Årsaken til at advokatene Dag Robertsen og Stig Lunde ble engasjert, var et angivelig «kupp» i organisasjonen Moss Islamik Senter. Foreningen var i 2023 preget av en maktkamp mellom ulike fraksjoner, og i en ekstraordinær generalforsamling ble det opprinnelige styret avsatt og erstattet.
Det er uenighet om det opprinnelige styret i det hele tatt var informert om at dette skjedde.
Umiddelbart etter «kuppet» gjorde de avsatte styremedlemmene to ting: De hyret Lunde Robertsen til å bestride vedtaket fra generalforsamlingen, og de overførte hele foreningens kassabeholdning på 3,7 millioner kroner til advokatfirmaets klientkonto. I oppdragsavtalen ble det avtalt at salæret skulle dekkes av pengene på klientkontoen.
Tapte slaget
Striden mellom grupperingene i foreningen endte i rettssak om hvem som egentlig var det legitime styret i foreningen. Denne saken tapte det opprinnelige styret. For arbeidet med denne saken fakturerte Lunde Robertsen drøyt 700.000 kroner. I samsvar med oppdragsavtalen ble summen trukket fra de 3,7 millionene som var overført til klientkontoen.
Det nye styret i foreningen protesterte mot at foreningens midler skulle brukes til å dekke de avsatte styremedlemmenes advokatregninger. De klaget Lunde og Robertsen inn for Advokatnemnda, som i fjor høst konkluderte med at advokatene hadde brutt RGA da de motregnet det avsatte styrets salær i foreningens penger.
Nemnda påla advokatene å betale hele summen tilbake, og dette vedtaket har advokatene Stig Lunde og Dag Robertsen brakt inn for tingretten. Overfor tingretten anførte advokatene blant annet at de gjorde en god og forsvarlig vurdering av hvem som var deres klient, og at det vil være kvalifisert urimelig om de da ikke skal kunne motta salær for det utførte arbeidet.
– Var synbart for advokatene
Tingretten er ikke enig, og skriver:
«På tidspunktet da oppdragsavtalen ble inngått var (advokatene) kjent med at det nye styret var registrert i Enhetsregisteret – og dermed legitimert utad til å representere foreningen. Saksøkerne må også ha vært klar over at det var intern uro i foreningen og at ulike fraksjoner kjempet om makten. I en slik situasjon var det synbart for advokatene at det innebar en risiko for at de ikke representerte foreningen som sådan, men kun styremedlemmene i det opprinnelige styret. Saksøkerne kunne ha tatt grep for å sikre finansieringen i tilfelle det skulle vise seg at det opprinnelige styret ikke lenger representerte foreningen – slik utfallet ble i denne saken.
Saksøkerne har også anført at det er kvalifisert urimelig at de holdes personlig ansvarlig for å tilbakebetale midler som er mottatt av advokatfirmaet. Retten kan ikke se at dette medfører at beslutningen er kvalifisert urimelig. Lovens normalordning er at tilbakebetalingsplikten legges på advokaten personlig dersom salæret er satt for høyt. Dette reflekterer bare at advokater som profesjon har et større personlig ansvar enn andre yrkesgrupper.»
– Vanskelig å forsvare seg
Overfor Rett24 peker advokatene på at foreninger i praksis vanskelig kan forsvare seg mot kupp eller ugyldige styrevalg dersom de må bære kostnadsrisikoen personlig.
– Retten legger med andre ord ikke til grunn at en gruppe som hevder å være det riktige styret, kan finansiere konflikten med foreningens egne midler dersom det senere viser seg at gruppen ikke hadde representasjonsrett. I så fall er det gruppen selv som har tatt prosessrisikoen, skriver Stig Lunde i en redegjørelse.
Han opplyser at de ennå ikke har tatt stilling til om dommen skal ankes.
Tingretten mener altså, som Advokatnemnda, at advokatene kun representerte enkeltpersoner i det opprinnelige styret, i foreningen som sådan. Skulle dommen bli stående, må advokatene altså eventuelt gå etter disse for å inndrive salæret – til tross for at oppdragsavtalen er inngått med foreningen.
– Det er en dialog vi i så fall må ta med dem, sier Lunde.
