I fredagens statsråd la regjeringen, som varslet, frem en proposisjon om å forlenge den midlertidige prosessloven til neste sommer.

Den eksisterende hjemmelen gikk ut på dato, og domstolene har fryktet at det på grunn av det økende smittetrykket skal bli nødvendig å utsette straffesaker der aktører ikke kan møte fysisk i retten, på grunn av karantene eller symptomer.

Les: I morgen forsvinner fjernmøtehjemmelen – lagmannsretten satser på forhåndsbeslutninger

For å motvirke konsekvensene har en rekke domstoler fattet forhåndsavgjørelser om mulig fjernmøte i ennå ikke påbegynte forhandlinger. Dette på grunnlag av en overgangsregel som sier at en beslutning som er tatt før utløpsdatoen 1. desember er gyldig til saken er ferdig behandlet.

«Det er departementets klare utgangspunkt at reglene i den midlertidige loven som foreslås, ikke skal gis lengre varighet enn behovet tilsier. Slik situasjonen er nå, er smittetallene økende. Smittesituasjonen fremover er også uforutsigbar. Det tilsier etter departementets syn både at det vil være behov for midlertidige regler for å opprettholde saksavviklingen i domstolene og justissektoren for øvrig, og at det må antas at behovet vil kunne gjøre seg gjelde et stykke frem i tid. Departementet foreslår at reglene gis varighet frem til 1. juli 2022. En slik varighet vil etter departementets syn være i tråd med det behovet som smittesituasjonen nå, og utsiktene fremover, tilsier», skriver departementet i proposisjonen.

Advokaten som sist måned ble dømt for å ha pådratt Per Danielsen sakskostnader ved «klart klanderverdig» adferd, har bestemt seg for å la dommen stå.

Bakgrunnen for tvisten var at advokaten var vitne i en salærtvist Danielsen hadde med en tidligere klient. Danielsen saksøkte i etterkant advokaten for å ha forklart seg uriktig om hvilken innsats Danielsen hadde lagt i saken.

Vitnemålet førte til at Danielsen måtte ta saken til lagmannsretten, og utarbeide anketilsvar til Høyesterett, før han vant.

Les: Saksøkte advokat for uriktig forklaring – og vant

Oslo tingrett kom i november til at advokaten skulle dekke 100.000 kroner av Danielsens sakskostnader. Advokaten, som var en helt nyutdannet fullmektig på dette tidspunktet, uttalte etter saken at han følte seg misforstått i sin forklaring. Nå sier han til Rett24 at han synes det er synd at dommen blir stående, men at han ikke orker å ta saken videre.

– Vi forfølger ikke saken videre, hverken i forhold til politiet eller Tilsynsrådet, da forholdet gjelder en daværende ung fullmektig som har fått seg nødvendig lærepenge om hvor grensene går for å hjelpe egen klient, sier Danielsen.

Skatteetaten varsler at de har besluttet å gjennomføre kontroll av både Stortingets administrasjon og Statsministerens kontor.

Kontrollen vil gjelde perioden fra 1. januar 2017 til 31. desember 2020.

– Saken er av stor samfunnsmessig betydning og den har vokst i omfang. Skatteetaten mener at vi nå har kommet til et punkt hvor det er riktig og viktig å følge opp med en kontroll. Et hovedprinsipp i skatteforvaltningen er likebehandling, ved å gjennomføre en kontroll vil vi sikre at skatten blir riktig. Det er i alles interesse, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark i en pressemelding.

– Jeg ser positivt på at Skatteetaten nå går inn i dette sakskomplekset. Stortingets administrasjon vil selvfølgelig samarbeide fullt ut med Skatteetaten, og gi dem all nødvendig informasjon og bistand som de ønsker fra oss. Vi ønsker å få ryddet opp i det som eventuelt måtte være av skattemessige problemstillinger hos oss, sier Stortingets direktør, Marianne Andreassen til NTB.

Stortinget satte i september i gang en bred skatterevisjon av stortingsrepresentantenes ordninger for å vurdere om fordeler skulle vært pålagt inntektsskatt, med tilhørende arbeidsavgift.

Dessuten utføres det en bred revisjon av alle skattemessige sider ved ordningene for landets øverste folkevalgte. Advokater fra Advokatfirmaet Grette er engasjert til oppdraget.

(NTB)

Samferdselsdepartementet skal for aller første gang inngå rammeavtale om juridisk bistand til alle deler av departementets virksomhet.

Tidligere har departementet kun inngått sektorvise rammeavtaler. I en kunngjøring på Doffin skriver nå departementet at det derfor er knyttet stor usikkerhet til hvor stort behovet vil være i avtaleperioden, som er på 24 måneder.

Det foreslås etter dette en ramme på fem millioner kroner, samtidig som det antas at summen vil bli lavere.

Departementets behov for juridisk bistand dekker offentlige anskaffelser, offentlig støtte, generell EU/EØS-rett, konkurranserett, forvaltningsrett, selskapsrett, avtale/kontraktsrett, fast eiendom, GDPR/ personvernområdet, digital sikkerhet og arbeidsliv/lønns- og arbeidsvilkår.

Kunngjøringen ligger her.

Advokat og tidligere stortingsrepresentant Morten Steenstrup blir innstilt som leder i Oslo Høyre, bekrefter valgkomiteen.

68-åringen har blant annet bakgrunn som stortingsrepresentant på 1980-tallet. Han har også tidligere vært statssekretær og medlem av Oslo bystyre. Han er grunnlegger og seniorpartner i advokatfirmaet SANDS. Merete Agerbak-Jensen innstilles som nestleder.

Det var Avisa Oslo som først meldte nyheten.

– Vi er fornøyde med å kunne peke på en svært erfaren og kompetent ledelse i hovedstadspartiet i forkant av det viktige lokalvalget i 2023, sier valgkomiteens leder Jens Jørgen Lie.

Oslo Høyres årsmøte avholdes 21.–22. januar 2022.

– Vi håper og tror hele organisasjonen vil samle seg bak en ny ledelse av Oslo-partiet, sier Lie.

Valget skal ha falt på Steenstrup etter at alle de antatte toppkandidatene sa nei til å bli ny leder av Oslo Høyre.

(©NTB)

Basert på erfaringene fra pandemien har Riksadvokaten konkludert med at det bør åpnes for mer avhør over video enn hva som var praksis før.

Hovedregelen i norsk rett er – og skal fortsatt være – at politiavhør gjennomføres ved fysisk oppmøte, skriver Riksadvokaten i retningslinjene som ble sendt ut tirsdag.

I forbindelse med pandemien ble det imidlertid etablert en midlertidig praksis med utvidet bruk av fjernavhør. Nå blir dette til en viss grad videreført som en normal ordning. Med fjernavhør mener Riksadvokaten avhør over videokonferanse, ikke en vanlig telefonsamtale.

I retningslinjene understrekes det at fjernavhør normalt ikke skal benyttes i prioriterte saker, som for eksempel seksuelle overgrep, vold mot barn eller mishandling i nære relasjoner. Terskelen for å bruke fjernavhør skal dessuten ligge høyere når det gjelder siktede, enn for vitner. Som særlig egnet for fjernavhør regnes profesjonelle aktører som helsepersonell, barnevernansatte, lærere og lignende.

De nye retningslinjene finner du her.

Hun lover samtidig en dusør til den som kan føre til oppklaring i sakene hun er dømt for. Saken var egentlig berammet denne uken.

Det opplyser Bertheussen på Facebook tirsdag.

– Min anke over skyldspørsmålet er avvist. Jeg har derfor bestemt meg for å trekke anken over straffeutmåling. Det er ikke meningsfullt å stille i en rettssak som kun skal handle om straffen for noe jeg ikke har gjort. Så jeg tar straffen, skriver hun.

– Jeg leser straffutmålingsanken trekkes på Facebook og tar hennes beslutning til orientering, samtidig som hun utlover en belønning til de som har tips som medfører at den rette gjerningsmann blir tatt, skriver Bertheussens forsvarer, advokat John Christian Elden, til NTB.

100.000 i dusør

Dusøren hun utlover, er på 100.000 kroner og gjelder tips.

– Dusør utløses også av tilståelse for en eller flere av hendelsene så sant det fører til oppklaring. Det hersker ingen tvil om at mer enn en person er involvert, skriver Bertheussen.

I Oslo tingrett ble Laila Bertheussen dømt til fengsel i ett år og åtte måneder, en dom hun anket på stedet. Dommen omfatter åtte tilfeller av trusler mot sin samboer og daværende justisminister Tor Mikkel Wara (Frp), hans partifelle og regjeringskollega samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde og ektemannen hennes, stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp).

Skyldanken ble nektet fremmet, og det var derfor kun straffeutmålingen som skulle vært behandles 2. og 3. desember.

En 25 år gammel mann fra Skien er dømt til tolv års fengsel for å ha vært medlem i ekstremistgruppa IS og for medvirkning til forsøk på terror.

Den 25 år gamle mannen var tiltalt for tre forsøk på å medvirke til terrorangrep i utlandet via chattegrupper han var administrator for.

I ett tilfelle, der mannen hadde kontakt over nettet med en britisk kvinne, mente retten han medvirket til hennes forsøk på å begå en terrorhandling.

Men Borgarting lagmannsrett kom til at han ikke kunne dømmes for forsøk på medvirkning til terror ved uttalelsene han kom med på nettet i forbindelse med urolighetene i Danmark våren 2019. Uttalelsene omfattes derimot av forbudet mot å oppfordre til terror, ifølge domstolen.

Mannen er også domfelt for å ha deltatt i terrorgruppa IS, samt for å ha delt bombeoppskrifter og propaganda for IS.

Straffen på tolv års fengsel er tilsvarende den mannen fikk i Oslo tingrett.

(NTB)

Som en slags spøk løsnet gutten festemekanismen på forhjulet til klassekameratens sykkel. Det fikk svært alvorlige følger.

Løsning av forhjul på sykkel er angivelig en trend som har versert på TikTok, noe politiet ved flere anledninger har advart mot. Like før barna på den aktuelle skolen skulle ut i høstferie i fjor, bestemte den nå domfelte gutten seg for å gjøre dette mot en jevnaldrende klassekamerat.

Konsekvensen da hjulet så løsnet i nedoverbakken hjem fra skolen, ble at tre tenner løsnet fra kjevebeinet, hvorav én måtte rotfylles. Offeret fikk i tillegg kraftig hjernerystelse, og måtte avslutte reguleringsbehandlingen.

Han måtte også avlyse konfirmasjonen, som skulle holdes den påfølgende helgen, og pådro seg en rekke psykiske plager.

Påtalemyndigheten tiltalte gutten for kroppsskade, og la ned påstand om 75 dager betinget fengsel. Haugaland og Sunnhordland tingrett mener imidlertid forsettet ikke omfattet så alvorlige skader som det faktisk ble, og nedsubsumerer til kroppskrenkelse.

I tillegg har det tatt over ett år å få gjennomført hovedforhandling. Alt i alt mener tingretten at guttens tilståelse av de faktiske forhold, den unge alderen, samt tidsbruken, skal medføre at straffen settes ned fra et normalnivå på 90 dager ubetinget fengsel, til 30 dager betinget.

Han må også betale 30.000 kroner i oppreisning.

En annen klassekamerat, som var tiltalt for psykisk medvirkning til «spøken», ble frikjent.

Høyesterett har forkastet Telenors anke. Teleselskapet må betale et gebyr på 788 millioner kroner for misbruk av dominerende stilling.

Bakgrunnen for saken er en prismodell Telenor hadde i en grossistavtale med Network Norway i perioden 2010–2014.

Høyesteretts beslutning ble kjent fredag og omtalt av NRK , men mandag bekrefter Konkurransetilsynet at Telenor-saken er avsluttet.

– Når nå Konkurransetilsynets vedtak er rettskraftig, sender dette et viktig signal til Telenor og andre bedrifter som har en dominerende stilling. De har et særlig ansvar for å ikke opptre på en måte som svekker konkurransen, sier konkurransedirektør Lars Sørgard i en pressemelding.

Etter at Konkurransetilsynet ga Telenor gebyret i 2018, har saken vært oppe for Konkurranseklagenemnda og Gulating lagmannsrett, før den ble anket til Høyesterett – som 26. november avviste anken.

Gebyret på 788 millioner kroner er det høyeste tilsynet har gitt noensinne.

Kjempekontraktene med Statens Vegvesen er tildelt en rekke gamle travere – og én nykommer.

Statens Vegvesen lyste i sommer ut innkjøp av juridiske tjenester for nesten 50 millioner kroner over fire år. Områdene var

• Offentlige anskaffelser, estimert til 22 millioner kroner.
• IKT/IT-anskaffelser og personvern (GDPR), estimert til 18 millioner.
• Veg- og vegtrafikkområdet, estimert til 6 millioner kroner.
• Statsansatterett, estimert til 2,5 millioner. .

Sju leverandører leverte tilbud. Statens Vegvesen har nå inngått avtale med Føyen, Grette og Haavind på kontrakten om offentlige anskaffelser. IKT og GDPR-kontrakten er tildelt Føyen, Simonsen Vogt Wiig og Vaar Advokat AS. Den tredje delkontrakten, vedrørende «Vei- og vegtrafikkområdet», er tildelt Vaar Advokat AS alene, mens arbeidsrettskontrakten er tildelt SBDL.

Nykommeren i dette selskapet, Vaar Advokat AS, ble stiftet så sent som i fjor, av Thor Beke og Marianne H. Dragsten.

Omsorgsselskapet Stendis anke over dommen der 22 omsorgsarbeidere fikk tilkjent over 24 millioner kroner i etterbetaling, blir ikke fremmet.

Dermed blir det millionerstatning på omsorgsarbeiderne, skriver VG.

– Det var veldig deilig å knuse dem på denne måten, sier Oskar Wilhelmsen, som er blant dem som gikk til sak mot Stendi (tidligere Aleris) for ulovlige arbeidsforhold, til avisen.

Lagmannsretten ga 22 omsorgsarbeidere i Stendi medhold i at de hele tiden har vært arbeidstakere, til tross for at de har blitt behandlet som oppdragstakere eller selvstendig næringsdrivende.

Stendi ble videre dømt til å betale omsorgsarbeiderne om lag 24,1 millioner kroner pluss betydelige forsinkelsesrenter og til å betale sakskostnader på rundt 17,5 millioner kroner.

(©NTB)

Førstestatsadvokat Harald Lavik Grønlien ble 67 år gammel.

Grønlien var leder for Rogaland statsadvokatembeter fra 1995 og fram til sin død, skriver Stavanger Aftenblad. Han sovnet stille inn på Stavanger universitetssjukehus forrige lørdag, etter lang tids sykdom.

Konstituert førstestatsadvokat Asbjørn Eritsland sier til avisen at Norge har mistet en meget dyktig jurist.

– Grønlien var en fremragende foredragsholder og en fremragende prosedyreholder. I 2010 hadde jeg gleden av å høre ham i Høyesterett. Han eide rommet. Jeg og resten av statsadvokatembetet hadde også gleden av å være med ham på tur til Haag og til Krakow. Da var han i sitt ess. Da Grønlien var på reise, var han på hjemmebane, sier Eritsland til Aftenbladet.

(©NTB)

På grunn av smittesituasjonen gjeninnfører Oslo tingrett det midlertidige unntaket for advokater og aktorer i sikkerhetskontrollen.

Det skriver seksjonsleder Irene Ramm ved Oslo tingrett i en epost til aktørene.

Tingretten går dermed tilbake til den ordningen slik den var fra i fjor vår og frem til for fire uker siden. Da ble det delt ut adgangskort til advokater, slik at de kunne bruke slusene i inngangspartiet i stedet for å gå gjennom sikkerhetskontrollen.

De som allerede har et adgangskort fra forrige unntaksperiode kan fortsette å bruke dette, med mindre det er gått ut på dato, skriver tingretten.

Moss må betale 600.000 kroner i foretaksstraff, etter at kommunen i fjor flathugget 500 trær i Vardåsen naturreservat.

Kommunens beslutning om å hugge trær ble fattet etter at grunneieren var bekymret for at det skulle falle trær i veien, og i vannet ved siden av. Av forskjellige grunner endte det med at et område på 4,6 dekar ble hugget mer eller mindre helt ned.

Påtalemyndigheten tok ut tiltale for brudd på naturmangfoldsloven, ettersom det ikke var søkt om dispensasjon til å hugge trær i området, som ligger langs Botnertjern i Vardåsen naturreservat.

«Ved den konkrete utmålingen i vår sak viser retten til omfanget av hogsten som er utført i et naturreservat og i kantsonen mot Botnertjernet. Det er opplyst at det vil kunne ta 60-80 år før området igjen har de kvaliteter som det hadde før hogsten. Verneformålet for Vardåsen naturreservat er etter rettens syn tilsidesatt på en slik måte at det er nødvendig med en streng reaksjon», skriver Søndre Østfold tingrett, og tar påtalemyndighetens påstand om 600.000 kroner i foretaksstraff til følge.

Spørsmålet var hva som skal til får å få trygd etter særreglene for unge uføre, som gir en høyere beregning enn de vanlige reglene.

Ved varig uførhet beregnes utbetalingen blant annet med utgangspunkt i det foregående lønnsnivået. De som blir ufør i ung alder har imidlertid ofte ingen inntekt å vise til, og særregler gir derfor disse krav på en høyere trygd enn de ville fått etter normal beregning.

Dette forutsetter imidlertid at uførheten skyldes «alvorlig sykdom»

Saken Høyesterett nå har avgjort, gjaldt en kvinne som hadde irritabel tarm, angst, moderat depresjon, tretthetssyndrom, matintoleranse og astma. Borgarting lagmannsrett mente dette oppfylte kravet til alvorlig sykdom, og la stor vekt på kvinnens lave fungeringsnivå i dagliglivet.

Høyesterett mener imidlertid at fungeringsnivået ikke skal være et selvstendig moment, ettersom det var et uttalt mål fra lovgiver å utelukke yngre personer med mer diffuse og sammensatte problemer fra unntaksregelen om forhøyet sats.

Høyesterett mener kvinnens problemer dreier seg om lettere grader av sykdommer «som er relativt vanlige i befolkningen, og som mange vil kunne leve med eller ved hjelp få kontroll på uten at deltakelsen i yrkeslivet rammes vesentlig.»

Staten blir etter dette frifunnet.

I tillegg ble Norge frikjent i en tredje sak. Også disse sakene ble avgjort med forenklet behandlet i komité, fordi de gjelder spørsmål EMD allerede har avklart.

Dermed er Norge nå felt for krenkelse av menneskerettskonvensjonen i totalt 13 saker. Fortsatt ligger flere titalls klager til behandling.

Den ene av de to sakene som nå er avgjort, dreide seg om omsorgsovertakelse og samværsbegrensninger. Det ble ikke konstatert krenkelse av artikkel 8 i spørsmålet om selve omsorgsovertakelsen, men som i tidligere saker mener EMD at et samvær så sjeldent som to timer, tre ganger i året var for lavt til å understøtte gjenforeningsmålet.

Den andre saken omhandlet tvangsadopsjon og fratakelse av foreldreansvar. Også her konstaterer EMD at samværet forut for adopsjonen var så sjelden at klageren ikke var blitt gitt noen reell mulighet til å utvikle bånd til barnet.

– Norge har generelt gode og grundige prosesser sammenliknet med mange andre stater, men sakene for EMD viser også noen systemiske svakheter som vi har påpekt i vår rapport, blant annet knyttet til manglende innhenting av oppdaterte sakkyndigvurderinger, og vektlegging av generelle betraktninger om adopsjon i større grad enn individuelle vurderinger. Denne saken viser også dette. For oss er det innlysende at et så inngripende vedtak som fratakelse av foreldreansvar og adopsjon bør rammes inn av sterke rettssikkerhetsgarantier og grundige vurderinger, og her er det fortsatt en vei å gå. Begge sakene viser etter vårt syn at behovet for konkrete og individuelle vurderinger må være fremste fokus for rettsanvenderne i barnevernssaker i tiden fremover, sier seniorrådgiver Kirsten Kolstad Kvalø ved Norges institusjon for menneskerettigheter.

Den tredje saken ble avvist som åpenbart grunnløs. Den gjaldt opprettholdelse av en omsorgsovertakelse, og EMD skriver at «Court finds that the application discloses no appearance of a violation of Article 8 of the Convention».

Deler av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen strider mot den polske grunnloven, slår den polske forfatningsdomstolen fast.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har kritisert rettsreformen i Polen, men har ikke juridisk grunnlag for å gjøre dette, heter det i onsdagens kjennelse fra landets forfatningsdomstol.

Domstolen viser blant annet til artikkel 6 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), et dokument som er undertegnet av 47 land, blant dem Polen. Denne artikkelen slår fast at «alle har i rimelig tid rett til en rettferdig og offentlig høring av et uavhengig og upartisk tribunal etablert ved lov».

Ifølge den polske forfatningsdomstolen kan dette ikke forstås som om EMD har rett til å vurdere polske dommeres uavhengighet.

Strasbourg-baserte EMD har som oppgave å holde oppsyn med at menneskerettighetskonvensjonen blir fulgt. Domstolens avgjørelser er rettslig bindende, men de siste årene har det vært tiltakende bekymring for at enkelte land ikke følger opp, særlig Tyrkia.

Polen har i lengre tid ligget i strid med EU som følge av rettsreformen, der det nasjonalkonservative regjeringspartiet PiS anklages for å utnevne alt annet enn uavhengige dommere.

Den polske regjeringen sier rettsreformen trengs for å rydde opp i korrupsjon blant dommere og har gjentatte ganger avvist det de kaller «innblanding» fra institusjoner i Brussel og Strasbourg.

EU-kommisjonen klaget Polen inn for EU-domstolen, som i juli i år slo fast at reformen bryter EU-retten fordi den ikke sikrer upartiskhet og uavhengighet for dommere.

EU-domstolen har også bedt Polen avvikle en omstridt ordning for å føre disiplinærsaker mot dommere.

(©NTB)

En slovakisk ordfører er kjent skyldig i misbruk av EU-penger. Dette er den første domfellelsen på bakgrunn av etterforskning fra EUs påtalemyndighet.

Den tidligere ordføreren i byen Prosacov i Slovakia har erkjent straffskyld for å ha forfalsket dokumenter for å få bevilget støtte fra EU.

Det dreier seg om et beløp på over 93.000 euro, tilsvarende over 929.700 kroner. Ordføreren ble dømt til tre års betinget fengsel og har fått forbud mot å stille til valg i fem år.

EU-påtalemyndigheten, kjent under forkortelsen Eppo, holder til i Luxembourg og ledes av rumenske Laura Codruta Kovesi. Eppo etterforsker og fører for retten saker om korrupsjon eller misbruk av EU-midler.

(©NTB)

Etter at to NRK-journalister ble fengslet i Qatar der de dekket forberedelsene til fotball-VM, ber Guri Melby (V) utenriksministeren kalle Qatars ambassadør inn på teppet.

Regjeringen må redegjøre for hvordan Norge skal forholde seg til idrettsarrangementer i land med menneskerettighetsbrudd, krever Melby.

Hun mener også at utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) bør kalle den qatarske ambassadøren inn på teppet for å redegjøre.

Venstre har tidligere tatt til orde for diplomatisk boikott av fotball-VM og OL i Kina.

Melby mener det er urovekkende at de to norske journalistene Halvor Ekeland og Lokman Ghorbani satt fengslet i over 30 timer i Qatar i forbindelse med en reportasjereise.

– Dette har regjeringen valgt å overse, og ikke fulgt opp. Derfor vil jeg og Venstre be regjeringen om en redegjørelse i Stortinget for å få drøftet hvordan Norge som land skal forholde seg til store idrettsarrangement der det også er grove menneskerettsbrudd, skriver Venstre-lederen i en uttalelse til NTB.

(©NTB)