Skatteamnestiet gjør at de som frivillig melder fra om formue og inntekt som fra før ikke er oppgitt til Skatteetaten, slipper straff. Men nå er det på vei ut.

Skatteamnestiet – eller frivillig retting – er en ordning som gjør at du frivillig kan ta kontakt med Skatteetaten for å oppgi formue eller inntekt du tidligere skulle ha betalt skatt for. Da slipper du både straffeskatt og politianmeldelse.

Et vilkår for ordningen er at du kommer på eget initiativ og ikke som følge av kontrollaktivitet fra Skatteetaten.

Men nå vurderer regjeringen å fjerne denne muligheten, melder TV 2.

Det er i revidert nasjonalbudsjett for 2021 at Finansdepartementet skriver at de vurderer å gjøre endringer i ordningen. Årsaken er at informasjonen – spesielt fra utlandet – blir stadig bedre og at Skatteetaten derfor er i stand til å oppdage skjulte formuer og inntekter selv.

Siden 2007 har nærmere 4.000 personer kontaktet Skatteetaten gjennom denne ordningen. Til sammen er summen på innmeldte beløp over 80 milliarder kroner i formue og om lag 3 milliarder i inntekt.

(©NTB)

En domstol i Madrid har bedt EU-domstolen ta stilling til om Uefa og Fifa har misbrukt sin posisjon i behandlingen av utbryterligaen Super League, melder AFP.

Det franske nyhetsbyrået har fått innsyn i rettskjennelsen fra domstolen i Madrid. Den ber om en avklaring om EU-regelverket som forbyr monopoler, også kan gjelde for styrende organer i europeisk og global fotball når det kommer til superliga-saken.

Onsdag ble det kjent at Det europeiske fotballforbundet (Uefa) har åpnet etterforskning av de tre klubbene som stadig ikke har meldt seg ut av superligaprosjektet: Barcelona, Real Madrid og Juventus.

Fra før har Uefa bestemt seg for å bøtelegge de ni klubbene som raskt trakk seg ut av det omstridte prosjektet. De er ilagt en bot tilsvarende fem prosent av inntektene fra én sesong med europacupkamper.

President Gianni Infantino i Det internasjonale fotballforbundet (Fifa) har også fordømt superliga-prosjektet, men han har manet til varsomhet når det kommer til sanksjoner.

(©NTB)

Regjeringen utnevnte tirsdag KK-utvalget for den neste fireårsperioden, med bare ett nytt navn i kabalen.

Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll er et uavhengig organ som skal kontrollere politiets bruk av kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing. Utvalget skal også vurdere innberetninger og rapporter som politimestrene oversender til Riksadvokaten.

Professor i rettsvitenskap ved UiB Asbjørn Strandbakken forblir leder for utvalget også i den den neste perioden, som går til 10. mai 2025. Sorenskriver ved Nord-Troms og Senja tingrett Unni Sandbukt går inn som nytt medlem. Forøvrig gjennoppnevnes:

• Advokat Trine Buttingsrud Mathiesen
• Sivilingeniør Frank Stien
• Advokat Marianne Klausen
• Tingrettsdommer Brynjulf Moe
• Daglig leder Einar Lunde (varamedlem)
• Konstituert tingrettsdommer Sigrid Nysted (varamedlem)

Datatilsynet har gitt Norges idrettsforbund (NIF) et overtredelsesgebyr på 1.250.000 kroner for brudd på personvernforordningen.

Bakgrunnen for saken er at personopplysninger om 3,2 millioner nordmenn ble liggende tilgjengelig på nett i 87 dager etter en feil i forbindelse med test av en skyløsning.

Datatilsynet vurderer at Norges idrettsforbund ikke hadde iverksatt gode nok sikkerhetsrutiner for testingen, og at det ikke var nødvendig å teste med et slikt omfang av personopplysninger.

– Det er svært viktig å teste grundig før en ny løsning settes i produksjon, sier Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet,

Datatilsynet varslet opprinnelig et gebyr på 2,5 millioner kroner. NIF hadde ikke innvendinger mot hendelsesbeskrivelsen som Datatilsynets varsel bygget på, men argumenterte i sine merknader for at det varslede gebyret var for høyt.

Basert på nye opplysninger i saken om NIFs organisering og økonomi, har Datatilsynet redusert det varslede gebyret til 1.250.000 kroner.

Norges idrettsforbund har vært tydelig på at episoden var svært uheldig.

– NIF beklager på det sterkeste at denne hendelsen skjedde og ikke minst omfanget av de opplysninger som ble eksponert eksternt. Samtidig er jeg trygg på at de tiltakene vi iverksatte i etterkant av hendelsen, minimerer risiko for at dette kan skje igjen, sa generalsekretær Karen Kvalevåg i desember i fjor.

Datatilsynet la spesielt vekt på at de aktuelle personopplysningene var eksponert i 87 dager, som tilsynet vurderte som en «betydelig periode». Tilsynet har også pekt på at det er «svært skjerpende» at det i nesten en halv million av tilfellene dreide seg om personer i alderen 13 til 17 år.

(©NTB)

Agderkommunene lyste i februar ut en anskaffelse av juridisk rådgivning i forbindelse med mulig fusjon mellom Agder Energi og Glitre Energi.

Avtalen har en ramme på fem millioner kroner. I en kunngjøring på Doffin fremkommer at det ble levert 11 tilbud, og at kommunene har valgt Arntzen de Besche som leverandør.

Økokrim opplyser at de omsider har lykkes med å hente hjem 20,5 millioner kroner som ble beslaglagt hos den korrupsjonsdømte eks-vannverksjefen på Romerike.

Den enestående korrupsjonssaken ble avslørt da Aftenposten for mer enn 16 år siden begynte å grave i forholdene rundt Nedre Romerike Vannverk. Avsløringene viste at vannverksjefen hadde klart å bygge seg opp en diger privat formue. Basert på et tips reiste avisen til Sør-Afrika, der de etter å ha lett i lokale arkiver fant frem til vannverksjefens private jaktpalass.

Vannverksjefen ble i 2010 dømt for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap, til 7,5 års fengsel. Han ble også dømt til å betale mer enn 60 millioner i erstatning, og inndragning av alle eiendommer. Blant disse var jaktgårdene i Sør-Afrika, og etter mye om og men lyktes det vannverket å selge eiendommen i 2016. Gevinsten på 20,5 millioner har det imidlertid vært krevende å få hjem, men nå har det altså lykkes, opplyser Økokrim.

– I denne saken har det tatt tid å få pengene tilbakeført til Norge. Men saken viser at det er mulig å få realisert beslaglagte verdier også i utlandet, selv om det krever betydelig arbeid og utholdenhet, sier førstestatsadvokat Lars Stoltenberg i pressemeldingen.

Journalistene bak saken, Anne Hafstad, Siri Gedde-Dahl og Alf Endre Magnussen, ble i 2010 belønnet med prisen for «Tiårets SKUP». Hafstad er i dag redaktør for Sykepleien, Gedde-Dahl leder gravegruppen i Dagbladet, mens Magnussen jobber i politiet.

Oppgjøret om Polens omstridte domstolsreformer rykket ett skritt nærmere før helgen, da generaladvokaten kunngjorde sitt syn.

Systemet med generaladvokat er ikke et system vi har i Norge, men i EU-domstolen fungerer denne som en slags blanding av forberedende dommer og deltaker i domstolen. Når domstolen skal avsi dom, er det generaladvokatens oppgave å utrede saken, og skrive utkast til dom.

Forslaget er ikke bindende for domstolen, men er normalt en sterk indikasjon på hvor vinden blåser.

Sist uke kom generaladvokatens vurdering av saken EU-kommisjonen har reist mot Polen, og konklusjonen var klokkeklar: Polens nye «disiplinærordning» for dommere strider med EU-retten, og kan undergrave domstolenes uavhengighet. Generaladvokaten peker på at systemet ikke er politisk uavhengig, og at det kan brukes til å straffe dommere basert på hvilke avgjørelser de kommer til:

«To the advocate general’s mind, the mere prospect that a national judge may be subject to disciplinary proceedings or measures for making a reference strikes at the heart of the procedure governed by [EU treaties] and with it, the very foundations of the Union itself» heter det i utkastet, skriver Politico.

Den polske regjeringens politiske press på domstolene blir også angrepet gjennom Menneskererettsdomstolen i Strasbourg, som i vinter løftet saken til storkammer under hasteprosedyren.

I fredagens statsråd la regjeringen frem forslag om å utsette fristene for å fastsette årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning med to måneder i 2021.

Den årlige målingen av jusstudentenes preferanser viser fortsatt statlig dominans, men Thommessen er blant de som klatrer.

Hvert år gjennomfører kommunikasjonsbyrået Universum en undersøkelse ved 26 universiteter og høgskoler i Norge. Her måler de hva som er gjennomsnittstudentens foretrukne arbeidsgiver. Politiet har tradisjonelt alltid ligget på topp, og slik er det også i år.

Den statlige dominansen fortsetter, med sju av de ti på topp.

Se undersøkelsen her

Wikborg Rein har de senere årene klatret oppover, frem til de i fjor la seg på andre plass. Den plassen har de også i år, som det høyest rangerte av advokatfirmaene. Thommessen klatrer fra 8. i fjor, til 5. i år, mens BAHR får en dupp fra 7. plassen i fjor.

Universums rangering for i år er:

1. Politiet
2. Wikborg Rein
3. Utenriksdepartementet
4. Høyesterett
5. Thommessen
6. Justisdepartementet, øvrige avdelinger
7. Økokrim
8. Tingrettene
9. Wiersholm
10. Regjeringsadvokaten
11. Lovavdelingen
12. DNB
13. BAHR
14. SANDS
15. Simonsen Vogt Wiig
16. Schjødt
17. Equinor
18. Arntzen de Besche
19. PwC
20. Haavind
21. Deloitte
22. Hjort
23. Sivilombudsmannen
24. Selmer
25. Statsadvokatembetene

At spørsmålet om 23-årsgrenser nå kommer opp i to nye saker, tyder på at praksisen med nedre aldersgrense på utesteder fortsatt er vanlig, skriver Diskrimineringsnemnda.

Sommeren 2017 vedtok Stortinget en helt ny Likestillings- og diskrimineringslov. Her ble forbudet mot aldersdiskriminering utvidet til å gjelde alle samfunnsområder – ikke bare i arbeidslivet, slik den gamle regelen lød.

Dette førte til at Diskrimineringsombudet i fjor vår felte en pub i Oslo for diskriminering, fordi den praktiserte 23-års aldersgrense. Nemnda mener man som hovedregel bare kan praktisere nedre aldersgrense begrunnet i skjenkereglene.

Les: Nå er 23-årsgrense på utesteder ulovlig aldersdiskriminering

I fjor høst ble praksis stadfestet i nok en avgjørelse, og nå er ytterligere to utesteder felt, denne gangen i Trondheim. Utestedene argumenterte med at den høyere aldersgrensen gjør det lettere å etterleve skjenkebestemmelsene, men får ikke gehør i nemnda.

Avgjørelsene finner du her.

I lagmannsretten ble styremedlemmene dømt til å betale nesten to millioner til to kreditorer, men nå har Høyesterett kommet til et annet resultat.

Styremedlemmenes ansvarsgrunnlag var rettskraftig avgjort i lagmannsretten, men for Høyesterett var temaet erstatningsutmålingen. Og den ender på kroner null, konkluderer Høyesterett.

Årsaken er at Høyesterett tar i bruk en annen tapsberegningsmodell enn lagmannsretten. Høyesterett mener kreditorenes tap ikke tilsvarer alt som ikke ble betalt, men kun økningen i kreditorenes ubetalte fordringer frem til konkursen. Fordi den utestående fordringsmassen i dette tilfellet var blitt redusert i perioden, ble styremedlemmene frifunnet.

Les dommen her

Peggy Hessen Følsvik (60) ble torsdag valgt til ny leder i LO etter at Hans-Christian Gabrielsen døde 9. mars.

Det ble klart på LOs representantskapsmøte torsdag, skriver TV 2.

Peggy Hessen Følsvik var tidligere nestleder og har vært fungerende leder siden Hans-Christian Gabrielsen døde brått i sitt hjem 9. mars.

Hun skal sitte fram til LO-kongressen i juni neste år.

Peggy Hessen Følsvik har bakgrunn som kabinansatt i Widerøe og Braathens SAFE og ble i 2017 valgt til første nestleder i LO. Hun er oppvokst på øya Vigra i Giske kommune utenfor Ålesund.

(©NTB)

Før klesdesignselskapet Moods of Norway gikk konkurs i 2017, hadde butikkene til Barnas Hus bestilt varer for 2.765.550 kroner.

På konkurstidspunktet var det kun levert varer for en drøy million. Resten ble aldri levert, og fakturaene forfalt til betaling etter konkursen.

Som følge av konkursen solgte Moods ut restlageret til sterkt reduserte priser, noe som tvang Barnas Hus til å gjøre det samme. Barnas Hus anførte derfor at de hadde et erstatningskrav mot boet tilsvarende tapet de ble påført ved å selge varene til konkurspris.

Det anførte grunnlaget var dekningsloven § 7-8, som lyder:

«Dersom en avtale faller bort eller blir hevet som følge av at det åpnes gjeldsforhandling eller konkurs, kan den annen part kreve sitt tap ved at avtalen ikke blir riktig oppfylt dekket som dividendefordring.»

Høyesterett avviser dette, og skriver at om Barnas Hus skulle få medhold i sitt syn, ville selskapet reelt sett ha skaffet seg en fortrinnsrett til fortrengsel for de andre kreditorene. Retten peker på at boet bare er forpliktet av avtaler som det trer inn i, og dersom boets salg av varelageret til redusert pris skulle utløst ansvar etter § 7-8, ville boet i realiteten være bundet av deler av avtalen som ble inngått før konkursen.

Dommen finner du her.

Datatilsynet varsler gebyr på 25 millioner kroner til selskapet Disqus for brudd på ansvarlighetsprinsippet, kravet til rettslig grunnlag og manglende informasjon til de registrerte.

Datatilsynet tok opp saken etter at NRK i 2019 skrev at Disqus delte persondata om internettbrukere uten at nettsidene som brukte selskapets kommentarfeltløsning visste om det.

– Vi ser at Disqus har sporet, profilert, og delt personopplysninger om personer i Norge når disse besøkte nettsider med Disqus’ kommentarfeltløsning mellom mai 2018 og desember 2019, sier direktør Bjørn Erik Thon.

Disqus var i mange år en av de mest brukte kommentarfelt-modulene i norske nettaviser. Ifølge Datatilsynet har blant annet sporet hvilke nyhetssider personer i Norge har besøkt. Dette har i tillegg skjedd uten at de som ble sporet fikk informasjon om dette. Tilsynet er gjort i perioden fra GDPR begynte å gjelde, og frem til desember 2019, da Disqus endret sin widget på norske nettsider.

– Skjult sporing og profilering er et stort inngrep i personvernet. Størrelsen på gebyret er etter en nøye vurdering satt såpass høyt fordi flere hundre tusen er berørt, fordi det dreier seg om private opplysninger om hvilke nettsider man besøker, sporingen var skjult og personopplysninger kom på avveie i annonsering, sier direktør Bjørn Erik Thon.

Gebyret er satt til 25 millioner kroner, og Disqus har frist til å gi sine merknader til varselet innen 31. mai.

Kommunene i Nord-Norge skal ikke lenger trenge å henvende seg til Oslo for å få juridisk bistand.

KS Advokatene er juridisk avdeling i kommunesektorens organisasjon KS, og har hovedkontor i Oslo. For 13 år siden etablerte de advokattjenester ved regionkontoret i Kristiansand, og nå utvider de til også å ha advokater i Tromsø.

– Advokatenes kjennskap til Kommune-Norge har betydning for det særskilte tillitsforholdet mellom oss og våre medlemmer som klienter, sier områdedirektør Tor Allstrin i KS Advokatene.

KS har 16 regionskontorer over hele landet.

En undersøkelse Rambøll gjorde for Juristforbundet i fjor, viste at nær halvparten av kommunene i landet er helt uten jurister.

Les: Kommunene bruker jurister mest til stab, plan og bygg

– Det er i kommunenes og til syvende og sist innbyggernes interesse at kommune-Norge har tilgang på juridisk rådgivning og kvalitetssikring. Vi opplever selv en økende etterspørsel etter juridiske tjenester, og utvidelsen i nord er et ledd i en langsiktig strategi for å sikre KS og kommunene tilstrekkelig rettslig bistand også fremover, uttaler Allstrin.

Dommer Erik Thyness må vike sete når Høyesterett skal behandle Konkurransetilsynets vedtak om overtredelsesgebyr for Cappelen og Gyldendal.

Forlagene Cappelen Damm og Gyldendal har etter Konkurransetilsynets syn drevet ulovlig samarbeid, og ble i lagmannsretten dømt til å betale overtredelsesgebyrer på tilsammen 13,5 millioner kroner.

Lagmannsrettens dom ble avsagt under dissens, og saken skal nå opp i Høyesterett. I den forbindelse har staten anført at Erik Thyness er inhabil, ettersom han var ansvarlig partner da Wiersholm hadde befatning med saken, i forbindelse med Schibstedkonsernets salg av Schibsted Forlag.

Schibsted har vært inne i saken ettersom Konkurransetilsynets vedtak også omfatter forlaget Vigmostad & Bjørke AS, som kjøpte Schibsted Forlag.

«Selv om dommer Thyness ikke har hatt befatning med de spørsmålene som Konkurransetilsynets vedtak gjelder, må det legges til grunn at tilsynets undersøkelser av Schibsted-selskapet har vært et tema i de kommersielle forhandlingene mellom partene i transaksjonen. Når Høyesterett mot en slik bakgrunn skal ta stilling til lovligheten av Konkurransetilsynets vedtak, utgjør dette et forhold som gjør at det for partene og allmennheten kan reises spørsmål ved dommer Thyness’ upartiskhet. Dette må gjelde selv om Schibsted-konsernet ikke er part i saken», skriver Høyesterett.

 

Et søksmål fra Fortnite-utvikleren Epic Games truer Apples jerngrep rundt sin appbutikk.

Rettssaken startet mandag, og det er ventet at den vil vare ut mai.

– Bevisene vil vise utvetydig at Apple er et monopol, hevdet Epic Games' advokat Katherine Forrest under åpningen av rettssaken.

Apples advokat Karen Dunn hevdet på sin side at konsekvensen vil bli dårligere sikkerhet for kundene hvis Epic vinner fram. Apple tjener flere milliarder dollar hvert år på App Store, som forer mer enn 1,6 milliarder iPhoner, iPader og andre enheter med innhold.

Selskapet kontrollerer hvem som slipper inn, og stikker angivelig av med 15 til 30 prosent av alle kjøp som foretas i appen. Det inkluderer abonnementstjenester.

Det har fått Epic Games, utvikleren av det populære skytespillet Fortnite, til å ta Apple til retten. Fortnite er selv kjent for en egen butikk i spillet, der spillere i tillegg til en abonnementstjeneste kan kjøpe innhold.

Apple avviser Epic Games' anklager om at appbutikken er blitt til en monopolvirksomhet. Strategien med full kontroll over appbutikken var sentral da Apple inntok mobilmarkedet i 2007.

Det er blitt kalt en strategisk genistrek av Apples avdøde grunnlegger Steve Jobs, og har bidratt til at Apple nå er ett av verdens mest verdifulle selskap, med en markedsverdi på over 18.000 milliarder kroner.

Epic Games blir en småfisk til sammenligning, med en verdi på 250 milliarder kroner. Selskapet ønsker å opprette en egen appbutikk i Apples operativsystem.Selskapet sier det betalte flere hundre millioner dollar til Apple før Fortnite ble kastet ut av Apple-systemet i august i fjor, etter at Epic endret betalingsløsningen så Apple ikke lenger fikk sin andel.

Det er ventet at rettssaken vil kaste nytt lys over Apples styring av appbutikken. Både toppsjef Tim Cook i Apple og Tim Sweeny i Epic Games vil vitne i det føderale rettshuset i Oakland.

(©NTB)

Konkurransetilsynet vurderer å stanse Bonnier Books Holding ABs oppkjøp av Strawberry Publishing Norge AS.

Tilsynet mener oppkjøpet vil kunne svekke konkurransen mellom forlagene i markedet for salg av fysiske bøker og i markedet for salg av bøker til strømmetjenester.

Oppkjøpet vil innebære at Bonnier Books kjøper 70 prosent av det norske forlagskonsernet Strawberry Publishing. Bonnier Books har fra før 50 prosent eierandel i Cappelen Damm.

– Oppkjøpet vil føre til at Cappelen Damms allerede sterke stilling blir ytterligere forsterket. Strawberry Publishing er et forlag med betydelig konkurransekraft i markedet, og har utfordret de etablerte forlagene. Det er Konkurransetilsynets foreløpige oppfatning at oppkjøpet reduserer konkurransen i markedet til skade for forbrukerne, sier avdelingsdirektør Gjermund Nese.

Partene har gjennom prosessen fremlagt forslag til avhjelpende tiltak.

– Vi har vurdert de foreslåtte tiltakene, men har kommet til at de ikke vil fjerne den konkurranseskaden som oppkjøpet vil kunne medføre, sier Gjermund Nese i pressemeldingen.

Bonniers oppkjøpet av Strawberry Publishing inkluderer forfattere som Jørn Lier Horst, Anne B. Ragde, Unni Lindell, Camilla Läckberg, Sophie Elise, Sally Rooney og Jojo Moyes.

– Bokbransjen er midt i store omveltninger, og hvis vi skal fortsette å være raske og offensive og samtidig rigge oss digitalt, må vi styrke forlaget både økonomisk og strukturelt. Bonnier Books er en drømmepartner for oss ─ de har tyngden, historien og forlagsmusklene vi trenger for å fortsette vår vekst og utfordre konkurrentene i den norske bokbransjen, uttalte hovedaksjonær Petter Stordalen i Strawberry Publishing da avtalen ble kunngjort i høst.

Gebyret fra Finanstilsynet kommer etter et hvitvaskingstilsyn som ble gjennomført i 2020.

– Tilsynet var en oppfølging av tidligere tilsyn på hvitvaskingsområdet. Tilsynet avdekket vesentlige mangler i bankens etterlevelse av hvitvaskingsloven, skriver Finanstilsynet i en pressemelding.

Finanstilsynet varslet om gebyret allerede i desember 2020.

Les: Finanstilsynet varsler hvitvaskingsgebyr mot DNB

DNB har allerede bokført gebyret i sin helhet i regnskapet for 2020, ifølge en børsmelding fra banken. De understreker at DNB ikke har vært mistenkt for hvitvasking eller medvirkning til hvitvasking.

– Finanstilsynet kommer med kritikk av DNBs etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Det å levere på myndighetenes forventninger på antihvitvaskingsområdet er en viktig samfunnsoppgave DNB har for å bidra til å bekjempe økonomisk kriminalitet, heter det i børsmeldingen.

«Etter Finanstilsynets vurdering viser så langvarige og omfattende mangler at antihvitvaskingsområdet over tid ikke kan ha fått tilstrekkelig prioritet i den overordnede styringen av bankens virksomhet», skriver tilsynet i rapporten.

Byggherrene kan feire etter at Høyesteretts ankeutvalg sist uke kom til at Eidsivatings avgjørelse i HAB-dommen skal bli stående.

Det var andre gang Eidsivating lagmannsrett behandlet den omstridte saken, som har fått stor oppmerksomhet i bygg- og annleggsbransjen.

Bakgrunnen er at entreprenøren HAB Construction AS rettet et krav på nesten 30 millioner mot byggherren, etter at utbyggingen av Fylkesvei 34 i Oppland ble dyrere enn forventet. Lagmannsretten tilkjente i 2017 HAB 5 millioner. Denne dommen ble imidlertid opphevet med den såkalte plunder- og heft-dommen fra Høyesterett i HR-2019-1225-A.

Les: Høyesterett avklarer byggherrens ansvar for plunder og heft

Da Eidsivating avsa dom på nytt før jul, basert på de nye retningslinjene fra Høyesterett, ble HAB ikke tilkjent noe som helst. Nå har ankeutvalget bestemt at dommen blir stående. Anleggsbransjen har anført at de nye beviskravene domstolene legger opp til, særlig hva gjelder kravet til årsakssammenheng, vil gjøre det vanskelig for entreprenører å vinne frem med krav om tilleggsvederlag for plunder og heft.

– Vi tror på ingen måte at HAB II-dommen vil medføre så dramatiske konsekvenser som enkelte i entreprenørmiljøet har hevdet. Tvert imot har vi tro på at norske entreprenører vil klare å innrette seg etter de beviskravene som oppstilles i dommen, sier advokat Johnny Johansen fra Haavind, som sammen med Arve Martin Bjørnvik representerte byggherren i saken.

HAB Construction har vært representert av Nils-Henrik Petterson fra Glittertind.

– HAB er selvsagt skuffet over dommen og synes det er rart at man tilsynelatende kan skjerpe lovgivningen med tilbakevirkende kraft, uttalte Pettersson til bygg.no da dommen falt i Eidsivating før jul.