Saken Høyesterett nå har avgjort, gjelder en kvinne som ble ekskludert fra Jehovas Vitner grunnet seksuell umoral. Hun har i ettertid anført at den aktuelle seksuelle omgangen var et overgrep, og at den derfor ikke oppfyller det som ifølge Jehovas Vitners «eldstebok» utgjør «porneia». Porneia skal være et bibelsk begrep for umoralsk bruk av kjønnsorganene.
Kvinnen vant med to mot én stemme frem i lagmannsretten, som kom til at eksklusjonsvedtaket var ugyldig. Mindretallet mente ugyldighetsinnsigelsene ville «bero på religiøse vurderinger som domstolene – etter mindretallets syn – ikke kan overprøve».
Dette er Høyesterett enig i, selv om retten også konstaterer at det «for de fleste være støtende at hun på det grunnlag at hun anses å ha begått "porneia", i praksis avskjæres kontakt med sin nærmeste familie».
– Viktig klargjøring
Prosessfullmektig for Jehovas Vitner har vært René Stub-Christiansen, med Anders Ryssdal fra Glittertind som rettslig medhjelper
– Saken reiste for første gang en viktig prinsipiell problemstilling knyttet til retten til religionsutøvelse i Grunnloven og EMK. Vi hadde ingen andre norske høyesterettsdommer om selve kjernen i dette temaet – nemlig om et trossamfunn selv kan bestemme hvem som skal være medlemmer. Høyesterett fastslår i første del av dommen helt generelt at domstolene ikke kan overprøve trossamfunnets religiøse vurderinger om dette. Høyesterett legger seg her på samme linje som EMD, og det er en viktig klargjøring, sier Ryssdal.
Førstvoterende skriver at det faktum som forelå for de interne organene i Jehovas Vitner, var at kvinnen ikke anså seg for å være utsatt for et seksuelt overgrep. Denne anførselen kom først senere. Og videre:
«Slik jeg ser det, må konklusjonen om at hun hadde begått «porneia», da være bygd på en samlet vurdering av hennes handlemåte – før hun sovnet og etter at hun våknet. Som jeg har fremhevet, kan domstolene ikke prøve vurderingen av om en bestemt handlemåte utgjør «porneia». Ut fra det jeg har påpekt, er det ikke grunnlag for å konstatere at vedtaket bygde på et uriktig faktum.»
Ingen sakskostnader
Høyesterett konstaterer samtidig at domstolene alltid kan prøve om grunnleggende krav til forsvarlig saksbehandling er oppfylt, også i private foreninger, blant annet når det gjelder krav om forsvarlig opplysning av saken og kontradiksjon. Domstolene kan også prøve om et vedtak bygger på et «vesentlig uriktig faktum», skriver Høyesterett, noe retten altså mener ikke var tilfelle i denne saken.
Sakskostnader tilkjennes ikke. Kvinnen sto i sin tid frem og fortalte sin historie i Brennpunkt-serien «Guds utvalgte» på NRK.
Det finnes i dag ingen lov som regulerer vedtak i foreningslivet direkte, men regjeringen Solberg iverksatte i 2020 et arbeid med å få laget utkast til en slik lov. Forslaget som kom i fjor sommer, møtte imidlertid kritikk fra frivillige organisasjoner for å være for komplisert, og er så langt ikke fulgt opp av regjeringen Støre.
Dommen fra Høyesterett finner du her.
