uker, fikk kritikk av blant andre Advokatforeningen.

Les: Tre ukers høring på hjemmel om portforbud

På onsdagens pressekonferanse gjentok justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) at det ikke er aktuelt å innføre portforbud per nå, og at hele forslaget kan bli lagt bort.

– Det er heller ikke gitt at vi sender lovforslaget til Stortinget, men det er viktig at vi er forberedt, og at vi utreder verktøy som kan måtte bli brukt i kampen mot pandemien, sa hun, ifølge NTB.

Dermed blir lagmannsrettens erstatningsdom på 100 millioner for uaktsom rådgivning stående.

Ankeutvalget har besluttet at saken saken ikke tillates fremmet, opplyser Polaris Media i en epost til NTB.

Søksmålet mot Arntzen de Besche har sitt utspring i rådene Polaris Media fikk da selskapet solgte en liten andel av rubrikkselskapet Finn til Schibsted. Salget innebar at Schibsteds eierandel i Finn vippet over 90 prosent, noe som utløste skattefordeler med hensyn til konsernbidrag. Polaris trodde de skulle få en andel av denne skattefordelen, men oppdaget først etter at avtalen var inngått, at så ikke var tilfelle.

Lagmannsretten mente det var uaktsomt av advokaten ikke å bringe Polaris Media ut av denne villfarelsen før avtalen ble inngått. Arntzen de Besche anførte fra deres side at profesjonelle og erfarne klienter som Polaris Media burde lese dokumenter de fikk tilsendt.

Lagmannsretten satte tapet skjønnsmessig til 100 millioner.

Rett24 omtalte dommen her

Lagmannsrettens avgjørelse finner du her

Borgarting mener, i motsetning til tingretten, at de ansatte beholdt sine rettigheter da Norsk Luftambulanse overtok helikoptertjenesten Lufttransport.

I 10 år delte var sykehelikoptrene i Norge delt mellom Lufttransport RW AS og Norsk Luftambulanse AS. Da Luftambulansen vant hele oppdraget på anbud alene, fikk de fleste av de ansatte i Lufttransport tilbud om å bli med over, men med lavere lønn og ansiennitet.

Nå har lagmannsretten landet på at det som skjedde skal regnes som en virksomhetsoverdragelse, slik at de ansattes arbeidsvilkår er i behold. Momentet som skapte tvil, var at helikoptrene ikke ble med i overdragelsen. Disse utgjorde både store verdier og en åpenbart uunnværlig del av selskapet. Retten skriver:

«Etter lagmannsrettens syn kan det ikke være tvilsomt at både enhetsvilkåret og identitetsvilkåret måtte anses oppfylt dersom LTs helikoptre også var blitt overtatt av NLA. Det alt vesentligste av personell, kompetanse og aktiva som var nødvendig for å drive virksomheten som LT leverte på de tre basene, ville da vært overført. (...) Spørsmålet saken reiser, er særlig betydningen av at LTs helikoptre ikke ble overtatt av NLA. (...)

Borgarting legger i vurderingen blant annet vekt på at virksomhetens art både innholdsmessig og geografisk er den samme som før, og leveres til de samme helseforetakene. Retten lander etter en helhetsvurdering på motsatt resultat av tingretten.

De ansatte blir tilkjent drøyt 900.000 i sakskostnader for to instanser.

Studentsamskipnaden i Tromsø nekter leietakere i studentboligene å ha besøk. Leieboerforeningen og førsteamanuensis Marius Storvik kaller tiltaket ulovlig.

Utvisning av en straffedømt pakistaner var ikke i strid med EMK, til tross for at han var født og oppvokst i Danmark.

De to sakene EMD nå har avgjort, gjaldt begge utvisning av straffedømte, utenlandske statsborgere som har bodd hele livet i Danmark. Den ene, en 34 år gammel pakistansk statsborger, ble født i Danmark, mens den andre kom fra Irak som fireåring. Sistnevnte er i dag 26 år gammel.

Begge har lange kriminelle rulleblad preget av vold og narkotika, og ble utvist fra Danmark med seks års innreiseforbud. Klagerne mente dette var en uforholdsmessig reaksjon, all den tid de ikke hadde noen reell tilknytning til landene de var statsborgere i. Ingen av forholdene de var dømt for var av det mest alvorlige slaget.

I EMD får de ikke medhold. Menneskerettsdomstolen skriver at staten har stor skjønnsmargin i saken, så lenge de rette kriteriene er vurdert:

«The Court points out in that regard that, in accordance with the principle of subsidiarity, although opinions may differ on the outcome of a judgment, “where the balancing exercise has been undertaken by the national authorities in conformity with the criteria laid down in the Court’s case‑law, the Court would require strong reasons to substitute its view for that of the domestic courts”»

EMD legger vekt på at nasjonale domstoler på alle nivåer har drøftet EMK under vurderingen.

Avgjørelsene finner du her og her

I et brev til ESA oppgir Arbeids- og sosialdepartementet oppdatert statistikk over antall trygdemottakere som ble rammet av feiltolkningen.

I november åpnet ESA formelt en traktatbruddsak mot Norge, som følge av Nav-saken. Samtidig ba ESA om utfyllende informasjon på en rekke punkter, blant annet om antall rammede.

Sist uke oversendte Arbeids- og sosialdepartementet fersk statistikk til Brussel. Av denne fremkommer at det per 10. desember i fjor var identifisert 3143 berørte personer. Av disse har 733 blitt pålagt å betale ytelser tilbake, mens 2157 har fått feilaktig redusert eller suspendert ytelse.

253 personer har fått både krav om tilbakebetaling og suspensjon av ytelse, mens totalt 1050 personer er blitt «påvirket» av uriktige tilbakebetalingskrav.

Antall straffedømte opplyses å være 78. Dette er lavere enn det tallet setteriksadvokaten opplyste i sommer. Han opererte med 82. Av disse ville påtalemyndigheten begjære 55 saker gjenopptatt. De resterende 27 gjelder tilfeller der domfelte i bare liten grad har vært i EØS-området. Å oppholde seg utenlands utenfor EØS-området, er som kjent ikke tillatt.

Tallene tar utgangspunkt i at feilen først oppstod i 2012.

Svarfristen Norge har på selve ESA-saken, er 25. januar.

Oslo tingrett vil ikke behandle Discoverys søksmål mot staten der TV-gruppen bestrider forbudet mot pengespillreklame. Forbudet trådte i kraft ved nyttår.

I kjennelsen slår Oslo tingrett fast at søksmålet ikke oppfyller søksmålsvilkårene, skriver Kampanje.

Næringsdepartementet kunngjør en anskaffelse av juridisk bistand for 1,29 millioner kroner, for å behandle klagesaker under korona-støtteordningene.

Nærings- og fiskeridepartementet skriver i konkurransegrunnlaget at departementet i en periode ønsker bistand til gjennomføring av klagebehandling for statlige støtteordninger som er opprettet for næringslivet som følge av situasjonen med koronavirus, og hvor NFD er klageinstans.

De aktuelle klagene gjelder

• Kompensasjonsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall etter august 2020
• Kompensasjonsordningen for utgifter til innreisekarantene for arbeidskraft fra utlandet
• Tilskuddsordning for reiseliv på Svalbard

«Departementet har ikke tilstrekkelig ledig juridisk kapasitet til å kunne håndtere det antatte omfanget av klager innenfor en rimelig saksbehandlingstid, og etterspør derfor kvalifiserte ressurser med juridisk kompetanse, fortrinnsvis fra et advokatfirma, til saksbehandling av klagesaker», skriver departementet i kunngjøringen.

Kunngjøringen finner du her. Anbudsfristen er 22. januar klokken 16.

NRK ba om innsyn i filer fra FHI, men før saken var ferdig behandlet var filene blitt rutinemessig slettet.

En journalist fra NRK søkte i mars innsyn i  allmennlegenes rapportering til FHI av registrerte tilfeller på den nye diagnosekoden for korona-mistanke. FHI avslo søknaden, og viste til at statistisk informasjon allerede var tilgjengelig i FHIs ukesrapport, og at FHI ikke kunne se hvordan man rent teknisk og tidsmessig kunne gi innsyn i ytterligere statistikk og data.

Journalisten ønsket imidlerti innsyn i underlagsmaterialet, men før dette ble klarlagt, hadde FHI slettet de innkomne rapporteringene, og kun beholdt statistikken.

I en uttalelse skriver Sivilombudsmannen at «god forvaltningsskikk tilsier at saksdokumenter det er begjært innsyn i, ikke slettes før innsynskravet er vurdert, selv om det etter arkivregelverket er adgang til å slette».

Når sletting likevel har skjedd, mener ombudsmannen det vil være god forvaltningsskikk å forsøke å gjenopprette filene, om mulig med en rimelig tids- og ressursbruk.

«Departementet bes etter dette om å se på saken på nytt», skriver ombudsmannen, som gir frist 22. januar for en ny vurdering.

Det viser en oversikt som Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har utarbeidet for Bergens Tidende.

NPE har foreløpig bare ferdigbehandlet én av sakene. I desember fikk de pårørende etter Hjørdis Rognås fra Nord-Aurdal erstatning. Hun døde etter å ha blitt smittet av korona på sykehjemmet.

Erstatning vil typisk dekke ekstra utgifter beboere har hatt på grunn av smitten og sykdomsperioden, opplyser avdelingsdirektør i NPE, Kjersti Trøseid, til avisen.

Det er tatt ut minst 25 siktelser for innenlands terrorisme etter at presidentens støttespillere stormet Kongressen 6. januar, melder Reuters.

Kommunaldepartementet har utnevnt Personvernnemnda for perioden 2021 til og med 2024. Konstituert sorenskriver Mari Bø Haugstad fortsetter som leder.