Siv Hallgren ble i fredagens statsråd utnevnt til ny direktør i Statens sivilrettsforvaltning, og går dermed av fra sin nåverende stilling som leder av Gjenopptakelseskommisjonen.

(RETT24): Hallgren tiltrådte sitt nåværende åremål i 2017, og avslutter derfor arbeidet i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker snaut to år før tiden.

58 år gamle Hallgren har lang bakgrunn fra strafferettspleien, blant annet som advokat og partner i advokatfirmaet Elden gjennom ti år. Der jobbet hun både som forsvarer og bistandsadvokat. I har hun erfaring fra ulike roller i politiet, og som medlem av Helsepersonellnemnda, Særdomstolsutvalget og Tilregnelighetsutvalget.

«Hallgren etterfølger Anne Pauline Jensen, som går av med pensjon. Hun starter i stillingen når Justis- og beredskapsdepartementet bestemmer», skriver departementet i en pressemelding.

For å slippe skatt, overførte eiendomsmilliardæren allerede på 90-tallet hele selskapet til sin datter. Men for noen år siden ble de uvenner.

(RETT24): Etter at konflikten mellom de to var et faktum, svarte datteren med å strippe sin far for alle verv i selskapene. Dette har faren tatt til retten. Der har han hevdet at overføringen av aksjene aldri var reell, kun proforma av skattehensyn.

Det ble han ikke hørt med i tingretten i fjor, og nå er Borgarting lagmannsrett kommet til samme konklusjon. Lagmannsretten skriver:

«Det foreligger ingen tidsnære bevis som sannsynliggjør en slik avtale og «felles forståelse». Heller ikke øvrige bevis tilsier at det forelå noen avtale om at aksjeoverføringen ikke skulle være reell».

Dersom intensjonen var at gaven til datteren ikke var reell, ville det naturlige ha vært å formidle dette til både datteren og hans daværende ektefelle, mener lagmannsretten.

Den nå forhenværende milliardæren anførte subsidiært at overføringen av aksjer måtte tilsidesettes som urimelig etter avtaleloven § 36. Heller ikke dette får vind i seilene. Retten peker på at overføringen av aksjene skjedde for 25 år siden, og mener det at det nå er oppstått konflikt ikke kan sette ham i posisjon til å kreve gaven reversert.

Kapital beregnet i 2019 mannens formue til 1,2 milliarder kroner. Det gjør de etter alt å dømme ikke i år.

Datteren var representert av Henning Harborg fra Thommessen, og er tilkjent nærmere halvannen million i sakskostnader for to instanser. Faren var representert av Kristian Voie Danielsen fra Varder.

Dommen finner du her.

Rettighetsorganisasjonen Tono tapte ankesaken mot Oslo-Filharmonien i lagmannsretten. Stridens kjerne var betaling for fremføring av vederlagspliktig musikk.

(NTB): Dommen falt i Borgarting lagmannsrett denne uken og saken fikk samme utfall som i Oslo tingrett, opplyser Oslo-Filharmonien i en epost til NTB. Saken omhandlet nivået på vederlaget for fremføringer av vederlagspliktig musikk.

Da saken gikk for tingretten i august i fjor krevde Tono nær 1,8 millioner kroner av Oslo-Filharmonien for perioden 1. januar 2018 til 31. desember 2020. I tillegg ønsket rettighetsorganisasjonen at stiftelsen årlig skulle betale 0,55 prosent av sine totale driftsinntekter for det forutgående året.

I begge rettsinstanser ble Tono dømt til å betale Oslo-Filharmoniens sakskostnader.

Foreningen The Pan-European Organisation of Personal Injury Lawyers (PEOPIL) holdt i helgen konferanse i København.

Der ble Haver-advokatene Linda Egeland og Carl Aasland Jerstad tildelt prisen or «Personal Injury Lawyer of the Year». Det opplyser firmaet selv i en melding.

Ifølge Haver peker juryen på en sak Høyesterett avgjorde tidligere i år, der Høyesterett kom til at norske myndigheter skal legge amerikansk kostnadsnivå til grunn for en familie, som valgte å flytte til USA etter at barnet ble skadet under fødselen på Haukeland sykehus.

Rett24 omtalte dommen da den kom i juni.

En lovtolkning som sier at utøvere mellom 15 og 18 år ikke kan dopingtestes uten foreldrenes samtykke har ført til at Norge risikerer å bli utestengt fra OL.

Begrunnelsen er manglende overholdelse av den internasjonale antidopingkoden.

– Dette er en alvorlig situasjon som må løses, uttalte langrennssjef Espen Bjervig, da NRK først omtalte problemstillingen i august.

Nå tar Kultur- og likestillingsdepartementet tak i saken. I en utlysning på Doffin etterspør departementet en utredning av behovet for og konsekvensene av å lovregulere mindreåriges selvstendige samtykkekompetanse til dopingtesting i idrett.

«Formålet med oppdraget er å få et godt beslutningsgrunnlag for den videre behandlingen av spørsmålet. I utredningen skal en mulig lovregulering av mindreåriges samtykkekompetanse til dopingtesting drøftes med utgangspunkt i grunnleggende barnerettslige prinsipper og hensyn, herunder hensynet til barnets beste og barnets rett til å bli hørt», skriver departementet.

Tidsrammen for hasteoppdraget er satt til 4-5 uker, med levering av rapport innen 25. november.

Fristen for å levere tilbud er 11. oktober. Hele utlysningen finner du her.

Den konstituerte dommerens karrieremessige bånd til forsikringsbransjen gjorde henne inhabil til å dømme i en trafikkskadesak, mener Høyesteretts ankeutvalg.

(RETT24): Den verserende saken gjelder erstatning for personskade etter trafikkulykke, og i perioden mellom ankeforhandling og domsavsigelse ble partene oppmerksom på at en av dommerne har tilbragt nesten hele sin karriere i forsikringsbransjen.

Med unntak for noen år som konstituert dommer, har hun vært i Tryg forsikring siden 1997, blant annet som fagsjef på personskadeområdet. Den verserende saken involverer ikke Tryg, men Høyesteretts ankeutvalg mener tilknytningen til bransjen likevel er så sterk at den kan bidra til å så tvil om hennes uavhengighet.

Under henvisning til plenumsavgjørelsen i Holshipsaken fra 2016, der to dommere måtte vike sete som følge av deres respektive forbindelser til NHO, konstaterer ankeutvalget at habilitetsvurderingen er blitt strengere de siste tiårene.

Ankeutvalget legger blant annet vekt på at dommeren mest sannsynlig vil gå tilbake til Tryg dersom hennes konstitusjon ikke ble forlenget.

Kjennelsen finner du her.

– Vi er bekymret for hvordan rettsikkerheten blir ivaretatt med så få jurister ute på lokalkontorene, sier Cathrine Petersen, leder for Juristforbundet i NAV.

(RETT24:) Undrsøkelser Juristforbundet har gjort basert på sine egne medlemslister viser at kun 65 av landets 264 NAV-kontorer har egne jurister. Trondheim er ifølge dem blant kommunene der det ikke finnes en eneste jurist. Det skriver Juristforbundet i en pressemelding.

Det er i alt 264-NAV-kontorerer i Norge, hvor av 65 har jurister, skriver forbundet. Tillitsvalgt Petersen mener NAV lider under en såkalt «generalistmodell».

– Alle skal kunne gjøre alt i NAV. Men vi må ta innover oss at om NAV fortsatt skal ha tillit i samfunnet, må vi ha fokus på kompetanse og kompetanse på rett sted. I NAV er vi helt avhengig av tillit for å ivareta vår legitimitet, understreker hun, sier Petersen i pressemeldingen.

Nylig slapp Høyesterett inn en sak om inflasjonsjustering av standardoppreisningen til etterlatte etter drap. Nå har lagmannsretten forskuttert resultatet.

(RETT24): Som Rett24 omtalte sist uke, skal Høyesterett nå for tredje gang på kort tid inflasjonsjustere standardbeløp som i rettspraksis har stått stille i årevis.

Den siste av de tre sakene stammer fra Borgarting, som skrev at det etter rettens syn var Høyesteretts oppgave å gjøre denne justeringen, ikke lagmannsretten. Saken er ennå ikke berammet.

Nå er det imidlertid kommet en ny dom fra Borgarting, med en annen tilnærming. Lagmannsretten skriver:

«Lagmannsretten er kjent med at Borgarting lagmannsrett i en senere avgjørelse ikke har fraveket den tidligere fastsatte normen, men dette er en avgjørelse som er sluppet inn til behandling i Høyesterett. Den ikke uvesentlige endringen i pengeverdi siden 2010 tilsier nokså klart at det da fastsatte normalnivået bør heves, og lagmannsretten finner at det bør tas utgangspunkt i 2,5 ganger folketrygdens grunnbeløp, som utgjør om lag 280 000 kroner.»

Saken gjaldt en utilregnelig person som i 2020 drepte en mann med 38 knivstikk. Drapet skjedde i Sarpsborg. Mannen er overført til tvungent psykisk helsevern.

Den irske dommeren Siofra O'Leary ble mandag valgt til å overta som leder for Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

(RETT24): Hvem som skal være president bestemmes velges av og blant dommerne i domstolen. O'Leary overtar embetet når den nåværende presidenten, islandske Robert Spano, går av 1. november.

EMD får dermed sin aller første kvinnelige toppleder siden institusjon ble opprettet for 70 år siden.

O'Leary har vært dommer i EMD siden sommeren 2015, og har dermed snaut to år igjen av sin 9-årsperiode. Hun ble seksjonsleder siden 2020, og visepresident siden januar i år. Hun tok sin juridikum i Dublin og doktorgraden i Firenze. Hun jobbet i den administrative ledelsen i EU-domstolen i nesten 20 år før hun tiltrådte i EMD.

Norges Hytteforbund sier deres advokater er enige i at staten kan ha brutt Grunnloven ved å nekte strømstøtte til fritidsboliger. Nå kan det bli søksmål.

(NTB): – Økland & Co som er vår samarbeidspartner i denne saken, mener det kan være grunnlag for å gå videre med bakgrunn i Grunnlovens paragraf 98 som omhandler forskjellsbehandling, sier leder Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund.

Hytteforbundet har tidligere varslet at de vurderer å gå til sivilt erstatningssøksmål mot staten på grunn av høye strømpriser, og at deres advokater vurderer saken. Dette kan tyde på at de nå tar saken videre.

Regjeringen har utelukket hytter fra strømstøtteordningen fordi de mener de ikke kan regnes som en husholdningskunde.

Hytteforbundet mener på sin side at Norges rundt 500.000 hytter og fritidsboliger er en del av husholdningen for folk flest, og derfor burde omfattes av støtteordningen.

Hytteforbundet har sendt et brev til Statsministerens kontor og Finansdepartementet hvor de gjør rede for sin side av saken.

Fra og med fredag 16. september er Russland ikke lenger part i EMK, kunngjorde menneskerettsdomstolen fredag.

(Rett24): Bakgrunnen er vedtaket som ble fattet i mars, der Russland ble ekskludert fra Europarådet med virkning fra et halvt år frem i tid. I kunngjøringen EMD gjorde fredag, fremkommer at kontoret til den russiske dommeren i Strasbourg dermed er nedlagt.

Konsekvensen av dette er at det ikke lenger vil være mulig å påklage menneskerettsbrudd i Russland til EMD. Domstolen vil imidlertid fortsatt ta imot klager på krenkelser som er funnet sted før 16. september 2022.

De 17.450 verserende klagesakene mot Russland som allerede ligger til behandling, vil bli ferdigbehandlet, opplyser EMD.

 

Skattelovutvalget fikk som mandat å gjøre en helhetlig gjennomgang av skattesystemet, men rekker ikke å bli ferdig innen fristen 1. november.

(Rett24): Utvalget ble nedsatt av regjeringen Solberg i fjor sommer. Fristen for å levere en utredning er 1. november, men utvalgsleder Ragnar Torvik sier til Dagens Næringsliv at han for en uke siden ba om at fristen utsettes halvannen måned, til senest 16. desember.

– Det er en kombinasjon av den samlede arbeidsbyrden og den korte tidsfristen. Jeg har ennå ikke mottatt noe formelt svar, men heller ingen indikasjoner på at vi ikke får en utsettelse, sier Torvik til avisen.

I det opprinnelige mandatet het det at utvalget skulle «vurdere hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurransekraften i norsk økonomi, bidra til en grønn omstilling og legge til rette for et sterkt og mangfoldig privat eierskap i norsk næringsliv».

Etter regjeringsskiftet fikk utvalget et tilleggsmandat om å «vurdere hvordan skattesystemet kan bidra til omfordeling, herunder formuesskattens rolle».

Både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett kom til at vedtaket om felling av seks ulver i Letjenna-reviret, som ligger innenfor ulvesonen, var ugyldig.

(NTB/Rett24): Dommen ble avsagt i juli.

– Jeg er ikke enig i konklusjonen i lagmannsretten om at vedtaket er ugyldig. Saken reiser i tillegg prinsipielle og viktige spørsmål om forvaltning av ulv som det er viktig at vi får en endelig avklaring på. Jeg mener derfor at denne saken bør bli vurdert av den høyeste rettsinstansen vår, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i en pressemelding.

Jakten på Letjenna-ulvene var omstridt fordi de altså holdt til innenfor ulvesonen. Her skal ulvene ha spesielt vern, og terskelen for å skyte dem skal være høy.

Departementet mente likevel det var riktig å felle dem og viste til en bestemmelse i naturmangfoldsloven som åpner for å ta hensyn til «offentlige interesser av vesentlig betydning». Dette handlet i stor grad om et ønske om å dempe den betente konflikten rundt ulven og skape tillit til rovdyrforvaltningen.

– Etter lagmannsrettens syn gir imidlertid departementet ingen relevant begrunnelse for hvorfor uttaket av Letjennareviret eventuelt skulle kunne ha en konfliktdempende virkning og skape tillit, heter det i dommen fra lagmannsretten.

Letjenna-ulvene har ikke angrepet beitedyr etter 2011-2012, ifølge det Miljødirektoratet har registrert, framgår det av dommen.

I dommen som ble kunngjort onsdag, var lagmannsretten under tvil kommet til at to straffebestemmelser kunne brukes i fellesskap på det samme forholdet. Høyesterett konkluderer motsatt.

(Rett24): De to bestemmelsene som var aktuelle i den konkrete saken, var forbudet mot medvirkning til promillekjøring, og forbudet mot å låne bort bilen til en som er full.

Lagmannsretten kom til at den siste regelen strekker seg videre enn en første, ved at den etter sin ordlyd pålegger bileieren å «forvisse seg om» at den om låner bilen «fyller vilkårene for å føre motorvognen».

Høyesterett er enig i at det ikke er noen fullstendig overlapp mellom bestemmelsene, og at dette trekker i retning av at det er adgang til å anvende bestemmelsene i konkurrens. Retten peker samtidig på at de to bestemmelsene rammer medvirkning til det samme primærlovbruddet – som er kjøring i påvirket tilstand.

«Det vil normalt ikke være behov for å anvende begge bestemmelsene for ytterligere å markere straffverdigheten av den handlingen som er begått. Da blir det heller ikke riktig å anvende bestemmelsene i konkurrens», skriver førstvoterende Espen Bergh i dommen.

Advokatfirmaet Økland & Co DA har valgt nytt styre, der Malin R. Ranheim tar over som styreleder etter Vegard Øien.

(Rett24): Med seg som styremedlemmer får hun Bjørn Brodwall, Ina Tvervåg Mikalsen og Audun Bollerud.

– Vi forventer å runde 50 medarbeidere innen andre kvartal 2023. Vi skal jobbe videre med å befeste den posisjonen vi har i dag, med konkurransedyktig lønn for alle stillingskategorier og fokus på å bygge et sterkt lag både faglig og sosialt, sier Ranheim i en pressemelding.

Økland er det største firmaet på Romerike, med hovedkontor i Lillestrøm. Fremover ønsker Økland å ta opp konkurransen med de store Oslo-firmaene, skriver selskapet.

– Det viktigste for oss blir å styrke posisjonen vår gjennom riktig vekst og sunn, lønnsom drift, sier Ranheim i pressemeldingen.

Romerike og Glåmdal tingrett konkluderte onsdag, som ventet, med at Kjærviks sønn var utilregnelig på gjerningstidspunktet.

(Rett24): Den 37 år gamle sønnen er av rettspsykiaterne som har undersøkt ham diagnostisert med paranoid schizofreni. De mener han var psykotisk da han skjøt og drepte sin far, advokat Tor Kjærvik (70), i april i fjor.

På den bakgrunn ble sønnen onsdag dømt til tvungent psykisk helsevern i Romerike og Glåmdal tingrett, dit saken ble flyttet av habilitetshensyn.

Retten kommer samtidig til sønnen ikke skal fradømmes arveretten, slik man normalt blir når man domfelles for drap på sine foreldre. Retten legger avgjørende vekt på forarbeidenes uttalelser om at det skal mye til for å fradømme arveretten når domfelte er utilregnelig.

Domfelte er i dette tilfellet Kjærviks eneste livsarving, og arven ville i så fall tilfalt Kjærviks to søsken. Kjærviks samboer, som også ble beskutt den fatale kvelden, er tilgodesett i avdødes testament.

I begrunnelsen for boten, som Google ble ilagt av EUs konkurransetilsyn i 2018, het det at selskapet hadde «brukt sitt Android-system til å sementere dominansen til sin søkemotor».

(NTB): I anken, som ble avgjort onsdag, reduserer riktignok EU-domstolen boten fra 4,4 til 4,125 milliarder euro, men EU-kommisjonen får medhold i reaksjonens gyldighet. EUs konkurransekommissær Margrethe Vestager sa at nettgiganten hadde nektet europeiske kunder fordelene av reell konkurranse i det viktige mobilmarkedet, og slo fast at praksisen var ulovlig.

I fjor tapte selskapet en ankesak om en bot på over 20 milliarder kroner for å ha misbrukt sin markedsmakt. Fram til saken som når har fått sin ankebehandling, var dette den største boten som EU noensinne hadde ilagt et selskap.

Grunnleggerne av finansforetaket Nordic Securites er i Oslo tingrett dømt til snaut fire års fengsel for å ha lurt småsparere.

(Rett24): Det sentrale anklagepunktet i saken har vært om meglerne bevisst overpriset en konkret aksje de selv eide, som de så solgte videre til småkunder uten forutsetning for å vurdere risiko.

Ifølge Dagens Næringsliv dreide mye av bevisførselen i hovedforhandlingen seg rundt verdsettingen av den aktuelle aksjen. Finansmeglerne nekter straffskyld etter tiltalen, som ble tatt ut av Økokrim etter at Finanstilsynet kritiserte selskapet i 2017.

Økokrim la under saken ned påstand om seks års fengsel, men tingretten lander på tre år og ni måneder, samt inndragning av 6,3 millioner fra hver og fem års næringsforbud.

De fornærmede blir tilkjent 17,5 millioner i erstatning.

Stordalen-hotellet anførte at epidemiforsikringen skulle dekke koronasmellen, men tapte i alle instanser.

(Rett24): Dermed blir forsikringsselskapet Tryg tilkjent sakskostnader også for Høyesterett. Det er klart etter at Høyesteretts ankeutvalg sist uke ikke tillot anken over dommen fra Borgarting fremmet.

Både tingretten og lagmannsretten la til grunn at forsikringsavtalens klausul om dekning av tap for epidemisk utbrudd kun gjaldt tap som følge av utbrudd ved hotellet, ikke tap som følge av utbrudd ellers i samfunnet.

Kjennelsen finner du her.

De tre firmaene var blant de åtte som meldte seg til konkurransen om en rammeavtale verdt inntil 100 millioner kroner over de neste fire årene.

(Rett24): Rammeavtalen skal ifølge anbudsdokumentene gjelde levering av juridiske tjenester i forbindelse med prosessoppdrag for domstolene innen kontrakts- og entrepriserett. I tillegg skal avtalen omfatte løpende rådgivning til Statens Vegvesen innen potensielle kontrakts- og entrepriserettstvister, samt foredrag og kurs.

Tildelingskriteriene var vektet 70/30 på kvalitet og pris, og de valgte leverandørene ble altså Føyen, Haavind og Thommessen.