Klagerne i saken Advokatnemnda nå har avgjort, hyret i sin tid inn advokaten for å håndtere en skattesak. Klagerne er et ektepar, som etter en kontroll fra Skatteetaten var blitt ilagt skjerpet tilleggsskatt for manglende innrapportering av omsetning i deres felles selskap.
Ekteparet hyret advokaten for å angripe vedtaket fra Skatteklagenemnda, en prosess som endte med tap i både tingretten og en etter hvert trukket til lagmannsretten. I etterkant har ekteparet krevd nesten en million kroner tilbakebetalt fra advokaten, som driver egen praksis, under henvisning til misnøye med hennes arbeid.
Får kritikk
At alt ikke var hundre prosent på stell i bistanden, ble antydet allerede da skattesaken ble tapt i tingretten i 2022. Advokaten leverte da en salæroppgave på 826.000 kroner, fordelt på 329 timer á 2500 kroner. Tingretten skrev:
«Saksøker har gjennom sin prosessfullmektig sendt inn et stort antall prosesskriv og fremlagt en stor mengde dokumentbevis. En del av dette fremstår som vidløftiggjøring fra saksøkers side.»
Ekteparet klaget salærstørrelsen inn til Disiplinærnemnden, som det het den gangen, men fikk klagen avvist som for sent fremsatt. Siden har ekteparet klaget inn advokaten nok en gang, men nå med hovedfokus på arbeid gjort etter tingrettens behandling i 2022. Og denne gangen får de saken behandlet, om enn ikke like langt som de selv ønsket.
Ekteparet krevde nemlig 930.000 kroner tilbakebetalt, men nemnda mener mye av dette er endelig avgjort ved nemndas forrige avgjørelse. Det som gjenstår er kostnader pådratt i forbindelse med anken til lagmannsretten, og her får klientene sympati fra nemndsmedlemmene.
– Uprofesjonell
Advokaten skrev i sitt tilsvar at hun erkjenner å ha hatt begrenset generell prosesserfaring. Samtidig viste hun til at timeprisen bare var rundt 2000 kroner pluss mva, og at en «erfaren prosedyreadvokat ville formodentlig ha tatt det dobbelte», uten nødvendigvis å oppnå mer.
Advokatnemnda lar seg ikke overbevise, og svarer:
«Advokatnemnda vurderer videre at kvaliteten på advokatens bistand og fraværet av en detaljert prosessrisikovurdering taler for at salæret må reduseres. Det er på det rene at advokaten må gis et vidt skjønnsrom ved valg av strategi og innfallsvinkel i en sak. I dette tilfellet foreligger det likevel klare indikasjoner på at advokaten ikke har utøvd et forsvarlig skjønn. Dette underbygges både av resultatet i tingretten og av at store deler av anken til lagmannsretten ble nektet fremmet. Det vises i den forbindelse til at både tingretten og lagmannsretten bemerket at advokatens prosesshåndtering var lite skjønnsom. Anken til lagmannsretten bærer dessuten preg av å være muntlig og uprofesjonell og holder ikke den grunnleggende standarden som må kunne forventes av en advokat.
Sett i sammenheng med de ovennevnte momentene har nemnda kommet til at salæret pådratt etter tingrettens dom ikke står i rimelig forhold til oppdraget og det arbeidet advokaten har utført.»
Resultatet blir at advokaten får beholde salæret fra tingrettsbehandlingen, men at hun må betale tilbake 384.000 av de 534.000 kronene som er pådratt siden den gang. I tillegg pålegges hun å betale advokatkostnadene eks-klientene har pådratt seg i forbindelse med klagesaken i Disiplinærnemnda, med drøyt 80.000 kroner. Samlet må hun altså betale 465.000 kroner.
Rett24 retter: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at den underliggende saken ble tapt både i tingretten og lagmannsretten. Det riktige er at anken ble trukket før lagmannsretten fikk behandlet den.
