I forslaget som på tiden er på høring fra Finansdepartementet, vises det blant annet til en dom Borgarting lagmannsrett avsa i 2016. Her var et selskap blitt ilagt over 20 millioner kroner i tilleggsskatt, men saksbehandlingen frem til rettskraftig dom tok nesten ni år.

Dette var et klart brudd på menneskerettskonvensjonen, konkluderte lagmannsretten. Selskapet var representert av Bettina Banoun fra Wiersholm.

bettina banoun.JPG
Bettina Banoun, Wiersholm.

Gjeldende praksis har vært at EMK-brudd av denne typen kompenseres med redusert sats på tilleggsskatten. Ettersom det i Borgarting-tilfellet var snakk om en gedigen tilleggsskatt, ble dermed også kompensasjonen omfangsrik. Under henvisning til denne konkrete saken skriver Finansdepartementet:

«I de senere år har det vært enkelte saker der satsreduksjonen har medført en betydelig økonomisk kompensasjon for relativt lite alvorlige brudd på kravet om avgjørelse innen rimelig tid. Satsreduksjonen kan utgjøre flere millioner kroner. Slike utslag er uheldige da de ikke står i forhold til lengden på overtredelsen, betydningen av bruddet for den skattepliktige eller nivået på erstatning for ikke-økonomisk tap i samfunnet ellers.»

Annonse

Handelsbanken søker advokat for arbeid med større og komplekse finansieringer

Uforholdsmessig

Motsatsen er saker der tilleggsskatten er veldig liten, mens EMK-bruddet er stort. I disse tilfellene kan dagens ordning i teorien føre til en uforholdsmessig liten kompensasjon. For å reparere dette foreslår departementet å gjøre om hele ordningen, slik at man løsriver erstatningsbeløpet fra størrelsen på tilleggsskatten.

«Etter departementets oppfatning er det behov for å endre gjeldende utmålingspraksis slik at det i større grad tas hensyn til den økonomiske verdien av kompensasjonen og nivået som EMD har lagt til grunn i sin praksis etter EMK artikkel 41. EMD har lagt til grunn at domstolens utmålingspraksis etter EMK artikkel 41 er retningsgivende for hvilket beløp som anses tilstrekkelig for at en krenkelse av retten til rettergang innen rimelig tid skal anses som reparert av nasjonale domstoler, jf. Scordino No. 1 (36813/97) avsnitt 189 og 214. Forholdet til praksisen fra EMD har så vidt kjent verken vært vurdert av norske domstoler eller av skattemyndighetene etter Høyesteretts avgjørelse i Bøhlerdommen.»

Den nevnte EMD-avgjørelsen er en storkammerdom fra 2006, der oppreisningen for treg saksbehandling endte på noen få tusen euro per klager. Altså et helt annet landskap enn millionene fra 2016-dommen.

Vil motregne

Finansdepartementet foreslår videre at man skal utmåle oppreisningen samtidig som man utmåler tilleggsskatten, og deretter motregne. Om oppreisningen skulle vise seg å bli større enn tilleggsskatten, skal mellomlegget ikke utbetales, heter det i høringsnotatet:

«Departementet foreslår at kompensasjon for brudd på EMK artikkel 6 nr. 1 tilkjennes samtidig som tilleggsskatt blir fastsatt. Det foreslås videre at kompensasjon gis gjennom reduksjon av ilagt tilleggsskatt og ikke kan overstige denne. (...) Dersom kompensasjonen overstiger ilagt tilleggsskatt, blir den skattepliktige ikke lenger ilagt noen sanksjon. Det er ikke kjent praksis fra EMD som tilsier at den skattepliktige i slike tilfeller skal ha krav på kompensasjon utover bortfall av sanksjonen.

Videre foreslås det at kompensasjon for konvensjonsbrudd også skal gis i saker hvor det har tatt urimelig lang tid før sak om tilleggsskatt blir frafalt eller henlagt. Belastningen med å ha vært varslet om ileggelse av tilleggsskatt fremstår nærmest tilsvarende som der dette blir ilagt. Det er derfor rimelig å likestille tilfellene. Når sak om tilleggsskatt frafalles eller henlegges, er det ingen tilleggsskatt å trekke kompensasjonen fra i. For slike tilfeller foreslås det at kompensasjonen blir utbetalt.»

Annonse

Foretaksadvokat

– Ganske utrolig

Bettina Banoun, som altså hadde Borgarting-saken som Finansdepartementet viser til, omtaler forslaget som besynderlig. Hun peker på at både Sivilombudet og Riksrevisjonen har rettet skarp kritikk mot den lange saksbehandlingstiden i Skatteetaten. Så sent som like før jul omtalte Sivilombudet situasjonen som «svært kritikkverdig».

Banoun etterlyser dessuten en forholdsmessighetsvurdering også av selve systemet for tilleggsskatt, ikke bare av hvor mye staten skal betale for EMK-brudd.

– Vi har eksempler på at en ren revisorfeil som ikke ville ha hatt noen som helst betydning for skattyters skatt, er blitt ilagt 30 millioner i tilleggsskatt. Vi har bedt om at det gjøres en forholdsmessighetsvurdering mellom overtredelse og sanksjon. Dette har lovgiver ikke ønsket å ta tak i. Det er synd at det ikke tas tak i disse alvorlige forholdene, og at lovgiver i stedet foreslår lovgivning som skal gjøre det billigere for staten å fortsette med menneskerettighetsbrudd, sier Banoun.

EY - Hanne Kristin Skaarberg Holen_4899.jpg
Hanne Skaarberg Holen, EY.

Hun får støtte fra skattespesialist Hanne Skaarberg Holen i EY, som også fremhever kritikken fra Sivilombudet.

– I denne konteksten er forslaget ganske utrolig! Heller enn å rydde opp i EMK-brudd prioriterer departementet å utarbeide forslag om å begrense erstatningen til de som rammes, sier Holen.

Hun kaller det «ganske absurd» å utforme retningslinjer av denne typen.

– Staten bør ikke systematisk bryte retten til avgjørelse innen rimelig tid, og burde heller bevilge tilstrekkelige midler til klagesaksbehandling innen rimelig tid. De sakene som ikke kan avgjøres innen rimelig tid med de ressurser staten har tilgjengelig, bør ikke tas opp til endring, sier Holen.

Hele høringsnotatet finner du her. Høringsfristen går ut i neste uke.