Foreløpig er det kun noen få domstoler som i et prøveprosjekt har hatt rettssaler med utstyr til opptak av lyd og bilde, men tanken er at dette nå skal rulles ut til alle landets domstoler.
Et spørsmål som har dukket opp i prøveperioden er hvordan man rent praktisk skal gjennomføre opptakene. En av erfaringene har vært at dommeren ikke helt sjelden glemmer å slå opptaket på når retten settes, typisk etter en pause. For å redusere muligheten for feil, har Domstoladministrasjonen landet på at man i stedet skal operere med såkalte «bruttoopptak».
Det vil i praksis si at opptaket startes når rettsmøtet starter, og går uavbrutt til dagen er over.
Frykter for taushetsplikten
Tanken på at det skal gjøres lydopptak av alt som skjer i pausene faller imidlertid ikke i god jord hos alle advokater. Blant disse er Ole Kristian Rigland fra Regjeringsadvokaten, som denne uken deltok i en paneldebatt på Borgarting lagmannsretts aktørkonferanse.
– Jeg er veldig skeptisk til dette. Jeg er også usikker på om de har hjemmel til det, rett og slett. Tvisteloven sier det kan tas opptak av rettsmøter, men jeg tror ikke det inkluderer pausene, sier Rigland.
– Hva er problemet, mener du?
– Jeg mener det er en kjemperisiko for at aktørene glemmer at det gjennomføres et opptak i pausene. Dette er etter mitt syn en mye større risiko enn at dommeren glemmer å skru på opptaket. Man risikerer da å få opptak av opplysninger som er undergitt straffesanksjonert taushetsplikt, om klienten henvender seg til prosessfullmektigen med sensitiv informasjon. Det er utrolig mange eksempler på hvordan dette kan gå galt, og vi har allerede sett tilfeller der fortrolige samtaler er blitt strømmet, sier Rigland.
Han peker på at disse opptakene etter planen raskt skal gjøres tilgjengelig for partene.
– Det høres ut som det ikke skal være noen kontroll av opptakene før det sendes til partene. Et bruttoopptak må etter mitt syn vaskes før det sendes ut, og da får man en kjempejobb, sier Rigland.
Mangler stillesoner
Han får følge av Mette Yvonne Larsen fra Forsvarergruppen, som ikke er overbevist om at tiltalte alltid vil klare å ta hensyn til at det går et opptak i pausene.
– Rettssalene er for det første en arbeidsplass for advokatene, og ofte er det ikke noe advokatrom tilgjengelig. Om jeg trenger å ringe en annen klient i lønsjen må jeg i så fall ut av salen. I en sak med flere aktører kan advokatene dessuten ha behov diskutere et tema, og det skal jo ikke inn i et lydopptak, sier Larsen.
Hun mener det ofte ikke vil være tilgjengelige stillesoner der hun kan snakke med klientene på tomannshånd, og ser for seg situasjoner der både tiltalte og fornærmede kan ha utbrudd i pausene som ikke bør tas opp.
– Så at dette skal tas opp fra morgen til kveld ser jeg på som et stort problem. Partenes rettssikkerhet og advokatenes arbeidsvilkår må veie tungt i dette, så jeg håper dette temaet vil blitt løftet til en større diskusjon, sier Larsen.
Rød lampe på dommerbordet
– Vi har valgt en løsning hvor opptaket går kontinuerlig for å sikre at vi har opptak fra hele saken. Når vi innfører opptak i retten, må vi være sikre på at hele saken blir dokumentert med opptak. Denne løsningen sikrer nettopp det.
Det sier IT-direktør Olav Isak Sjøflot i Domstoladministrasjonen. Han trekker frem at hensikten med opptaket er å styrke rettssikkerheten, og mener det viktigste da er å garantere opptak av alt som skjer i retten.
– Det vil være svært tydelig at det foretas opptak, med merking i salen og rød lampe på dommerbordet som viser at opptak foregår. Jeg vil også minne om at det er full anledning til konfidensielle avklaringer før og etter rettsmøtene, samt i pauser utenfor videoovervåket område, sier Sjøflot.
