I 2017 var det 18 måneders ventetid på å få en sivil sak opp til ankebehandling i Borgarting lagmannsrett. Nå handler det mest om når prosessfullmektigene har tid.

(RETT24): Årsmeldingen fra Borgarting lagmannsrett viser at det i 2022 kun var fire måneders berammingshorisont i sivile saker.

– Forholdene som Riksrevisjonen kritiserte i 2019 etter sin undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i domstolene, er betydelig forbedret. Uprioriterte sivile saker berammes nå om lag fire måneder fram i tid. Straffesaker settes fortløpende på sakskartet. Domstolen «holder av» plass i programmet for raskt å kunne behandle disse, men her er utfordringen at tidspunktet skal passe for mange aktører, skriver førstelagmann Marianne Vollan i årsmeldingen.

Én av årsakene til at køen er borte, er at inngangen av sivile saker fortsetter å falle jevnt og trutt. I 2017 kom det inn 797 sivile anker til Borgarting lagmannsrett. I fjor var dette tallet falt til 593. Antall behandlede saker har ligget relativt stabilt.

– På kort sikt har det vært gunstig med en nedadgående saksinnkomst, idet den har bidratt til at de fleste saker nå berammes innenfor lovens frister. Men over tid er det bekymringsfullt dersom domstolene får redusert sin betydning og attraktivitet som tvisteløser, skriver førstelagmannen.

Dommen der to menn i 20-årene ble dømt til fengsel i halvannet år hver etter den ulovlige festen i en bunker i Oslo blir anket av begge sider.

(NTB):  – Påtalemyndigheten har anket straffeutmålingen fordi vi mener det er for lite sammenlignbar praksis. Det gjør at vi mener det er et prinsipielt spørsmål om hva som er riktig straff i denne saken. I tillegg mener vi at den konkrete utmålingen er for lav, sier statsadvokat Daniel Sollie til NRK.

To menn i 20-årene ble tidligere denne måneden dømt i Oslo tingrett til ett år og seks måneders fengsel, og til å betale erstatningssummer på rundt 550.000 kroner til de to som ble alvorligst skadd.

Ida Andenæs, som forsvarer en av de dømte, sier at hennes klient anker dommen i sin helhet og at de ber lagmannsretten om å se på både skyldspørsmålet og straffeutmålingen på nytt.

26 mennesker havnet på sykehus, hvorav to av dem fikk hjerneskade, etter at de pustet inn dieseleksos under en ulovlig ravefest i en avstengt bunker på St. Hanshaugen i Oslo i august 2020.

«Som en del av oppfølgingen vil vi i nær fremtid invitere frivillige politiforeninger til dialog om anbefalingene i rapporten og da blant annet i forhold til bruk av politi i foreningsnavnet», skriver Politidirekoratet.

(RETT24): Det fremkommer i en pressemelding POD sendte ut mandag. Bakgrunnen er rapporten fra Rolleforståelsesutvalget knyttet til kontroversen rundt Norsk narkotkapolitiforening.

– Politidirektoratet vil også invitere paraplyorganisasjonene på rusfeltet til et dialogmøte i slutten av februar, blant annet for å orientere om oppfølgingen av utvalgsrapporten. Politiet er avhengig av tillit for å kunne utføre samfunnsoppdraget. Jeg håper grepene vi nå tar bidrar til tillitsbyggingen, uttaler politidiretktør Benedicte Bjørnland i pressemeldingen.

 

Farooq Ansari, Veronica Viktil og Muhammed Saqib Rizwani har slått seg sammen og dannet firmaet Insa Advokater.

(RETT24): Alle de tre jobbet inntil nylig i startupen Ally Advokatfirma. Selskapet skal fokusere på personmarkedet, og starter opp med seks ansatte, skrev de i en pressemelding før helgen.

Insa skal ifølge dem selv ha en folkelig profil, med forutsigbare makspriser. Navnet Insa Advokater er hentet fra de arabiske ordene for rettferdighet og medmenneskelighet, skriver firmaet.

Arvid Sjødin er ferdig som advokat for Viggo Kristiansen, ifølge advokat Bjørn André Gulstad. Han trekker seg som følge av stridigheter blant støttespillerne.

(NTB): Gulstad skal fortsette som advokat sammen med Brynjar Meling, bekrefter Gulstad til NTB.

Dermed skal Gulstad og Meling bistå Kristiansen med erstatningskravet mot staten. NTB får opplyst at opplysningene Nettavisen bringer, om en konflikt mellom den tidligere forsvareren og en av støttespillerne til Baneheia-frikjente Viggo Kristiansen, er korrekte.

Sjødin har vært Kristiansens advokat i Baneheia-saken siden 2010. Kristiansen ble i 2002 dømt i lagmannsretten til 21 års forvaring for å ha vært hovedmannen bak voldtektene og drapene i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000. I desember 2022 ble han frikjent etter at saken ble gjenopptatt i 2021.

En politimann som i tingretten ble dømt for å ha misbrukt stillingen sin til å få seksuell omgang med en kollega, er frikjent i ankesaken.

(NTB): Mannen ble i første rettsrunde dømt til fengsel i sju måneder. I ankesaken mente flertallet at han ikke handlet forsettlig, og at han skulle frikjennes, melder VG.

Han må betale oppreisning på 80.000 kroner til kvinnen. Mannen jobbet i Øst politidistrikt da hendelsen skjedde.

– Det har vært en belastning for ham å ha dette hengende over seg i to år med trussel om fengselsstraff. Han håper nå å kunne se fremover og komme seg videre, selv om han har sagt opp stillingen sin i politiet på grunn av belastningene saken påførte ham, sier forsvarer John Christian Elden.

Neste uke starter Oslo tingrett behandlingen av et søksmål ti investeringsfond har rettet mot konsernsjefen og en tidligere styreleder i Norske Skog.

(RETT24): De ti saksøkerne har kjøpt kravet til konkursboet, og krever prinsipalt 1,7 milliarder kroner i erstatning for boets tap. De anfører ifølge Oslo tingrett styreansvar for uaktsomme vurderinger i tiden før selskaper i Norske Skog-konsernet gikk konkurs i 2017.

Kravet er rettet mot konsernsjef Sven Ombudstvedt og tidligere styreleder Jon-Aksel Torgersen, samt deres forsikringsselskaper. Det er satt av seks uker til forhandlingene.

En 58 år gammel mann er i Salten og Lofoten tingrett dømt for å ha trakassert homofile på et utested, bare dager etter skyteepisoden på London pub i Oslo.

(RETT24): Episoden skjedde i Bodø den påfølgende helgen etter angrepet i Oslo i fjor sommer. Mannen skal ifølge dommen har trengt seg ned ved et bord der det blant annet satt et homofilt ektepar, og blant annet gitt uttrykk for at «om hadde vært opp til han skulle de vært skutt».

Da mannen etterhvert ble lagt i bakken av en ansatt ved utestedet skal han dessuten ha kommet med en rekke rasistiske utsagn til den ansatte, og uttalt at han ville ikke ta inn «mer apekatter».

Retten skriver at den under tvil mener det er tilstrekkelig med betinget fengselsstraff, under særlig henvisning til at mannen har tatt grep for å få kontroll på sin alkoholbruk.Tingretten setter straffen til 36 dager betinget fengsel og 40.000 kroner i bot.

Domfelte er ansatt ved Nord universitet, og opplyste i retten at han grunnet høyt alkoholinntak ikke husket noe av det som skjedde. Saken har fått betydelig oppmerksomhet i lokale medier.

Nord universitet har tidligere opplyst til Khrono at mannen fremdeles er ansatt ved universitetet, men at han ikke er i en undervisningsstilling.

Med ansettelsesstopp i domstolene har Innstillingsrådet for dommere lite å gjøre, og på årets første møte ble det ifølge protokollen kun behandlet ett embete.

(RETT24): Det var det ledige embetet som lagdommer i Frostating. Kun fire søkere hadde meldt seg da søknadsfristen utløp i høst, og innstillingsrådet har innstilt to av dem.

På topp har innstillingsrådet satt Nina Sandell. Hun har vært konstituert lagdommer i Frostating siden høsten 2020, og har lang bakgrunn fra Kommuneadvokaten i Trondheim.

På andre plass har rådet innstilt Ingvild Skaar. Hun har vært tingrettsdommer i Trøndelag tingrett siden 2018, og var før det advokat.

I fjor behandlet Utlendingsnemnda 5502 saker. Nesten én av tre asylsaker fikk et endret vedtak, skriver Vårt Land.

(NTB): Asylsaker og utvisningssaker er sakstypene med høyest omgjøringsprosent, skriver skriver Vårt Land. I alt ble 30 prosent av asylsakene og 25 prosent av utvisningssakene omgjort av Une.

Den samlede omgjøringsprosenten, de sakene hvor Utlendingsnemnda (Une) endrer det opprinnelige vedtaket, var på 18 prosent i 2022. Året før var andelen 17 prosent, mens vedtak ble omgjort i 12 prosent av sakene i 2019 og 2020, skriver avisen.

Direktør Marianne Jakobsen i UNE forteller at flere fikk opphold på humanitært grunnlag i fjor.

– Det kan være saker hvor barn er involvert, og at barnets beste er blitt avgjørende. Det kan også være forhold tilknyttet helse som gjør at det er sterke menneskelige hensyn i saken.

I 2022 ble det innlevert 5517 ordinære asylsøknader til UDI. Det er det høyeste tallet siden Syria-krisen i 2015. Til sammenligning søkte 2305 personer asyl i 2019. I koronaårene 2020 og 2021 kom det henholdsvis 1386 og 1656 asylsøkere til Norge.

Det amerikanske justisdepartementet har saksøkt Google for deres dominerende posisjon innen annonsering på nett.

(NTB): I søksmålet anklages Google for «ulovlig å opprettholde monopoler» i markedet for nettbasert annonsering, søkeannonsering og andre aktiviteter knyttet til sin søkemotor.

Flere delstater har også sluttet opp om søksmålet, der Google anklages for å ha «nøytralisert eller eliminert» rivaler gjennom oppkjøp, samt ved å tvinge annonsører til å benytte deres tjeneste ved å gjøre det vanskelig å benytte det konkurrentene kan tilby.

Etter at Europarådet i høst avviste den danske nominasjonslisten fordi den bare inneholdt menn, har parlamentarikerforsamlingen nå valgt Anne Louise Haahr Bormann som ny dommer fra Danmark.

(RETT24): Det er klart etter voteringen i Strasbourg tirsdag.

Den sittende dommeren, Jon Fridrik Kjølbro, har sittet som dommer siden 1. april 2014. Hans åremål på ni år utløper med andre ord nå til våren. Til å erstatte ham hadde den danske regjeringen sendt inn forslag på tre navn, men i oktober ble listen sendt i retur.

– De sendte en liste på bare menn. Det var ganske spesielt, fortalte Ingvild Wetrhus Thorsvik (V), som på vegne av Stortinget var utsendt til parlamentarikerforsamlingens spesialkomité for dommerutnevnelser.

Etter avvisningen lyste den danske regjeringen ut stillingen på nytt, og denne gangen var det én kvinne på listen. Det var Anne Louise Haahr Bormann, som siden 2016 har vært dommer i dansk høyesterett. De to andre som var nominert er dommere i det som tilsvarer lagmannsretten i Danmark.

Tømreren skulle tine et frossent vannrør, og lot varmluftpistolen gå mens han luftet hunden.

(RETT24): To timer senere ble han oppringt fra en av de andre beboerne, med beskjed om at huset brant. Huset lå midt i trehusbebyggelsen i Florø sentrum, og skadene ble taksert til 11,5 millioner kroner.

«Dersom tiltalte hadde blitt kortvarig distrahert og deretter glemt varmluftpistolen kunne vurderingen muligens blitt annerledes. Men i nærværende sak tok tiltalte et bevisst valg om å forlate stedet med varmluftpistolen påslått i lang tid», skriver Gulating lagmannsrett.

Forholdet subsumeres deretter under den skjerpede bestemmelsen om «graverende» overtredelse av brannloven. Resultatet ble 30 dager fengsel.

En trevarebedrift i Kristiansand ble rammet av brann, og oppdaget da at forsikringen på lang nær dekket alle maskinene som gikk tapt.

(RETT24): Agder lagmannsrett kom til at representanten fra meglerforetaket Pareto hadde opptrådt uaktsomt, ved ikke å gi tilstrekkelig informasjon om grensene mellom ulike forsikringsprodukter.

Lagmannsretten legger til grunn at kunden ville økt forsikringssummen dersom Pareto hadde gitt en rådgivning som innebar at trevarehandelen forstod at fastmontert utstyr ikke var omfattet av fullverdiforsikringen.

Samtidig ble det gjort et betydelig fradrag i erstatningsbeløpet som følge av skadelidtes medvirkning. Forsikringsselskapet AIG dømmes til å betale rundt 2,5 millioner, men sakskostnader tilkjennes ikke.

Dommen ligger her.

Sønnen til advokat Tor Kjærvik bør ikke få arve faren han drepte, mener advokatens brødre. Nå tar de spørsmålet til retten.

(NTB): – Årsaken til at de ønsker å anke er at de synes at avgjørelsen om å ikke fradømme ham arveretten er støtende, siden det var et så brutalt drap, forteller advokat Marthe Holm til NRK.

Da sønnen til Tor Kjærvik ble dømt til tvungent psykisk helsevern for drapet på faren, ble han ikke fradømt arveretten. Det hadde aktor bedt om, og det var et viktig punkt for Kjærviks samboer, Merete Bertheussen.

Kjærviks brødre er imidlertid hans slektsarvinger, og kan derfor anke arverettsspørsmålet. Saken går i Eidsivating lagmannsrett 27. og 28. april. Der skal man også behandle Bertheussens anke om størrelsen på oppreisningserstatningen.

– Vi mener tingretten har foretatt en korrekt vurdering av saken, og har bedt anken forkastet, sier sønnens advokat Sol Elden.

Advokat Tor Kjærvik ble skutt og drept i sitt hjem i Oslo 12. april 2021.

14. september året etter ble den 37 år gamle sønnen dømt til tvungent psykisk helsevern, da han ble kjent utilregnelig og psykotisk i gjerningsøyeblikket.

Kan dansker heise andre flagg enn det danske? Det skal dansk høyesterett nå ta stilling til etter at en familie ble dømt for å ha heist et amerikansk flagg.

(NTB): Danmark har en lov fra 1915 som forbyr dansker å heise andre flagg enn det danske, noe som var ment å sikre dansk nøytralitet under første verdenskrig. Loven gjelder fortsatt, og i juni 2017 banket plutselig politiet på døra til familien Hedegard i Kolding.

En nabo hadde i flere måneder klaget over at det hang et amerikansk flagg i flaggstanga deres, og politiet gjorde det klart at det ville vanke en bot på 2.500 kroner dersom de ikke tok ned flagget.

Familien nektet å etterkomme pålegget og viste til sin «amerikanske kultur».

– Jeg skulle ha forstått det om det var et nazi-flagg eller IS-flagg, men dette forstår jeg ikke ettersom det er et amerikansk flagg, sa Rikke Hedegard til avisa JydskeVestkysten da.

Saken endte i retten, der familien først ble frifunnet til tross for at aktor viste til en tilsvarende sak i 1934. Da var det snakk om et sovjetisk flagg, og retten slo fast at loven fra 1915 også gjelder i fredstid. Saken ble deretter anket, og familien Hedegard ble funnet skyldige i å ha brutt loven. Noen straff fikk de imidlertid ikke ettersom saken hadde trukket i langdrag.

Nå skal dansk høyesterett ta endelig stilling til om loven fra 1915 snart er foreldet.

Toalettene ved Kistefos-museet er flotte, men ble mye dyrere enn arkitekten lovet. Nå må arkitektfirmaet ut med over fem millioner i motpartens sakskostnader og 10 millioner i erstatning.

(RETT24): Toalettene ved galleriet endte til slutt endte på hele 15 millioner kroner, tre ganger så mye som budsjettert. Striden står om hvem som skal ta ekstraregningen. Tingretten kom til at arkitektene måtte erstatte 9,2 millioner, mens Borgarting legger på ytterligere en million.

Museet tilkjennes dessuten sakskostnader på ikke mindre enn 3,3 millioner, på toppen av 1,9 millioner som ble tilkjent i første instans. Prosessfullmektiger for Kistefos har vært Andreas Brekke og Ronny Lund fra Wiersholm, mens arkitektene har vært representert av Øystein Myre Bremset fra Grette. Begge sider leverte relativt like salæroppgaver.

Retten har, etter å ha tatt for seg blant annet eposter, kommet fram til at det ble inngått en budsjettgaranti mellom museet og arkitektfirmaet, om prisen på toalettene. Rett24 nøler med å kalle det en rammeavtale.

Jens E. A. Skoghøy skulle egentlig vært tilbake i Høyesterett i midten av januar, men er nå sykmeldt til 5. februar.

(RETT24): Det opplyser Høyesterett til VG, ifølge avisen med forståelse og samtykke fra Skoghøy selv.

Skoghøy har vært i permisjon siden oktober i fjor, og skulle i utgangspunktet deltatt i plenumssaken om Svalbardtraktaten, som starter i neste uke.

Politiet har siden oktober undersøkt og etterforsket Skoghøyes uttalelser om forgiftning, men henla saken sist uke.

Menneskerettsdomstolen kom i 2021 til at tvangsadopsjonen krenket EMK artikkel 8, men norske domstoler avslo likevel begjæringen om å gjenåpne adopsjonssaken.

(RETT24): Saken var den andre norske barnevernsaken som ble løftet til storkammeret i EMD. Den endte at EMD konstaterte krenkelse av retten til familieliv, og barnets mor startet deretter en prosess for å få adopsjonssaken gjenåpnet.

Borgarting lagmannsrett kom til at det av hensyn til barnet, som har bodd stort sett hele sitt liv hos adoptivforeldrene, ikke var forsvarlig å starte en ny rettsprosess. Lagmannsretten la til grunn at det i avgjørelser som dette ikke bare kan sees hen til situasjonen da den opprinnelige dommen ble avsagt, men også til situasjonen slik den er nå.

En anke til Høyesterett ble nektet fremmet, og avgjørelsen ble rettskraftig i april 2022. Barnets mor har deretter klaget til EMD på nytt, denne gangen over den manglende gjenåpningen. Det er denne klagen EMD nå har avgjort.

Menneskerettsdomstolen skriver i avgjørelsen, som er avsagt etter forenklet behandling i komité, at et ekstraordinært rettsmiddel som gjenåpning «do not normally involve the determination of “civil rights and obligations” or of “any criminal charge”», og at retten til «rettferdig rettergang» etter EMK artikkel 6 derfor ikke kommer til anvendelse.

Klageren anførte også at manglende gjenåpning var en fortsettelse av krenkelsen EMD konstaterte i 2021. Dette blir avvist fordi domstolen mener dette i realiteten er en klage over manglende etterlevelse av den opprinnelige dommen, noe som eventuelt må angripes som ledd i en traktatbruddsprosedyre for Europarådets ministerkomité.

«It follows that the Court has no jurisdiction ratione materiae to deal with that complaint», heter det i avgjørelsen.

– De minuttene har jeg tenkt på, drømt om og hatt mareritt om flere titusentalls ganger, sa den 33 år gamle vaktsjefen da han forklarte seg i Hordaland tingrett onsdag.

(NTB): Vaktsjefen nekter straffskyld etter kollisjonen natt til 8. november 2018, der fregatten han hadde ansvaret for kjørte inn i baugen på oljetankeren Sola TS og videre mot land ved Stureterminalen der den til slutt havarerte.

Kollisjonen skjedde bare noen minutter etter vaktskifte om bord i fregatten og 33-åringen hadde nettopp tatt over kommandoen om bord. Av den avtroppende vaktsjefen var han blitt gjort oppmerksom på den øvrige trafikken i Hjeltefjorden. Det var tre båter som kom mot fregatten på babord side og det som ble oppfattet som et uidentifisert objekt med fulle lys tett opptil land på styrbord side.

– Verken jeg eller avtroppende vaktsjef trodde at det var et fartøy. Vi slår oss på en måte til ro med det, at vi har et lysende objekt styrbord, men at vi kommer oss fint mellom det og fartøyet vi har på babord side, sa vaktsjefen i retten.

Objektet viste seg å være den 250 meter lange tankskipet som nettopp hadde gått fra land og var på vei ut i fjorden. Klokka 4.00.15 greier ikke KNM Helge Ingstad å gå klar av skipet og treffer med hele akterskipet i baugen på tankeren.